Venil Katharina Thiis (55) har i flere år vært en profilert forsvarsadvokat i Trondheim (kjent som advokat i media fra blant annet Bjugnsaken, Baidoosaken og stemorsaken).
Thiis var lærer og ble siden advokat. Som advokat har hun to år som politifullmektig ved Trondheim politikammer og deretter hatt egen advokatpraksis. I 2008 haddeadvokatfirmaet Thiis tre advokater, en kontorleder og en avdeling på Røros. Advokatfirmaets spisskompetanse har blant annet vært strafferett, barnerett, familierett og barnevern.
I 2008 var Thiis en av toppkandidatene til jobben som barneombud (som endte med en farse fra regjeringen).
Thiis har nå bestemt seg for å legge ned advokatpraksisen og forteller i den anledning avisen om sine erfaringer:
Hun vant en sak for en klient i Fylkesnemnda i 1992, saken gikk etter den “gamle barnevernloven”, hun vant også en sak for sin klient i Fylkesnemnda november 2008. I de 16 årene mellom nevnte saker har barnevernet vunnet alle sakene om omsorgsovertakelse i Fylkesnemnda!
Advokaten påpeker at det kun sjelden har vært alvorlige saker (f.eks. seksuelle overgrep), oftest saker med helt vanlig ressurssterke foreldre som ville barna ve og vel. Avisen spør hva barnevernet skulle gjort annerledes:
– De må legge en god plan for hvordan de kan hjelpe disse foreldrene. I stedet legges planer for omsorgsovertakelse. For meg er det et grusomt paradoks at jeg har klienter i den mye omtalteOslovei-saken som nå får en halv million fordi de ble dårlig behandlet – og så skjer det samme i dag i kommunal regi, bare med ny innpakning.
Foreldrene har ofte stor tillits til at byråkratiet og domstolene skal hjelpe og vil opptre rettferdig:
– Klientene kommer til meg med klokkertro på rettsapparatet – og så blir resultatet aldri noe annet enn fortvilelse. Nå er det ikke alle som skal vinne. Men når jeg ser at det blir urimelig, stygt og partisk, når hele saksgjennomgangen bare er en forestilling med et gitt resultat. Da tenker jeg: Dette orker jeg ikke mer av.
Advokaten sammenligner de feil som gjøres i barnevernet i dag med de sakene man nå utbetaler erstatning for til tidligere barnevernsbarn:
– Hva skulle barnevernet gjort i stedet?
– De må legge en god plan for hvordan de kan hjelpe disse foreldrene. I stedet legges planer for omsorgsovertakelse. For meg er det et grusomt paradoks at jeg har klienter i den mye omtalte Oslovei-saken som nå får en halv million fordi de ble dårlig behandlet – og så skjer det samme i dag i kommunal regi, bare med ny innpakning.
– Hvilken innpakning er det du snakker om?
– Det er masse fine ord i nemnda. Du har psykologer som engasjeres av kommunene og som har en vesentlig del av sitt inntektsgrunnlag derfra. I neste sak er de beslutningstakere som sakkyndige meddommere i fylkesnemnda. I retten sier de at bare det blir omsorgsovertakelse skal barna få trygghet og raushet. Sannheten er at barna ofte flyttes fra fosterhjem til fosterhjem og kanskje også til barnevernsinstitusjon. Fosterhjemmene er både bra og dårlige. Men fosterhjemmet er alltid en vanskelig setting for en som kommer utenfra og som har opplevd traumet å bli tatt fra sine egne foreldre. Man er også mye mer sårbar for seksuelle overgrep i fosterhjem – kontrollen med vold og overgrep er ikke god.
– Peker du nå på psykologene som de verste i systemet?
– Psykologene bidrar til det lekre innpakningspapiret i sølv, gull og med sløyfe på med sine honnørord og sitt maktspråk.
– Mener du at man tar altfor mange barn fra foreldrene sine?
– Ja. De burde fått hjelp der de er, på en enkel og god måte. De som blir fratatt sine barn er ofte flotte, velmenende mennesker som ikke helt klarer hverdagen og som selv ber om hjelp – og blir dolket i ryggen. Uten at barnevernet har forsøkt å legge en god plan for dem.
– Men handler ikke det om en etat i krise, med for lite folk og penger?
– Det handler om hva man bruker ressursene på. Det er en enorm byråkratisering, de som innstiller på omsorgsovertakelse, har ofte knapt møtt barna. Mens de barna som virkelig har det vanskelig – de som står i oppgangen i nattdrakten fordi far er full og slår – de får sjelden hjelp. For disse foreldrene lager bråk og da vegrer man seg, hevder advokaten…
– Men består ikke barnevernet av hardt arbeidende, ofte idealistiske mennesker?
– Jeg ser jo bare én del av barnevernet, de som er aktive i forbindelse med tvangssakene. De som driver godt forebyggende arbeid, som jobber hardt, gir nærhet og gjør en uvurderlig innsats, har ikke jeg møtt så mange av i rollen som advokat. Men samtidig mener jeg det må være noe grunnleggende galt med hele systemet.
– Hvilke motiv skal man ha for å kjøre i gang omsorgsovertakelse uten at det er strengt nødvendig?
– Det handler om maktmennesker i et system som har behov for å heve seg over andre. En klient hos oss opplevde å komme i møte hvor hun fikk beskjed om at de ville anlegge sak for å ta fra henne barnet. Møtet ble avsluttet med at barnevernets representant ville ha en klem. Jeg vet ikke hva det er – dumskap eller en fullstendig forvillet rolleforståelse. Jeg mener barnevernet burde erstattes av et nytt system. Det må være et system bygd opp på en helt annen måte hvor adgang til tvang forbeholdes ekstremtilfellene. Troen på at tvang løser konflikt er merkelig. Man trenger ikke ta vekk mora fra et barn for å gi barnet gode oppvekstvilkår – så lenge mora ikke slår barnet. Man må bare være flinke til å følge opp og putte inn det som mangler underveis.
– Det virker som du er veldig opptatt av foreldrene?
– Jeg er ikke opptatt av å slåss for at udugelige foreldre skal få fortsette å ødelegge ungene sine. Men det er svært sjelden jeg ser det. Og jeg spør meg: Hvor er de sakene med seksuelle overgrep? Barnevernet skal verne barn mot det verste av det verste. Men jeg har nesten aldri vært borti en sak hvor barna blir tatt fra foreldre på grunn av seksuelle overgrep. Det skyldes selvsagt ikke at overgrepene ikke skjer, men at barnevernet har svært dårlig kompetanse på feltet.
Det har blitt verre:
– Før kunne jeg for eksempel si til et overgrepsoffer i en straffesak at dette tror jeg vil gå bra. Den siste tida har jeg bare sagt at du må være forberedt på alt – du må være forberedt på det mest vanvittige resultat. Jeg vet ikke om det er jeg som har forandret meg eller om det er apparatet som har blitt verre. Jeg tror dessverre det siste. Rettssikkerheten har blitt svekket for dem som er mest avhengige av at systemet skal fungere – de som er utsatt for det offentlige maktapparatet.
Takk til avisen Adressa og advokat Thiis for en modig artikkel. Se også avislesernes kommentarer til intervjuet.
Kilde: http://www.knut.com/2009/01/barnevernet_far_krass_kritikk_fra_erfaren_advokat/
Leave a Reply