Det har vært mye mediefokus på barnevernssaker i den senere tid. Som eksempel kan nevnes saken hvor politiet troppet opp hos en familie og hentet barna til rettslig avhør på Barnehuset mens foreldrene ble tatt med til politiet for avhør. Politiets framgangsmåte i slike saker har vært kritisert, blant annet fordi dette selvsagt påfører barna traumer.
En slik opplevelse vil de aldri glemme. De forstår ikke hvorfor de blir tatt fra foreldrene på denne måten. En slik framgangsmåte kan ikke være til barnas beste.
I en artikkel i Aftenposten 11.06.15 framgikk at over 100 fagfolk er bekymret for barnevernet, og det ble pekt på at en rekke barn blir utsatt for grov uforstand og overgrep i dagens barnevern.
En gruppe fagfolk har overlevert en bekymringsmelding til Regjeringen. Fra artikkelen framsettes: «Stadig flere fagfolk som kommer i kontakt med norsk barnevern, begynner å forstå at systemet ofte ikke ivaretar barnas beste, mener initiativtakerne til oppropet. De mener barnevernet trenger omfattende endringer.»
Det pekes blant annet på at mange sakkyndige psykologer har alt for tette bånd til barneverntjenestene som er deres oppdragsgivere, og at inhabilitet er en fare for rettssikkerheten til sårbare familier som rammes. Videre at barnevernsoppnevnte sakkyndige tillegges uforholdsmessig stor vekt når saken kommer til rettsapparatet.
Det uttrykkes at man savner ydmykhet og vilje til dialog hos mange barnevernsansatte, og at foreldre som har barn det er knyttet helsemessige utfordringer til, med diagnoser som ADHD m.v. altfor ofte ikke møtes med støtte og respekt for sin krevende oppgave, men isteden fratas barnet.
Det er flere saker hvor barneverntjenesten har hentet barn og foretatt akuttplassering i beredskapshjem med beskyldninger om vold fra foreldrene.
Noen egne erfaringer i barnevernssaker:
I en sak undertegnede hadde ble det fattet et såkalt akuttvedtak etter barnevernloven § 4-6, og barna ble hentet fra hjemmet umiddelbart. I fylkesnemndsmøtet som ble avholdt for å prøve barneverntjenestens vedtak, var det minimalt med bevisføring. Mor og undertegnede som hennes representant, hadde ikke fått saksdokumenter på forhånd. Disse fikk vi først i forkant av fylkesnemndsmøtet, som for øvrig varte i ca. 3 timer. Fylkesnemnda stadfestet barneverntjenestens vedtak, og barna forble akuttplassert til tross for minimale bevis.
Undertegnede brakte på vegne av mor saken inn for tingretten for rettslig overprøving slik man har en mulighet til. Det tar imidlertid lang tid å få saken opp i tingretten. I mellomtiden var barna plassert i 3 forskjellige beredskapshjem. Det var også besluttet sperret adresse slik at mor ikke fikk noe kontakt med sine barn.
Da saken kom opp for tingretten hadde vi fått tid til å innkalle vitner og herunder en av beredskapsmødrene som opplyste at et av barna hadde flere blåmerker da hun dro fra beredskapsmor enn da hun kom. Vi fikk medhold i tingretten om at vedtaket skulle oppheves, og barna skulle umiddelbart tilbakeføres til mor, noe de etter hvert ble.
Det tragiske i denne saken var at barneverntjenesten hadde fattet et akuttvedtak uten tilstrekkelig undersøkelser og uten å prøve eventuelle hjelpetiltak.
Konsekvensen av dette var at barna kom tilbake traumatisert etter det som hadde skjedd, herunder å ha vært i 3 forskjellige beredskapshjem samt at de hadde vært i dommeravhør. Spesielt eldstebarnet slet i lang tid etterpå med traumene av å være tatt fra sin mor og ikke å få se henne på flere måneder.
Dette er ikke en unik sak. Det finnes dessverre flere liknende saker.
I en annen sak varslet barneverntjenesten at de ville overta omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4–12. Vilkårene etter § 4–12 er at det skal foreligge vesentlige mangler ved den daglige omsorg og personlige kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling. Imidlertid kan ikke omsorgsovertakelse skje dersom manglene hos foreldrene kan avhjelpes ved hjelpetiltak.
I denne saken fikk barneverntjenesten ikke medhold i fylkesnemnda om at det var grunnlag for omsorgsovertakelse. Nemnda mente at omsorgen var god nok basert på uttalelser fra blant annet barnehagen og familien.
Man kan spørre om barneverntjenesten er for raske til å beslutte omsorgsovertakelse istedenfor å gå inn med hjelpetiltak og samarbeide med foreldrene.
Dessverre opptrådte saksbehandler i barneverntjenesten i denne saken svært nedlatende overfor foreldrene og gjorde derfor foreldrene usikre og utrygge, noe som selvsagt ikke er egnet til å bygge tillit til barneverntjenesten, noe som er nødvendig for å få til et godt samarbeid.
Selvfølgelig gjør barneverntjenesten mye bra, men det er også mye som kunne ha vært vesentlig bedre, både i forhold til å møte foreldrene på en god måte og bygge nødvendig tillit samt å gi gode hjelpetiltak istedenfor å vedta omsorgsovertakelse.
Som hjelpetiltak benyttes ofte massiv veiledning i hjemmet.
Dette fungerer ikke alltid særlig bra. I sistnevnte sak skulle veiledningen skje 2–3 ganger i uka morgen og kveld. I andre situasjoner har det vært daglig veiledning. Det sier seg selv at dette er en stor belastning for familien. Veiledningen er også av varierende art, og ble i sistnevnte sak satt inn etter at barneverntjenesten hadde besluttet å bringe saken inn for fylkesnemnda. Bakgrunnen for at veiledning ble satt inn på et så sent tidspunkt kan jo da mistenkes å være at barneverntjenesten forsøker å skaffe dokumentasjon/bevis i saken, og ikke at det skulle fungere som hjelpetiltak.
Min oppfatning er at det er for tette bånd mellom de som utøver hjelpetiltakene og de som beslutter omsorgsovertakelsessak i barneverntjenesten.
Videre er det for tette bånd mellom sakkyndige og barnevernet, og de sakkyndige har svært stor makt. Det er barneverntjenesten som engasjerer sakkyndige. Det sier seg selv at det ikke er lett for en sakkyndig å gå mot barneverntjenesten som er deres oppdragsgiver.
Min oppfatning er at sakkyndige bør oppnevnes av Fylkesnemnda og retten, og ikke av barneverntjenesten.
Videre bør det være avstand mellom barneverntjenesten og de som utfører hjelpetiltak, som for eksempel veiledning. I Gjøvik kommune er det ofte Tverrfaglig familieteam barneverntjenesten engasjerer til å utøve hjelpetiltak. De har kontor i Rådhuset slik som barneverntjenesten. I tillegg benyttes ofte egne konsulenter. Barneverntjenesten sitter da bokstavelig talt på begge sider av bordet – de skal gi råd og veiledning og de beslutter omsorgsovertakelse. Dette svekker tilliten til barneverntjenesten.
Å bli fratatt omsorgen for et barn er svært dramatisk for foreldrene, og for barnet er det opprivende å bli fjernet fra foreldrene og plassert hos fremmede mennesker. Det er ikke alltid slik at fosterhjemsplassering er bedre for barnet enn å være i hjemmet med hjelpetiltak.
Ofte må barnet bytte fosterhjem, kanskje flere ganger.
Min oppfatning er at man må være litt mer tilbakeholden med å overta omsorgen og heller gå inn med gode hjelpetiltak. Det må være et klart skille mellom den som utfører hjelpetiltakene og den som foretar vurdering av om omsorgen er god nok.
Å bygge tillit til familiene som trenger hjelp er viktig. Når det gjelder familier fra andre kulturer er det nødvendig at barneverntjenesten ser de kulturforskjeller som tross alt finnes, og at de forsøker å støtte familiene i form av hjelpetiltak som råd og veiledning før de går så drastisk til verks som å overta omsorgen for barna.
WENCHE LØSET, ADVOKAT
Det gleder meg overmåte at flere og flere står frem mot dette regimet som barnevernet er . Akkuttvedtak skulle kun brukes i helt konkrete tilfelle, der det skulle vœre ved alvorlig stkdom eller omsorgssvikt . Nå blir utallige barn hentet rett fra fødeavdelingen uten at foreldre får mulighet til å prøve. Fylkesnemda gir barnevernet medhold og det kreves visstnok ingen dokumentasjon fra barnevernet, here r det nok med en anonym bekymringsmelding som blir brukt som bevis uten at avsenderen trenger å dokumentere noe som helst . Jeg har selv vœrt vitne i fylkesnemd og tingrett og vitner som vitner for foreldre blir ikke hørt . En oversikt som viser manglende rettsikkerhet»: Hva skjer i fylkesnemda ?
Løpet er ofte kjørt i favør av kommunene når en sak omomsorgsovertakelse er berammet i fylkesnemda . Venil Thiis- en del av strategien er overkjøring av motparten med journalnotater og referater – bruker lang tid på irrelevante ting som opplesninger , ubetydelige journalnotater der foreldrenes advokater ikke kan overkjøre prossessen på noen måte . Oppfordring til alle foreldre som blir utsatt av barnevernet – lag egne notater hele veien og krev at dette blir tatt med i saken . Rollen til kommuneadvokatene – de er ansatt av kommunen og har en sterk identifikasjon og ett sterkt ansvar for å forsvare barnevernsetatetn – lett å få støtte via dårlige prosjekter – dommerne har den tankegang at den vår herer har satt til å stelle med forsvar av små barn , har han også gitt forstand .
Faglig bløff. Ved hjelp av enorme saksdokumenter skapes ett inntrykk av en slags faglighet basert på angivelige vurderinger av hva som er barnets beste . Herskerteknikk- smiler overbœrende når familiens advkat skal forsvvare foreldrene og barna . Foreldrene blir fratatt sin egen identitet ved bli kalt mor og far i rapportene, de blir redusert til en kategori- fratatt sin induvidualitet og tilkvytning til sine egne barn .
Vitneførsel- hovedtyngden er ansatte i barnevernet *- har stort sett ikke møtt barna og kjenner ikke foreldrene
BEGREPSAVKLARING. 37 UTREDNINER – mangel på redegjøresle for sentrale begreper -stadige gjentakelser fører til at begrepene blir tatt som sannhet eller fakta. KILDEKRITIKK. I 52 AV 61 UTREDNINGER MANGLER KILDEKRITIKK -sakkyndige aksepterer barneevrnets rapporter som den fulle og hele sannhet -konklusjonen i 18 sakkyndige utredniner viser til barnevenrets annenhånd opplysninger – 35 sakkyndige utredninger – info basert på sladder og rykter – BEKYMRINGSMELDINGER – sakkyndig har ikke vurdert motivasjonen til avsenderne av «bekymringsmeldinger»:http://www.knut.com/2013/02/debattbok-kampen-om-barnets-beste/ Er rettssikkerheten i barnevernssaker mer enn en illusjon? Forfatterne ønsker å gi et bilde av rettssikkerhetsproblematikken slik den oppfattes fra de utsattes perspektiv. Boka er ment som et bidrag til å skape en mer omfattende systemkritisk debatt om rettssikkerheten i saker om tvungen omsorgsovertakelse, og henvender seg til alle som har med barnevern å gjøre – lekfolk, fagfolk, politikere, spesielt psykologer, barnevernsansatte, advokater, ansatte ved NOVA, involverte i barnevernsforskning, barnestatsråden, og foreldre og barn som har gående saker mot barnevernet. Også studenter innen psykologi, barnevernsutdanning, juss og sosiologi, vil ha nytte av boka. Vi håper at den kan bidra til å skape økt interesse for temaene som tas opp, og leserne oppfordrer til å føre debatten videre på andre arenaer eller i egne forskningsprosjekter.
Kilde: http://www.knut.com/2013/02/debattbok-kampen-om-barnets-beste/
Det er så skremmende dette som skjer i barnevernet idag,selv erfarer vi i min familie også dette idag,barnehage med bekymringsmelding til bv.foreldre aldri vært i møte med barnehage om event.mistanker,adferdsendringer hos barnet?? kommer for å hente barnet,får ikke vite hva som er skjedd,barnet på sykehus til us.,mor på glattselle,14 dager i varetekt misstanke om overgrep. Spesialister ved sykehus på hjemstedet og i Oslo bekrefter at det ikke er noe som tilsier overgrep,barnet hos beredskapsmor,advokat for bv.innrømmer at de ikke har grunnlag for disse mistankene,sakskyndig mener barnet ikke har godt av å bo sammen med foreldrene,synser og mener,derimot har tilsynsfører som har fulgt hvert samvær en helt annen oppfatning, jeg som farmor har fulgt mitt barnebarn tett,har aldri tvilt på at barnet har et godt hjem,alltid glad i mamma og pappa,vi har kjempet siden nov-14 og venter på dato i tingretten,bv.har nå sørget for at vi ikke får se barnet føre det har gått 3 mnd,dette er ren terror for familie og ikke minst barnet,men beredskapsmor får da en fin anledning til å manipulere barnet,når man er bare 3 år så er det jo lettere å fore barn med løgn,om de får høre det gjentatte ganger.
Artikkelen over forteller veldig mye. Her er det en advokat som kjenner saken (+mange lignende saker) fra innsiden. Barnevernet herser med barn og foreldre og ødelegger dem. Hvorfor skal barnevernet på død og liv ødelegge andre mennesker? Dette går tydelig fram av artikkelen. Selvfølgelig skriver advokaten ikke dette for moro skyld. Hun skriver i sin fortvilelse over et terrorvelde av verste slag. Og det er ikke bare ett barn og en familie som blir ødelagt, nei det er 1000vis av dem. Dette barnet vart kastet fra det ene fosterhjemmet til det andre og hadde en forferdelig opplevelse, mange blåmerker. Så skal foreldrene få tilbake et barn med traumer og skader. Hvor er myndighetene? Hvor har folk hodene sine? Hva er det som foregår i Norge? Hvordan kan slikt fortsette, dag etter dag og år etter år, og folk tror at alt er bare fryd og gammen?
Barneverntjenesten har to formål med hjelpetiltakene. De skal hjelpe barna, men de skal også kartlegge og samle informasjon som evt. skal brukes i en omsorgsovertakelsessak. Det sier seg selv at en slik dobbeltrolle er nesten umulig å fylle. Det vil være fornuftig å flytte hjelpetilakene til institusjoner som er uavhengige av barneverntjenesten og som rendyrker hjelperollen. Barneverntjenesten bør dessuten befatte seg mindre med de kompliserte sakene, og fokusere på saker hvor reell vold, incest og vanskjøtsel gjør det helt nødvendig for samfunnet å gripe inn. Enn så lenge ønsker politikerne mer av dagens type tiltak, og at de skal kunne pålegges familiene. Man kan derfor forvente at mistilliten til barnevernet vil øke i tiden fremover
Regjeringen har ENDELIG skjønt at noe er grunnleggende GALT med dagens Barnevern!? De har derfor sendt beskjed til alle sine kommunestyregrupper om å sette det kommunale barnevernet på dagsorden i valgkampen vi nu er inne i! Så får vi se hva som kommer ut av dette?