av Arnfinn Wiksaas
Gunnhild Holthe er ikke fornøyd med undertegnedes fremstilling av visse fosterhjem i avisa Nordland, og stiller seg uforstående til mitt regnestykke. Imidlertid har jeg dekning for det jeg skrev, men nøyer meg med å vise til programmet «Fosterfamilien kan tjene millioner» av Frederik Solvang. Her får man vite av en fostermor at «det kan være penger å tjene på det!» Faktum er at mangelen på fosterforeldre driver staten til å lokke med lønninger langt over normalen. Da fungerer det slik at med ett fosterbarn får man prisen for ett, og med det doble for to, etc. En fostermor erkjenner at hun tjener «minst kr 900.000 på sine 3 fosterbarn», og i tillegg har hun arbeidslønn. Det vises for øvrig til en artikkel av Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS. En rapport fra KS viser at idealismen ikke preger alle fosterhjem.
På Marianne Haslev Skånlands hjemmeside, i artikkelen «Betaling til fosterhjem», heter det: «Ja, hele «behovet» for fosterhjem hos fremmede som skal ha betalt, er et narrespill!» Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet mottar fosterforeldrene barnetrygd, og i visse tilfelle også for ett «ikke-eksisterende» barn, samt ytelser frem til den oppvoksende fyller 23 år. For øvrig vises til Lov om barnetrygd, kap. 2 (som ble endret pr. 6. januar i år). Uaktet somme bedyrer det motsatte, er fosterhjemspraksisen ganske lukrativ, men det finnes også andre betenkeligheter knyttet til systemet, og dette inkluderer selve barnevernet …
Leave a Reply