Tilsynet avdekker alvorlige avvik i Kragerø og Drangedal kommune.
PUBLISERT11.08.2012 09:10
- Ingen av kommunene utfører tilstrekkelig undersøkelse i alle saker.
- Evaluering av hjelpetiltak til barn som bor hjemme er ikke forsvarlig.
- Barns rett til medvirkning blir ikke ivaretatt.
I tillegg var det fristbrudd i mange saker i Drangedal uten at det forelå noen begrunnelse for utvidelse av fristen.
Det er Fylkesmannen i Telemark som har stått for tilsynet. Samme tilsyn blir for øvrig gjennomført over hele landet.
Barnevernets undersøkelsesplikt og oppfølging av hjelpetiltak var temaer for tilsynet, hvor barns medvirkning var undertema på begge områdene.
Tilsynet, som er initiert av Statens helsetilsyn, er avsluttet, men fylkesmannen kan varsle nye tilsyn med samme temaer i andre kommuner i fylket dersom man skulle ønske det.
Ifølge rapporten ble seks personer fra Drangedal kommune intervjuet i forbindelse med tilsynet, mens det i Kragerø var sju.
Under intervjuene ble det uttalt at det var vanlig praksis å snakke med barn i alle saker. Gjennomgang av saksmappene viser derimot at det var spor etter samtaler med barn i svært få saker. Det var ikke dokumentert hvilke vurderinger som lå til grunn for å unnlate å snakke med barn i de resterende sakene.
Tilsynet i begge kommunene avdekker brudd på barnevernloven i flere paragrafer, deriblant forvaltningsloven, i tillegg til internkontrollforskriftens paragraf fire som pålegger internkontroll.
Frist til 15. oktober
Både Drangedal og Kragerø kommune har fått tidsfrist til 15. oktober med å gjøre rede for hvordan de påviste avvikene vil bli fulgt opp og lukket.
Tilsynet ble gjennomført på bakgrunn av et tilfeldig utvalg undersøkelsessaker og saker med hjelpetiltak.
Undersøkelse fra 2012 i Kragerø og Drangedal viser:
» Ingen av kommunene utfører tilstrekkelig undersøkelse i alle saker.
Evaluering av hjelpetiltak til barn som bor hjemme er ikke forsvarlig.
Barns rett til medvirkning blir ikke ivaretatt.»
«Barnevernets undersøkelsesplikt og oppfølging av hjelpetiltak var temaer for tilsynet, hvor barns medvirkning var undertema på begge områdene.»
«Under intervjuene ble det uttalt at det var vanlig praksis å snakke med barn i alle saker. Gjennomgang av saksmappene viser derimot at det var spor etter samtaler med barn i svært få saker. Det var ikke dokumentert hvilke vurderinger som lå til grunn for å unnlate å snakke med barn i de resterende sakene.»
De garanterer at de har forbedret seg.
Men det er vi som brukere som kan svare for sannhets gehalten i det som skrives, fordi vi kan si noe om hvordan undersøkelsene har blitt gjort, og mange av oss husker til og med spørsmålene som har blitt stillt.
Så slike undersøkelser er faktisk ugyldige uten at brukerne har medvirkning.
Jane Kile