Lettelse og ubeskrivelig glede, er responsen fra en 22 år gammel, ugift far som i Dalane tingrett er tilkjent ansvaret for sin fire år gamle sønn etter langvarig kamp.
EGERSUND: – Verst var «hatet» som fostermor til barnet anla mot meg, sier far. – Både i tingretten og overfor meg ga hun klart uttrykk for at det var en ulykke for gutten å bo hos meg.
Fostermorens negative innstilling til barnets far er også med i grunnlaget for at Dalane tingrett har valgt å la far få omsorgen for barnet umiddelbart, og uten noen form for tilbakeføring over tid, slik Fylkesnemnda for sosial saker i Rogaland foreslo. Dommen er enstemmig og lyder på at vilkårene for at barneverntjenesten overtar omsorgen for barnet foreligger ikke. Sorenskriver Inger Labråthen administrerte retten med psykologene Lise Cappelen og Jon Wormnes som fagkyndige meddommere.
Den 22 år gamle barnefaren ønsker å fortelle sin historie for å oppmuntre andre fedre i samme situasjon til ikke å gi opp kampen for barna sine.
Mannen gikk rettens vei for å få ansvaret for sønnen da enighet mellom foreldrene om at far skulle overta omsorgen for barnet ikke førte fram. Tvert om vedtok barnevernet å overta ansvaret for den fire år gamle gutten, og plassere barnet i fosterfamilie.
Det unge paret hadde vært kjærester i flere år da sønnen ble født. I perioder bodde de sammen. Siden paret ikke var gift eller formelt samboere, hadde moren foreldreansvaret i utgangspunktet. Jenta hadde imidlertid personlige problemer som gikk ut over morsrollen. Allerede fra barnet ble født, var barnevernet koplet til saken og hjelpetiltak satt i verk de første årene. Sentralt i hjelpen var en fostermor og hennes familie. Fostermor var veileder for barnets mor og familien fungerte som besøkshjem for gutten.
I november i fjor kontaktet barnets mor fostermor og ba henne overta sønnen. Mor maktet ikke ansvaret lenger. Barnevernet i Eigersund fattet vedtak om slik omplassering. Da mor i januar i år krevde barnet tilbake, gikk saken til Fylkesnemnda for sosiale saker som vedtok at barnet skulle bli i fosterhjemmet.
Før avgjørelsen i fylkesnemnda, avtalte barnets foreldre å ha felles foreldreansvar for sønnen og at barnet skulle bo hos far. Mor skulle ha samværsrett etter nærmere avtale. Fylkesnemda var imidlertid skeptiske til fars omsorgsevne, men så ikke bort fra at han «en gang i framtiden ville kunne gi sønnen en forsvarlig omsorg og trygge oppvekstvilkår». Det ble bestemt at far skulle observeres av sakkyndig i ett år framover.
I rapporten fra den sakkyndige heter det at «tilbakeføring til far forutsetter langvarig og nært samarbeid mellom far og barnevernstjenesten».
– Jeg stiller meg tvilende til barnevernets «hensikter». Min erfaring er at uansett hva jeg gjorde og sa i samtaler og ved besøk hjemme ble det vridd til noe negativt i mitt disfavør. De hengte seg opp i at jeg leide bolig og ikke hadde kjøpt bolig. Det ble fremstilt som negativt at jeg ikke hadde bil, men tok bussen til barnehagen for å hente sønnen min. I rapporten fra de sakkyndige hadde de til og meg framstilt det som negativt at jeg ba gutten leke på rommet mens jeg lagde middag, sier far.
Mannens advokat Alv Stangeland håper dommen medvirker til at barnevernet «går i seg selv» og i større grad forsøker å samarbeide med foreldrene i slike saker. – I følge loven er barnevernets oppgave først og fremst å sikre at barn har det godt hos sine biologiske foreldre, sier Stangeland.
I går kunne far hente sønnen hjem til seg for godt.
Kilde: Aftenbladet
Leave a Reply