Du er her
Hjem > Meninger > Barnevernet igjen

Barnevernet igjen

Av Øistein Schjønsby Advokat

Hva er det som fylkesnemnder og domstoler befatter seg med i barnevernsaker? Svaret er: Barnevernet fylkesnemnda og domstolene hopper bukk over avgjørende deler av barnevernloven og i fosterhjemsforskriften.

Det finnes endel viktige punkter og bestemmelser i loven som ikke blir skikkelig behandlet. Dette har jeg holdt et innlegg om på et seminar på Gol nylig, og jeg har kalt dette innlegget for prøvingsplikten som fylkesnemnder og domstoler har Uttrykket prøvingsplikt betyr i jussen at de er punkter som skal vurderes i en barnevernsak.

Hør bare: I loven står det at barnevernet har en plikt til hjelpetiltak før omsorgsovertagelse, og vi skjønner hvorfor. At dette er forsøkt og om dette virkelig har vært til hjelp skal nemnda og domstolene undersøke. Det er ikke nok at barnevernet kommer med en påstand om at dette har vært forsøkt men ikke har hjulpet. Er en slik påstand sann?

Foreldrene har krav på at deres egne forslag til hjelpetiltak blir vurdert, som for eksempel bistand fra andre personer, typisk i familien eller fra venner. Barnevernet er snare til å komme med forslag om – (pålegg ) om mødrehjem og barnehage og lite annet. Særlig mødrehjem har fått et dårlig rykte fordi et opphold der altfor ofte avbrytes med at barnevernet kommer og tar ungen. Dette opplever foreldrene som rent lureri. De hadde sett for seg en opplæring i enkelte deler av barnestellet, for eksempel ammingen, men at ammingen læres og kommer igang på mødrehjemmet avverger ikke at omsorgen overtas av barnevernet. Selv synes jeg bestemmelsen om familieplassering er svært viktig. Her skal – jeg sier skal – barnevernet forsøke å finne familie som kan ta på seg å ha ungen istedenfor at ungen plasseres hos vilt fremmede. Fordelene er innlysende: Familien og ungen beholder kontakten og i noen grad tilknytningen. Og dette skal fylkesnemnda/domstolen sjekke ut – har virkelig familieplassering vært tema i forberedelsen til saken i Nemnda? Husk at det ikke er barnevernet alene som skal vurdere om vedkommende familiemedlem er egnet til å være fosterhjem, – dette er også en oppgave for nemnda og domstolene. Det må derfor være bevisførsel om temaet når saken går for nemnda slik at det kan vurderes skikkelig om familieplassering er den riktige løsning. I saker hvor foreldrene har frembragt forslag om dugelige familiemedlemmer har barnevernet forsøkt seg med å hevde at barnevernet ikke vil «godkjenne» disse foreslåtte familiemedlemmer fordi de ikke er «egnet». Poenget er nettopp at det er fylkenemnd og domstol som skal vurdere om vedkommende familiemedlem er egnet, ikke kun barnevernet. Husk plikten domstolene har til å «prøve alle sider ved saken». «Plasseringen i fosterhjem skal være varig» foreslår barnevernet og får medhold fra fylkesnemnd og domstoler. Hvordan kan de si det uten bevis for at foreldrene aldri vil kunne bli istand til pånytt å ha omsorgen for ungen sin ? Samvær bruker å bli 3-4 ganger i året fordi barnevernet ønsker å bryte forbindelsen mellom foreldre og barn. Hvordan kan barnevernet klare å se inn i fremtiden noe mer enn andre?

Tilbakeføring er vanskelig. Barnevernet vil aldri dette. Men foreldrene har krav på en ny vurdering etter ett år, og dette krever foreldrene hos barnevernet. Den vanlige påstand fra barnevernet er da at flytting tilbake til foreldrene vil skape «alvorlige problemer for barnet» – derfor må barnet bli der det er. Men dette må jo bevises, og det bør være en medisinsk faglig vurdering som foreldrene fremskaffer som bør vurderes. Hvis barnevernet skal skaffe en slik sakkyndig vurdering blir det alltid en sakkyndig som uttaler at ungen må bli der den er.( Jeg har aldri opplevd at en sakkyndig som er bestilt av barnevernet uttaler seg imot barnevernet, man kan jo selv tenke seg hvorfor ?) I alle mine år i denne bransjen har jeg kun en eneste gang opplevd at en oppnevnt sakkyndig anbefalte tilbakeføring. Joda, det har blitt mange saker i disse årene. Fylkesnemnd og domstoler må slutte å la sakkyndige diktere vedtak og dom og heller begynne å tenke selv. Fylkesnemnder og domstoler er fullt istand til selvstendige vurderinger. Til nå er de barnevernet som har slike saker i sin hule hånd. Selv utfordrer jeg pånytt barnevernet til å bli med i debatten?

Comments

comments

Top
Translate »