Avsløringene om rusbruk i barnevernet er rystende. Responsen fra Bufetat beroliger ingen.
Publisert leder:
RUSBRUKEN florerer i det statlige barnevernet. Avsløringene i Bergens Tidende de siste dagene kommer etter den tragiske hendelsen i Odda, der en 17 år gammel jente under barnevernets omsorg døde etter å ha sniffet lightergass. Utekontakten i Bergen melder at flere unge starter ruskarrieren sin nettopp i barnevernet. Da blir selve institusjonsnavnet en beisk ironi.
FORMÅLET med barnevernet er å sikre nødvendig hjelp og omsorg til barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Det skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.Da sier det seg selv at dagens forhold er helt uakseptable.
Det offentlige svikter fullstendig når barna får sin første kontakt med rus under barnevernets omsorg. Det er fullt forståelig at det nå kan komme en bølge av erstatningssaker mot staten fra barnevernsbarn som blir narkomane på offentlige institusjoner, slik vi skriver i dagens avis. Noen må stilles til ansvar.
DIREKTØR Geir Kjell Andersland i Bufetat Region Vest viser seg ikke i stand til å ta et slikt ansvar. I lørdagens BT sier han at han «har registrert» de opplysningene som er kommet frem, og at det er «ille» dersom de er riktige. Det er ikke godt nok.
Da er det mer gledelig at Barne- og likestillingsdepartementet vil ta kjapp affære, i noe som minner om en overkjøring av Bufetat. Men reaksjonen fra departementet lyder samtidig som noe vi har hørt utallige ganger før: Man skal «se på» om «rutinene er gode nok». Det er all grunn til å spørre hvor både Bufetat og departementet har vært mens problemene har fått utvikle seg.
KJERNEN i denne saken er bruk av kontroll og tvang – virkemidler som for lengst er gått av moten i norske oppdragelsesinstitusjoner. Det er horribelt å lese om en 17-åring som sier at opplegget i barnevernet er å samle «ungdom med store problemer, uten faste rammer og ingenting fornuftig å gjøre på».
Hvis ikke barnevernsinstitusjonene kan få bruke vanlig foreldremyndighet til å slå ned på rusproblemer, og hvis ikke institusjonene er stort mer enn oppbevaringsanstalter, må det være lov å spørre om de har noen funksjon overhodet.
DAGENS FORSKRIFTER åpner – under gitte forutsetninger – for bruk av tvang, som kroppsvisitasjoner, ransaking av rom og eiendeler og beslaglegging av stoff. Andre tiltak, som urinprøver, er forbudt.
Hvis rusproblemet skal tas på alvor, må man derfor både gjennomgå praktiseringen av dagens regelverk og vurdere behovet for nye forskrifter. Ingen – og aller minst barna – er tjent med et system der de voksne ikke har makt og myndighet til å beskytte barna mot seg selv.
Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».
Leave a Reply