Avmakt og tap av identitet

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Bryter Barnevernet ned det foreldre prøver å bygge?
Bryter Barnevernet ned det foreldre prøver å bygge?

”De ødela hele identiteten min og menneskeverdet, og hele ja, i mitt vedkommende var det på alle områder. Jeg fikk telt og sovepose, og kunne klare meg selv og fikk se ungene 8 timer i året da. … Og da hadde jo jeg som sagt 8 timer samvær med barna i året og det gjorde jo til at jeg flyktet landet, jeg hadde jo ikke noe her å gjøre, jeg hadde ikke noe plass å bo jeg hadde jeg hadde miste meg selv, jeg havnet jo på psykiatrisk på tvang da et halvt år etter å ha mistet identiteten min som sagt av det…”

”Jeg pisser dem opp etter ryggen hvis jeg kan bruke det uttrykket, så ja.. i forhold til å være litt medmenneskelig og det der og kanskje være bitte litte granne ydmyke, det savner jeg. Det sliter på meg – den mobbingen der.”

Disse uttalelsene viser noe av avmaken foreldrene gav uttrykk for. Det å ikke tørre åpne seg for barnevernsarbeideren sin og alltid å være på vakt – ”hva er det som kommer nå?” Særlig var dette vondt og vanskelig i den mest sårbare tiden, rett etter at barnevernet grep inn i deres liv og plasserte barna. Da var også foreldrenes behov størst for å ha noen å snakke med, noen å dele sinne, frustrasjon og fortvilelse med..
Når de var som mest sårbare kunne de opplevde at barnevernet brukte det mot dem. Dette førte til at flere la seg flate for barnevernet. En av foreldrene uttrykte det på denne måten. ”Så fortell meg du hva jeg skal gjøre annerledes, skal jeg smøre smøret heller den veien – så gjør jeg det.”

Mødrene og fedrene beskrives av barnevernet som selvopptatte og som lar egne behov går foran barna i alle situasjoner. ”Jeg er jo livredd for å si noe om mine behov, for sist gang ble det brukt mot meg… ”evner ikke å se barnas behov – hun var bare opptatt av sitt og sine  opplevelser,” og hvem hadde ikke vært det i en slik situasjon?” At barnevernet, i følge foreldrene, ser se kvinner og menn kun som mødre eller fedre blir problematisk for foreldrene. Barnevernet reduserer dem rett og slett til en av alle  mulige ”funksjoner”, nemlig en stereotyp kategorisering som selvopptatt far – eller mor.

Goffman omtaler inntrykksstyring som en grunnleggende menneskelig aktivitet. I sin interaksjon med barneverntjenesten kan vi se foreldrenes selvpresentasjoner som strategiske handlinger (Goffman, 1992). Foreldrene arbeider for å identifisere hvilke rammer (Goffman, 1986) som gjelder her, nettopp for å kunne manøvrere konfliktfritt og uten at barnevernet invaderer dem. Det å hele tiden være på vakt – det å aldri kunne
slappe av og være trygg – som mor og far overfor barnevernet, er et vanskelig foreldreskap.

Det som her utspiller seg er svært likt det Goffman (1988) beskriver i boka Anstalt og menneske hvor klientene frarøves materielle, sosiale og personlige kjennetegn ved seg selv og sitt liv, det Goffman kaller for identitetsutstyret. I institusjonslivet strippes den enkelte for all sosial status og individuell selvråderett og alle aktiviteter tilpasses systemet. I dette blir den enkelte tvunget til å oppgi sine vanlige sosiale relasjoner og dermed reduseres deres vanlige sosiale rolle. Det er kun klientrollen som er igjen og denne er for øvrig underlagt de ansattes myndighet og kontroll. Det ligger forventninger om at klientene har full tillit til de ansatte og underkaster seg ekspertenes vurderinger og handlinger. Heri ligger også at den enkelte er avskåret fra å vite noe om de beslutninger som fattes om deres sak. Det er et paradoks at klientene forventes å ha full tillit til noe de ikke vet hva er.

I følge Goffman (1988) kan klientene kun gjenvinne sin identitet når hun eller han skrives ut av institusjonen. Men så lenge vedkommende er i systemet sørger de ansatte og institusjonens strukturer for at det ikke skjer. Denne tankegangen kan overføres til foreldrene i denne studien. De er ikke innskrevet i en fysisk institusjon eller skal skrives ut fra denne, men de er innskrevet i barnevernet. De lever et liv i eget hjem og nærmiljø. Likevel ser vi de samme personnedbrytende mekanismene her som i de totale institusjonene som var utgangspunktet for Goffmans studier.

Utdrag fra Det vanskelige foreldreskapet

Bjørn Øystein Angel

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*