Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) av 4. november 1950 er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven, jf. § 2. Ved motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lov, har konvensjonen forrang, jf. § 3.
Etter EMK artikkel 8 nr.1 har enhver rett til respekt for privatliv og familieliv. Rett til familieliv som følger av artikkel 8 er ikke absolutt. Offentlige myndigheter kan gjøre inngrep i familielivet dersom de vilkårene for inngrep som er nærmere regulert i artikkel 8 nr. 2 er oppfylt. Inngrepet må være i samsvar med lov og være nødvendig i et demokratisk samfunn og være forankret i nærmere angitte hensyn, i barnevernsaker vil dette være hensynet til barnets beste. Hva som anses «nødvendig i et demokratisk samfunn» vil bero på omstendighetene i den enkelte sak. Det må vurderes om tiltaket er rimelig og hensiktsmessig og tiltaket må ses i lys av rettsutviklingen og samfunnsutviklingen. Det avgjørende er at staten benytter akseptable virkemidler for å oppnå formålet (forholdsmessighet). Å overta omsorgen for et barn mot foreldrenes vilje er et inngrep i familielivet. Det kan likevel være et nødvendig og forholdsmessig inngrep sett hen til barnets beste.
Leave a Reply