Som barnevernspedagog synes jeg det er trist at jeg er blitt så kritisk til mitt eget fagfelt.Det er ikke uten grunn, for som pensjonist har jeg fått være mer barnevernspedagog enn jeg var mens jeg arbeidet som miljøterapeut og måtte trå noe forsiktig.Nå får jeg kontakt med dem som urettmessig sliter med barnevernet.
Jeg vet veldig godt at vi må ha et barnevern. Jeg har jobbet med barnevernets barn, både de som fikk nødvendig hjelp og de som ble barnevernets pakkepost mellom fosterhjem og institusjoner. Dette er unge mennesker som vokser opp uten å ha følt seg ønsket eller elsket noe sted..
Fra godt informert og troverdig hold fikk jeg høre at mange tunge narkomane i Oslo kunne fortelle: Det begynte med barnevernet.Ja, den profilerte advokaten Abid Rajah kunne godt vært blant disse!
Jeg har ofte spekulert på om det slett ikke går an å snakke med foreldre? Ikke få gir sitt barn en dask når det går for vidt. Det er ikke mishandling. Jeg vet VELDIG godt hva mishandling og misbruk er, for jeg har jobbet med unge som var livredde sine egne foreldre eller en av dem.Foreldre som gir en klaps bak i frustrasjon kan snakkes med. På grunn av slike småting blir barn hentet av barnevernet. Når så disse får komme hjem etter rettssaker helt opp til Lagmannsretten er de blitt livredde for at fremmede skal komme og hente dem igjen.
Når en psykopat manipulerer, truer og lokker sine barn til å lyve, barna blir overlatt til dennes mangel på omsorg, da er tragedien for barna komplett. Og barnevernet toer sine hender og bistår psykopaten med all mulig økonomisk bistand,men lukker øynene for barna.
Det er offentlig omsorgssvikt for å si der mildt, Og det skjer!Det øses ut penger til fosterhjem og institusjoner, for da er det Statens ansvar, mens fattige kommuner slipper å gi hjelp i hjemmet.
Når en barnevernsleder påberoper seg å være tilnærmet Gud på sitt kontor, når vitner nektes å vitne, når sakkyndige ikke vil snakke med dem som kunne ha noe positivt å si i en sak hvor den ene er psykopat, og folk vitterlig kjenner både far og mor, ja da må det skurre et sted. Noen må tjene på at sannheten ikke kommer fram?
Nå kan ikke myndighetene lukke øynene stort lenger.Tusenvis av rotløse ungdommer vil etter hvert bli et samfunnsproblem. Altfor mange er det nå.Det var vel ikke det barnevernet skulle være?
Jeg etterlyser et godt barne og familievern. og jeg etterlyser rettssikkerhet. Jeg etterlyser fagfolk som kan tenke menneskeverd og menneskerettigheter, ikke bare penger og makt. Ja, jeg har lang erfaring både som miljøterapeut og til og med som fostermor, og jeg blir bare mer og mer oppgitt over det jeg opplever i dag.
Så vet jeg om barn som skulle hatt hjelp, gjerne hjemme, men som slett ikke får det og er på vei ut på glattisen. Barnevernet vet om dem , men gjør ikke noe. jeg blir oppgitt, er for sliten til å gå på barrikadene, men enn så lenge er jeg ikke ordløs!
Dette ligger meg virkelig på hjertet, for jeg ser nå at mine tidligere elever med psykososiale problemer i tidlige ungdomsår nå forfølges av barnevernet når de har klart å bygge opp seg selv og blitt sterkere enn noensinne. Men folk skal ikke få lov til å utvikle seg fra vanskelige ungdomsår til voksne ansvarsbevisste mennesker, med en ballast som har gitt dem mer innsikt enn mange andre har fått.Alt brukes mot dem.Jeg er glad for at jeg ved å helhjertet jobbe etter involveringspedagogikken har fått satt spor etter meg i unge mennesker.Jeg har blitt fortalt i klartekst at jeg var en rollemodell folk ønsket å strekke seg etter.: Det forteller meg at et ekte engasjert menneske innenfor personalet på en institusjon kan bety den helt store forskjellen.Trolig ikke uten grunn at jeg nå har 17 av dem på vennelista uten at jeg har oppsøkt dem.Barnevernet preges av mye deterministisk tankegang.
Leave a Reply