av Magne Raundalen
Hippocampus er hjernens kontaktskaper og rapportør
Hippocampus er lite utviklet før fireårs alder, noe som innebærer at det lille barnet ikke kan gjenfortelle hva det opplever. Allikevel er barnets medfødte stressystem (HPA) mobilisert. Dersom dette systemet gjentatte ganger mobiliseres i tidlige barneår, vil traumeminner og uro lagre seg i barnets alarmsentral (amygdala) selv om barnet ikke kan huske eller fortelle om det. Amygdala blir aktivert og satt i beredskap ved påkjenninger, og er nesten ferdig utviklet ved fødsel. Dersom barnets aktiveringsnivå er konstant forhøyet, kan det bli permanent. Dette medfører skader også når barnet ikke lenger utsettes for traumer. Et forhøyet aktiveringsnivå kan skade hippocampus, noe som igjen kan påvirke barnets mulighet for utvikling av rask og effektiv hukommelse. Dette betyr at traumatiske opplevelser gir både skrekkminner som lagres i barnesinnet, men at de også skader det verktøyet som barnet trenger for å mestre dagliglivet.
Akuttvedtak på barn under 4-5 år (red anm) er derfor en forbrytelse mot fremtiden. En skade på hippocampus hemmer barnets mulighet til å lykkes i utdanningsløpet, og et mislykket utdanningsløp er en risiko både for ekskludering i yrkeslivet og for å bli forelder til nye barn i barnevernet.
Barnet fødes med over 100 milliarder hjerneceller, men det som er avgjørende for hjernens fungering, er hvordan disse hjernecellene kobler seg sammen (danner synapser) og kommuniserer med hverandre. Hjernen er bruksavhengig, og det er barnets erfaringer som bygger hjernen. Ved fødsel er ca. 15 % av cellene koblet sammen, i de neste årene kan barnet koble 250 000 nye forbindelser per time. Her vises utviklingen av synapsedannelse, fra nyfødt til seks måneders alder:
En rekke studier bekrefter en høy sammenheng mellom traumatiserende hendelser, spesielt i omsorgsmiljøet, og senere psykisk helse. I dyreforskning er det godt dokumentert at stress tidlig i livet påvirker adferd i voksen alder (Lopez, Akil & Watson 1999). Videre at depresjon er tre–fem ganger mer vanlig hos barn som har opplevd vold og overgrep (akuttvedtak med politi), og at de har tolv ganger større risiko for å prøve å ta livet sitt (ref. Putnam 2006). Raundalen kaller dette «hjernens hevn». Han fremhever også postulatet «fra rasert barndom til ruset ungdom».
Hvordan kan traumer behandles hos de minste barna? Bruce Perrys har utviklet neurosekvensiell modell for terapi (NMT). Dette er en metode der man gjenoppretter dypere hjerneskade påført av tidlig omsorgssvikt og forsømmelse (Neurosequential Model of Therapeutics for children with complex neuropsychiatric problems, 2009, 2012, 1013). NMT bygger på kunnskap om at hjernen er bruksavhengig og utvikles både sekvensielt og hierarkisk. Under utvikling organiserer hjernen seg parallelt, fra det minst komplekse til det mest komplekse: det vil si fra den minst komplekse hjernestammen, til den langt mer avanserte emosjonshjernen, videre til den mest komplekse storhjernen. Fra eldst til yngst og fra enkel til kompleks. De høyere hjernefunksjonene er avhengig av at de enklere fungerer. Hvis de lavere funksjonene er dysregulerte eller asynkrone, vil dette reflekteres i hjernens funksjon. De kliniske implikasjonene av disse prinsippene påpeker viktigheten av tidspunkt for erfaringer. Et traume vil virke forskjellig avhengig av barnets alder. Terapi er å forandre hjernen, og det å nå ned til dypere hjernestrukturer for å gjenvinne, gjenopprette eller nyopprette forsømte nevrale systemer kan føre til endring og bedring. Gjennom NMT kan man nå disse områdene (Bruce D. Perry. Examining Child maltreatment Through a Neurodevelopmental Lens: Clinical Applications of the Neurosequential Model of Therapeutics. Journal of Loss and Trauma, 14:240–255, 2009. R. Sprang et al. Translating Neurodevelopment into Practice: How to go from fMRI to Home visit. Journal of Loss and Trauma, 14:325–346, 2009). NMT handler om å først kartlegge barnets utviklingshistorie, deretter sette inn tiltak mot de skadde områdene. Sentralt i dette er musikk, balanse, lek og rytme.
Leave a Reply