Betydelig økning i akutte tvangsplasseringer i barnevernet

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

akutte tvangsplasseringerAkuttiltak i barnevernet er et alvorlig, men nødvendig, inngrep i barn, unge og familiers liv. Omfanget av akuttvedtak øker i Norge, særlig blant barn under seks år. Dette kommer fram i ny rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Publisert: 2. juni 2014 på Bufetat

Rapporten om akuttarbeidet i det kommunale barnevernet er laget på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Den gir et bilde av det kommunale barnevernets akuttarbeid og samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern i akuttsaker.

–  Vi ser at det er store forskjeller mellom kommuner når det gjelder bruk av akuttplasseringer, og hva som gjøres for å hindre situasjoner som utløser akuttplasseringer. Denne rapporten er viktig for den gir oss nyttig kunnskap i det videre arbeidet, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Dobling av akuttvedtak for små barn

Akutte tvangsplasseringer har økt betydelig siden 2008. Økningen er langt større enn den øvrige tiltaksveksten i barnevernet og er størst for de minste barna under seks år. Aldersfordelingen mellom hvilke barn som omfattes av slike tvangsvedtak har endret seg. For barn i alderen 3-5 år er antallet barn som omfattes av et akuttvedtak nesten doblet i perioden.

Å leve i en livssituasjon med en uavklart framtid over tid kan være skadelig for barn og påvirke deres tilknytnings- og tillitsforhold. Det er derfor et mål å begrense lengden på akuttopphold i et barnevernstiltak. Akuttplasseringen kan være særlig langvarig for barn som ikke skal tilbakeføres til hjemmet. Andelen som venter mer enn 6 måneder på avgjørelse i Fylkesnemnda har økt fra 15 prosent til 33 prosent i perioden 2008 – 2012.

Store variasjoner mellom kommunene

Det er store forskjeller i barns mulighet til å få barnevernfaglig hjelp når kriser oppstår avhengig av hvor i landet man bor. I 2013 var kun 135 av landets 428 kommuner dekket av en form for barnevernvakt, disse befinner seg stort sett i sentrale strøk. De øvrige kommunene har ulike former for bakvaktordninger der ansatte i barnevernet er tilgjengelig for andre tjenester som legevakt og politi.

Et samlet barnevern må ha som mål å gi vanskeligstilte barn og deres familier tiltak som bidrar til å redusere de belastningene en akuttsituasjon medfører. Det innebærer både å forebygge at slike situasjoner oppstår i barnets omsorgsmiljø og å kunne utøve akuttarbeidet på en slik måte at barna ikke blir unødig skadelidende. I rapporten redegjøres det for gode tiltak og arbeidsmåter i akuttarbeidet.

-Akuttplasseringer kan være skadelig for barn og det er et mål at man så langt som mulig forebygger akuttplasseringer. Når barn akuttplasseres må det arbeides for å få frem avklaringer så raskt som mulig. Gode systemer og godt planlagte tiltak er viktig for å forebygge omsorgssvikt. Vi vil nå gå i gang med en felles veileder hvor kommunene inviteres inn for å løfte fram kommuner som har god praksis, for å forhindre flest mulig akuttplasseringer, sier Trommald i Bufdir.

Last ned rapporten (pdf)

Hovedfunn i rapporten: Akuttarbeid i kommunalt barnevern

Konsekvenser

  • Konsekvensene ved å ikke gripe inn når forholdene i hjemmet er skadelig for et barn kan være svært alvorlige
  • Konsekvensene ved å gripe inn akutt kan også være skadelig for barnets utvikling

 Omfang

  • Akutte tvangsplasseringer har økt betydelig siden 2008
  • Økningen er langt større enn den øvrige tiltaksveksten
  • Økningen er størst for barn under fem år.
  • Akuttplasseringer begrunnet i atferd har gått ned

  Varighet og ventetid

  • Ca. 40 prosent av akuttvedtakene hjemlet i § 4-6, 2. ledd går videre til sak om omsorgsovertakelse eller behandling i Fylkesnemnda
  • Andelen som venter mer enn 6 måneder på avgjørelse i Fylkesnemnda har økt fra 15 prosent til 33 prosent i perioden 2008 – 2012
  • Oppholdstiden i Bufetats barneverntiltak ved akuttplasseringer har økt i samme periode

Akuttberedskap i kommunene

  • Det er stor variasjon i akuttberedskapen i Norges kommuner og bildet er ikke særlig endret siden 2008
  • I 2013 er 135 av 428 kommuner er dekket av en form for barnevernvakt, disse befinner seg stort sett i sentrale strøk
  • De øvrige kommunene har ulike former for bakvaktordninger der ansatte i barnevernet er tilgjengelig for andre tjenester som legevakt, politi etc

Kompetanse på akuttarbeid

  • Akutt og krisearbeid ivaretas i liten grad i utdanningene som kvalifiserer til arbeid i barnevernet
  • Praksis på akuttfeltet varierer og det mangler nasjonale retningslinjer og veiledere på godt akuttarbeid i kommunal barneverntjeneste
  • Barneverntjenester trener lite på akuttarbeid

Samarbeidet mellom kommune og Bufetat

  • Kommunene ønsker et bredere og mer forutsigbart akuttilbud fra Bufetat
  • Grad av tilfredshet varierer med kommunenes størrelse og beliggenhet

 Statistikk

  • Det er flere datakilder, men disse bruker ulike parametere og definisjoner

For mer informasjon, kontakt:

Børge Tomter, seksjonssjef i Bufdir, tlf:  466 17 889, e-post: borge.tomter@bufdir.no.

Svein Berg, seniorrådgiver i Bufdir, tlf:  466 15 211, e-post: svein.berg@bufdir.no.

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*