Barnevernets skandaløse journalføring og notater
Forskerne Joar Tranøy, Bo Edwardsson og Eivind Engebretsen har kommet med flengende kritikk av barnefjernernes journaler og dokumenter. De er stappfulle av feil og forvrengninger. Typisk er at ting tas ut av sin sammenhang – dekontekstualisering.
Det er DOKUMENTERT av flere at barnevernet tar det man sier ut av sin sammenhang, og lager en annen mening av det som ble sagt
http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=25511#p25511
Dette kalles f.eks “dekontekstualisering” og er en kjent tankefeil (fallacy), forfalsknings- eller hersketeknikk.
Dette er blitt påpekt av Bo Edwardsson i “Kritisk Utredningsmetodikk” (2003,s.150)
Joar Tranøys gransking av barnevernsrapporter påviste dekontekstualisering i 28 av 37 rapporter. (Av interesse er også Joar Tranøys bok: “Hvordan utrede andre?”)
Jeg tror jo at denne “tolkningsfeilen” bl.a bunner i manglende respekt for mennesker (“klienten”).
Se også Eivind Engebretsen sin doktoravhandling eller Forskning.no (2006)
Quote:
”Vid dekontextualisering skalas situationsinformationen bort (eller unanhålls) och beskrivningen kan få en helt annan betydelse för läsaren. Genom att undanhålla den exakta replikväxlingen och bara säga att Kalle är aggressiv, får lesaren en helt annan och mer generell bild än om grunduppgifterna fått følje med i beskrivnngen.”
Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.150)
Dersom noe er tatt ut av sin sammenhang, vil man mer eller mindre «automatisk» eller intuitivt og gjerne ubevisst forestille seg en sammenhang.
I en barnevernsrapport er ting revet ut av sammenhangen, og dommeren må derfor fantasere seg frem til betydningen.
Om Joar Tranøys gransking av barnevernsrapporter:
Kilden wrote:
Dekontekstualisering forekom i 28 av de 37 rapportene. Dekontekstualisering kan blandt annet dreie seg om å underslå opplysninger i forbindelse med personbeskrivelser. Dekontekstualisering kan også bestå i at den sakkyndige tar deler av en tekst eller en handling ut av dens sammenheng og dermed hindrer leseren i å forstå sammenhengen.
Det er altså en uvitenskapelig metode som kan brukes som hersketeknikk.
http://www.forskning.no/Artikler/2006/mars/1141981718.27 :
Eivind Engebretsen mener det formelle journalspråket som føres av barnevernet, ikke er egnet til å gjenfortelle klientenes livssituasjon. Nå tar han doktorgraden ved Universitetet i Oslo på sin avhandling ”Barnevernet som tekst – nærlesning av 15 utvalgte journaler fra 1950- og 1980-tallet”.
– Skriveren uttrykker frustrasjon over jenta og karakteriserer henne som “vanskelig”. Etter hvert må hun skrive under på en “kontrakt” om at hun vil “samarbeide” om å finne en bolig. På den måten blir et inngrep fra barnevernets side gjennom språkbruk fordekt som en frivillig avtale, sier Eivind Engebretsen.
Det handler om alt fra språklig manipulering til dokumentforfalskning. I motsetning til Eivind Engebretsen, så er vi mange som sitter med erfaringer som tilsier at det er ingen grunn for å tro at det ikke ligger onde motiv bak. Feilene er også for massive til det.
Leave a Reply