Advokater slår alarm: – Barnevernet tar for mange barn fra foreldrene

Barnevernsadvokater vil ha debatt om omsorg

– Barnevernets krav til foreldres omsorgsevne er blitt så strenge at altfor mange barn blir skilt fra foreldre og søsken, mener advokatene Thea W. Totland, Trude Trønnes og Fridtjof P. Gundersen ved advokatkontoret Totland.

Barnevernet i Norge blir sterkt kritisert i mange land og det hevdes at den norske staten stjeler barn. I en kronikk i VG på mandag skrev tre advokatene:

– Ved vårt kontor arbeider vi daglig med barnevernssaker. Vi ser mye godt barnevern, noe som er veldig viktig. Men nok av det dårlige til at vi forstår hva land som Litauen, Tsjekkia, Polen snakker om. Den kritikken som rettes mot norsk barnevern knyttes til spørsmålet om hva som er god nok omsorg. Og hva er egentlig god nok omsorg? Vi etterlyser en debatt rundt systemet vi har i dag, sier advokat Thea Totland.

Splittet tvillinger

Trude Trønnes som er advokatfullmektig på advokatkontoret Totland, har nylig fått dom i en barnevernssak der begge foreldrene er etnisk norske. Barnevernets sakkyndige konkluderte helt annerledes enn blant andre barnehageansatte og en psykiatrisk sykepleier med lang og tett kontakt med familien. Det har resultert i at et tvillingpar på tre år er plassert i hvert sitt fosterhjem, adskilt for første gang i livet.

– Dette foreldreparet blir beskrevet som kjærlige og omsorgsfulle av fagfolk og hjelpeapparat som de kjenner og har tillit til. De uttalte også i retten at barna utviklet seg normalt i sin egen takt. Men i møtet med barnevernet fungerer foreldrene dårlig. De opptrer som famlende og usikre når de vet at de vurderes som foreldre og i forhold til mulig omsorgsovertagelse. I retten strevde de med å gjøre rede for sin omsorgsevne, for noen er det tilnærmet umulig å gjøre egen omsorg om til teori. De har en svært ressurssterk familie som har vært der hele tiden, et nært familiemedlem med tung barnefaglig kompetanse er villig til å være fostermor. Det ble ikke vurdert. I stedet ble tvillingene splittet i hvert sitt hjem, sier advokatfullmektig Trude Trønnes.

Høye krav

De tre advokatene mener barnevernets krav påvirkes av de høye standardene som kreves i verdens beste land. Det forventes høy måloppnåelse på skolen, i arbeidslivet og sosialt på fritiden. Kravet til omsorgsevne speiler kravene i samfunnet og mange strever med å leve opp til dem.

– Vi mener dette spesielt rammer helt vanlige folk, folk fra lavere samfunnslag og innvandrere. Jeg har for eksempel hatt en sak der barnevernleder mente at mor manglet evne til å «speile» barnet. Hun klarte ikke å sette ord på begreper rundt barnets følelser, de ordene hadde hun ikke. At du ikke klarer å gjøre omsorg til teori, betyr ikke at du ikke har empati, sier advokat Gundersen.

Han og kollegaene sier de opplever at flere og flere barnevernssaker ikke kommer den tradisjonelle veien, fra familier der barn vokser opp med vold, rus og psykiatri. I stedet mener de det kommer stadig flere saker der det ikke handler om åpenbar omsorgssvikt, men at omsorgsevnen vurderes ut fra skjønn og ut fra krav mange ikke klarer å oppfylle.

– Det behøver ikke å bety at de foreldrene ikke er gode nok omsorgspersoner. I mange tilfeller mener jeg det er bedre for barnet å bo hjemme med omsorg som kanskje ikke er perfekt og heller motta hjelpetiltak fra det offentlige. Det er jo ikke sånn at det er helt ukomplisert å være fosterbarn heller. Det er vanlig at barn som blir plassert flyttes rundt i flere fosterhjem/institusjoner før barndommen er over, sier Totland.

Advokat Fridtjof P. Gundersen mener det er skjedd en klar dreining i retning av at barnevernet og sakkyndige psykologer foretar en svært kritisk vurdering av foreldrenes følelsesmessige omsorg.

– Vurderingene bygger på uklare og utilgjengelige kriterier, er svært skjønnsmessige, og lar seg i praksis sjelden overprøve av en dommer. Derfor er vurderingene ofte endelige. Dette problemet er det samme i forhold til norske og utenlandske familier; forskjellen er at utlendingene reagerer. De opplever med rette BUFDRIs henvisning til rettssikkerhet og domstolprøving som tomme honnørord som kamuflerer virkeligheten, sier  advokat Gundersen.

Kan gjøre feil

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (BUFDIR) sine ferskeste tall viser at det i 2012 var barneverntiltak for 6.9 pr 1000 norske barn. For russiske barn i Norge var det 8,6 tiltak pr 1000 barn og for polsk-ættede barn i Norge 2,1 tiltak per 1000 barn.

– Som alle andre offentlige myndighetsutøvere i Norge, kan barnevernet gjøre feil. Barnevernet kan gripe inn for tidlig og på feil måte, og barnevernet kan gripe inn for sent. Begge deler kan være skadelig for barna og familiene som blir berørt. Det påligger derfor barnevernet et særlig ansvar å opptre klokt og ydmykt i sitt arbeid. Målet er å komme tidlig inn med riktig hjelp som er tilpasset barnet og familiens behov, kultur og foreldreferdigheter, sier avdelingsdirektør Hege H. Malterud i BUFDIR.

Malterud sier at terskelen for omsorgsovertakelser i Norge er høy og en omsorgsovertakelse er alltid siste utvei.

– Hvis barneverntjenesten mener at de strenge vilkårene for en omsorgsovertakelse er til stede, forbereder og fremmer barneverntjenesten en sak for fylkesnemnda. Det er fylkesnemnda som bestemmer om et barn skal flytte fra foreldrene sine og fylkesnemnda vurderer hver sak opp mot norsk barnevernlov og FNs barnekonvensjon, sier avdelingsdirektøren.

Fylkesnemnda er et uavhengig og upartisk domstollignende organ som ivaretar foreldrene og barnas rettsikkerhet. I en sak om omsorgsovertakelse har foreldrene rett til fri advokathjelp, rett til å bli hørt og en rett til å begjære rettslig overprøving av fylkesnemndas avgjørelse for domstolen. Mange saker om omsorgsovertakelse behandles også av tingretten og barnevernets vurderinger blir derfor ofte vurdert av to rettsinstanser. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet mener vi har et system som ivaretar rettssikkerheten for barn og foreldre når det kommer til spørsmål om omsorgsovertakelse, selv om også dette systemet kan ha forbedringspunkter.

Comments

comments