Fosterforeldre sier at de ikke blir hørt når de ber om avlastning og hjelp – og at de føler seg veldig alene om en tung omsorgsoppgave.
– Etter klokken tre og halv fire på ettermiddagen står fosterforeldre veldig mye alene, sier generalsekretær i norsk fosterhjemsforening Tove Wahlstrøm.
Barnevernet i Steinkjer synes det er uheldig at samarbeidet mellom fosterforeldrene og barnevernet ikke er bedre.
– Det er i bunn og grunn veldig synd. De er noen av de viktigste samarbeidspartnerne vi har, sier barnevernleder i Steinkjer Lene Vibeke Rønning.
Store variasjoner
Det finnes ingen statistikk over hvor mange fosterforeldre som har gitt opp på grunn av et dårlig forhold mellom fosterhjem og barnevern. Likevel kan man se at nesten halvparten av alle fosterhjemsplasseringer ender med at barnet senere blir flyttet. Barnet kan bli flyttet både en og to ganger, uten at det er tilsiktet.
I en norsk studie svarte 25 % at de hadde vurdert å slutte som fosterforeldre. De fleste på grunn av krevende fosterbarn, men mange også på grunn av barnevernet.
– Det er meldt om store variasjonen fra fylke til fylke og fra kommune til kommune om hvordan fosterhjem følges opp. Variasjonene går helt ned på saksbehandlernivå, sier Wahlstrøm.
– Noe er galt
Generalsekretæren i norsk fosterhjemsforening forteller at det ofte ikke er forholdet til barnet som er det mest krevende, men derimot barnevernet. Lite oppfølgning, lite hjelp, lite oppmuntring, lite og dårlig kontakt med saksbehandler er ting som går igjen i klagene.
– Det er noe galt når så mange fosterforeldre kaster inn håndkleet og sier opp. Det er ikke barnet som er vanskelig, men systemet som er vanskelig, sier generalsekretær i norsk fosterhjemsforening Tove Wahlstrøm.
Fosterforeldre sier at flere har vært på nippet til å gi opp fordi samarbeidet er så dårlig.
–Det er en stor utfordring. Her bør det kurses på begge sider, sier Wahlstrøm.
– Vi må se på rutinene våre
Barnevernet vil nå se på rutinene de har for fosterhjem. De mener at samarbeidet med fosterhjemmene definitivt kan bli bedre.
– Dette må barnevernstjenesten ta til seg. Vi må gå noen runder for å se på rutinene våre og hvordan vi jobber. Vi må alltid etterstrebe å ha et så godt samarbeid som overhodet mulig, sier barnevernsleder Lene Vibeke Rønning.
Irene, du er så flink til å sette ord på det så mange mener. Takk for at du skriver som du gjør, så får vi håpe at det snart blir gjort noe med barnevernet slik det er idag.
Det er ikke vanskelig, det er umulig å samarbeide med barnevernet.
De er en stat i staten med egne lover og regler høyt hevet over oss andre dødelige. Arrogansen deres er grenseløs. En nyutdannet barnløs saksbehandler får myndighet til å være både lovgiver, utøvende og dømmende myndighet med makt til å fatte Vedtak over ditt liv og din familie. I tillegg til å være din bøddel. De er Gud på alt som har med barn å gjøre.
De deler ut ordre, hvis du ikke samarbeider (adlyder), er konsekvensen (straffen) at du mister barna dine fordi du har for dårlig/for sterk tilknytning (fordi du var så frekk å være uenig) til barnet ditt.
Alle påstandene deres går rett hjem i Fylkesnemnda uten kritiske spørsmål, og før du skjønte hva som traff deg er barna dine borte, familien ruinert og i oppløsning, og livet ditt ødelagt. Alt sammen, på hva en skarve saksbehandler synes om deg og trynet ditt.
Så mye makt kan ikke normale mennesker bære. Ingen mennesker gjør sånt.
Ingen har trodd på det før.
Ikke før fosterforeldrene begynte å snakke.
Dette er kanskje bare toppen av isfjellet. Det har plutselig blitt legitimt å skrive åpent om maktmisbruket til de ansatte i barnevernet. Det kan utløse et ras av avsløringer. Det får jeg virkelig håpe.
«Generalsekretæren i norsk fosterhjemsforening forteller at det ofte ikke er forholdet til barnet som er det mest krevende, men derimot barnevernet. Lite oppfølgning, lite hjelp, lite oppmuntring, lite og dårlig kontakt med saksbehandler er ting som går igjen i klagene.
– Det er noe galt når så mange fosterforeldre kaster inn håndkleet og sier opp. Det er ikke barnet som er vanskelig, men systemet som er vanskelig, sier generalsekretær i norsk fosterhjemsforening Tove Wahlstrøm.»
«Systemet»…? Hvem er det? Er det den samme som «rutinene» barnevernet stadig må se på når de blir tatt med buksa nede…?
«– Vi må se på rutinene våre
Barnevernet vil nå se på rutinene de har for fosterhjem. De mener at samarbeidet med fosterhjemmene definitivt kan bli bedre.»
Helledussen….
«– Dette må barnevernstjenesten ta til seg. Vi må gå noen runder for å se på rutinene våre og hvordan vi jobber. Vi må alltid etterstrebe å ha et så godt samarbeid som overhodet mulig, sier barnevernsleder Lene Vibeke Rønning.»
Ja, samarbeid er jo flott….