Norsk barnevern er lite tjent med en polarisert debatt slik den nå fremstår.
Av LENA C. L. WESTBY
I den pågående debatten mellom Dag Nordanger og Kjetil Viken finner jeg det nødvendig å påpeke at Viken skriver ut fra sitt ståsted som vernepleier, og som høgskolelektor ved vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer.
Vikens påstand om at norsk barnevern trenger mer og bedre fokus på atferd er ikke et synspunkt som er utbredt, eller støttes av det barne(vern)faglige miljøet ved Høgskolen i Lillehammer. Som tidligere leder for en barneverninstitusjon har jeg samarbeidet tett med RVTS Vest og Nordangers medarbeidere. Gjennom dette arbeidet erfarte vi som institusjon at å endre tilnærmingen til barns og unges vanskeligheter fra fokus på atferd til fokus på stressreduksjon, resulterte i utnulling av tvangsbruk. Resultatet var såpass oppsiktsvekkende at fylkesmannen i begynnelsen stilte spørsmålstegn ved om rapporteringene våre var korrekte.
Vi må løfte blikket
Norsk barnevern er lite tjent med en polarisert debatt slik den nå fremstår. Norske barneverninstitusjoner er pålagt av Bufetat å heve kompetansen innenfor fagfeltet traumeforståelse, fordi man ønsker at institusjonene skal ivareta utsatte barn på en bedre måte. Vi må derfor løfte blikket og ta inn over oss de store perspektivene denne debatten handler om: Kunnskapsgrunnlag og verdisyn.
«Det er påfallende at Kjetil Viken ikke nevner Glassjenta-saken med et eneste ord.»
Traumesensitiv tilnærming, som er det fagsynet Nordanger representerer, anser barnets uforståelige atferd som et smerteuttrykk. Gjennom en undrende og spørrende holdning til hva som ligger bak smerteuttrykket, evner den voksne å se barnet som menneske. Dette i motsetning til en strukturert analyse av barnets atferd, med påfølgende tiltak for å «behandle» atferden.
Hvilken tilnærming den enkelte mener er «godt» barnevern handler om hvilken vitenskapsteoretisk posisjon man forfekter, og hvilket kunnskapsgrunnlag man bygger sine antagelser på.
Den første tilnærmingen anerkjenner barnet som subjekt og medmenneske. Den andre objektiverer barnet, og betrakter det som et vesen hvis atferd skal tilpasses normalsamfunnet.
Inntatt et klart standpunkt
Hvilken tilnærming den enkelte mener er «godt» barnevern handler om hvilken vitenskapsteoretisk posisjon man forfekter, og hvilket kunnskapsgrunnlag man bygger sine antagelser på. Forskningssenter for barn og unges kompetanseutvikling (BUK) ved Høgskolen i Lillehammer har inntatt et klart standpunkt som anerkjenner barn og ungdom som kompetente medborgere og menneske med rett til demokratisk deltakelse. Å objektivere barn og ungdom ved å plassere dem i konstruerte atferdskategorier, strider derfor imot vårt kunnskapssyn og verdigrunnlag.
Leave a Reply