Aslaug (71) var slave hos fosterforeldrene

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

NEKTES OPPREISNING: Aslaug Sæthra Gjølberg fikk barndommen ødelagt hos fosterforeldrene, likevel har Østfold fylkeskommune avslått 71-åringens søknad om oppreisning. Tirsdag skal hun møte rådmannen i Rakkestad kommune for å se om de kan komme til en løsning. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
NEKTES OPPREISNING: Aslaug Sæthra Gjølberg fikk barndommen ødelagt hos fosterforeldrene, likevel har Østfold fylkeskommune avslått 71-åringens søknad om oppreisning. Tirsdag skal hun møte rådmannen i Rakkestad kommune for å se om de kan komme til en løsning. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET

Aslaug (71) ble satt bort til fosterforeldre som toåring. Hun vokste opp med mishandling, hardt arbeid og lite mat.

RAKKESTAD (Dagbladet):- Jeg likte best å være sammen med dyra. De var mye snillere enn de menneskene jeg bodde hos, sier Aslaug Sæthra Gjølberg (71). Hun viser Dagbladet bildet av seg selv som tenåring og hesten «Blakken».

– Blakken var min beste venn. Han var den eneste vennen jeg hadde, sier Aslaug. I dag bor hun sammen med mannen sin Magne (60) i en enebolig i Rakkestad.

– Det er vondt å tenke på at noen har behandlet et menneske som jeg er så glad i så vondt, sier Magne i dag.

Da Aslaug ble satt bort to år gammel, startet et liv som barnearbeider på gården. Faren hadde alvorlige alkoholproblemer og jenta ble satt på barnehjem da foreldrene ble skilt. To år gammel ble hun plassert i fosterhjem.

«Det betales intet til fosterforeldrene for barnet», skrev barnevernsnemnda i 1954.

Bodde mest i fjøset

Aslaug «ble utnyttet og krenket på det groveste og hun hadde ikke fritid og bodde mer i fjøset enn i huset», skriver psykolog Bjørn Roald Larsen i en sakkyndigerklæring fra 2009. Kvinnen slapp ikke ut av fjøset før hun var 25 år gammel.

Men til tross for den grusomme behandlingen har Østfold fylkeskommune avslått Aslaugs søknad om oppreisning. Selv om de ikke bestrider de faktiske forhold, så mener de at oppholdet hos pleieforeldrene var en privat ordning, og at man derfor ikke kan laste barnevernet.

Dette på tross av at dokumenter viser at både skolemyndigheter og sosialmyndighetene «var klar over søkeres vanskelige oppvekstforhold».

Skal møte rådmannen

Nå har rådmannen i Rakkestad kommune, Alf Konrad Thode Skog, kalt Aslaug og hennes advokat inn til et møte førstkommende tirsdag for å forsøke å finne en ordning.

– På tross av at hun har vært i en vanskelig situasjon har hun blitt definert ut av den ordningen vi har. Derfor ønsker vi å få til et møte slik at vi kunne komme fram til en annen ordning for Aslaug, sier Skog.

– Lite mat

«Jenta fikk minimalt med mat og måtte gå i både dårlige klær og sko, men først og fremst måtte hun arbeide med tungt gårdsarbeid fra barnsben av (…) episodene av vold, mishandling og vanskjøtsel gjennom oppveksten er omfattende og dokumenterbare», skriver psykologen Larsen.

Videre skriver han at Aslaug var «preget av det harde livet på gården, med fosterforeldre som behandlet henne på en umenneskelig måte». Hun ble sett på «som andre rangs i forhold til familien».

På skolen ble hun sett på som «mindre begavet» fordi hun ikke klarte å følge med grunnet sine hørevansker. Skolen ville overføre henne til Torshov skole for «evneretarderte», men fostermoren nektet, hun sa hun trengte hjelp på gården.

– Jeg jobbet hele tiden og hadde aldri fri, forteller Aslaug. Hun ble utsatt for straff hvis hun ikke gjorde som fostermoren sa, hun ble nektet mat og fikk blant annet tenner slått ut av fostermoren.

Var isolert

Og det ble ikke bedre:

«Under konfirmasjonen ble hun fratatt gavene og klær og hun måtte arbeide etter konfirmasjonen og ti år framover uten lønn og uten egen økonomi (…) Hun ble satt til å skylle klær om vinteren. Hun ble hold sosialt isolert og fikk ikke delta i vanlig sosial omgang med barn eller etter hvert ungdom», skriver psykologen.

Aslaug fikk ansvar for alle dyrene på gården og var forventet å gjøre et helt årsverk der. I en journal fra 1966 blir det dokumentert hvordan trakasseringen fra fostermoren stadig ble verre:

«Hun kunne komme inn til henne fem om morgen og rive av henne sengeklær og sende henne ut i fjøset, hun slo og beskyldte henne for alt mulig».

– Uten takk eller lønn

25 år gammel kollapset Aslaug og hennes lokale lege fikk flyttet henne fra fostermoren. I utskrift fra Sentralsykehuset for Østfold i Fredrikstad står det at Aslaug har arbeidet hardt på gården hos pleieforeldrene «uten takk eller lønn». Det vises også til at Aslaug har vært «hundset ganske sterkt av fosterforeldrene» og at «særlig pleiemor har tydeligvis ikke vært særlig snill».

Den tragiske oppveksten til tross, nå lever Aslaug lykkelig sammen med ektemannen i en enebolig på Rakkestad.

– Jeg var heldig som fant kjærligheten. I dag er jeg lykkelig. Jeg er jo en hardhaus, sier Aslaug i dag.

UTEN TAKK ELLER LØNN: I utskrift fra Sentralsykehuset for Østfold i Fredrikstad står det at 
Aslaug har arbeidet hardt på gården hos pleieforeldrene «uten takk eller lønn». Det vises også til at søker har vært «hundset ganske sterkt av fosterforeldrene». Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
UTEN TAKK ELLER LØNN: I utskrift fra Sentralsykehuset for Østfold i Fredrikstad står det at Aslaug har arbeidet hardt på gården hos pleieforeldrene «uten takk eller lønn». Det vises også til at søker har vært «hundset ganske sterkt av fosterforeldrene». Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
EN VENN I NØDEN: 
- Jeg likte best å være sammen med dyra. De var mye 
snillere enn de menneskene jeg bodde hos, sier Aslaug Sæthra Gjølberg (71). Her er Aslaug som tenåring og hesten «Blakken». Foto: PRIVAT
EN VENN I NØDEN: – Jeg likte best å være sammen med dyra. De var mye snillere enn de menneskene jeg bodde hos, sier Aslaug Sæthra Gjølberg (71). Her er Aslaug som tenåring og hesten «Blakken». Foto: PRIVAT

FOSTERMOREN: Da Aslaug ble satt bort to år gammel, startet et liv som barnearbeider på gården. Her sammen med fostermoren. Foto: PRIVAT
FOSTERMOREN: Da Aslaug ble satt bort to år gammel, startet et liv som barnearbeider på gården. Her sammen med fostermoren. Foto: PRIVAT

DETTE SÅ NABOENE:

«Hun var utrolig tynn – jeg kan fortsatt se for meg de tynne leggene i de møkkete gummistøvlene», skriver en av Aslaugs gamle naboer.

I arbeidet med å få oppreisning har advokaten til Aslaug hentet vitnemål fra fem naboer i Aslaugs nærmiljø. De ønsker å være anonyme.

En nabojente som ville leke med ti år gamle Aslaug ble livredd da hun møtte fostermora:

«Fostermoren grep Aslaug i armen i fullt sinne og stengte henne inne i et mørkt kott i gangen. Fostermoren ropte at her skal det ikke være noe leking før du skal inn i fjøset. Jeg ble da livredd og løp hjem. Turte aldri å bli med henne hjem etter dette», forteller naboen 61 år seinere.

En annen nabo skriver også at Aslaug «ble stengt inne når hun ikke gjorde som fruen ville».

Hun beskriver også hvordan Aslaug ble slått med en planke slik at «hun hadde vondt i mange dager». «Hun var utrolig tynn – jeg kan fortsatt se for meg de tynne leggene i de møkkete gummistøvlene», skriver naboen.

En mann som kjørte melk forteller at han hver morgen klokka seks, i all slags vær, så Aslaug komme med to melkespann på en kjerre.

«Vanlig var at andre melkeleverandører brukte hest», skriver han.

«Hun var dårlig kledd, barbeint i gamle gummistøvler som hun brukte mye av året», skriver en annen.

- SOM SLAVE: En av Aslaugs fremste støttespillere er forfatteren Terje Forsberg (t.v.). I den kommende boka «Mannen som ble et lykkelig barn», skriver Forsberg om Aslaugs historie.
- Det er rystende at fylkeskommunen ikke har vært villig til å gi Aslaug oppreisning. Dette er en person som har blitt behandlet som slave og som har blitt nektet å oppleve en barndom og ungdom, sier Forsberg. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
– SOM SLAVE: En av Aslaugs fremste støttespillere er forfatteren Terje Forsberg (t.v.). I den kommende boka «Mannen som ble et lykkelig barn», skriver Forsberg om Aslaugs historie. – Det er rystende at fylkeskommunen ikke har vært villig til å gi Aslaug oppreisning. Dette er en person som har blitt behandlet som slave og som har blitt nektet å oppleve en barndom og ungdom, sier Forsberg. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET

JOBBET HELE TIDEN: Aslaug fikk ansvar for alle dyrene på gården og var forventet å gjøre et helt årsverk der. Foto: PRIVAT
JOBBET HELE TIDEN: Aslaug fikk ansvar for alle dyrene på gården og var forventet å gjøre et helt årsverk der. Foto: PRIVAT

Kilde

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

1 Kommentar

  1. Ona byla tysker unge-dzieckiem poniemieckim.Dlaczego tego nie napiszecie.Takich historii bylo wiele.Przesladowanie tych poniemieckich dzieci bylo wstrzasajace.Najgorsze w tym wszystkim jest to ze cala wies wiedziala o tym jak ta dziewczynka byla traktowana ,ale nikt przez wiele lat jej nie pomogl.

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*