Forskning om atskillelse

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Divorce effect on kids concept with hands cutting paper people family - isolated; Shutterstock ID 58110952

Skandinavisk barnevernforskning mangler undersøkelser om betydningen av barns atskillelse fra foreldre. Ett av unntakene er den svenske forskeren Bo Vinnerljungs avhandling ”Fosterbarn som vuxna” (Vinnerljung 1996). Vinnerljung gir i sin avhandling en gjennomgang av internasjonal barnvernforskning samt egne søsken-undersøkelser.

Totalt viste forskningen at barna kom enten dårligere ut ved fosterhjemsplassering eller i beste fall like bra som om de hadde fortsatt å bo hjemme. Undersøkelsene viste at barnet ikke oppnådde gevinst ved å bli skilt fra familien.

Vinnerljung fant at langvarig fosterhjemsplassering ikke var et godt tiltak for barn i utsatte familier. En rimelig tolkning er den store påkjenning barn utsettes for. Tap og sorg følger fjerning fra hjemmet og plassering i fremmed fosterhjem.

Interessant er Michal Bohmans og Sören Sigvardssons forskning (Bohman og Sigvardsson 1980). Deres resultater viser at det var dobbelt så mange tidlige fosterbarn som var registrert som kriminelle eller som rusmisbrukere i 20-30-årsalderen enn hva tilfelle var for de barna som vokste opp i risikohjem. Forskerne fulgte gjen-nom mange år ca. 600 barn som før de var fylt ett år skulle flyttes fra hjemmene (såkalte risikohjem) og bli adoptert av fremmede. Det viste seg at i løpet av det første året ble 168 adoptert, mens 203 ble fosterbarn og 208 vendte tilbake til sine familier. De tre gruppene ble sammenliknet med hverandre og deres skoleklasser. Hovedfunnet var at fosterbarna hadde dårligere resultater enn både hjemmebarna og kontrollbarna.

Da barna var 1-5 år gamle, var 2-3 ganger flere av fosterbarna og hjemmebarna klassifisert som mistilpasset sammenliknet med kontrollbarna, mens adoptivbarna ikke skilte seg fra kontrollbarna. Derimot hadde adoptivguttene signifikant dårligere resultater enn kontrollbarna i to skolefag og adoptivjentene i ett fag, mens hjem-mebarna (guttene) hadde dårligere resultater i tre fag og fosterguttene dårligere resultater i alle sju skolefagene. De hjemmeboende jentene og fosterjentene var dårligere i to fag.

Utdrag fra bok om Barnevernet av Joar Tranøy. Tittel: “Kampen om barnets beste”. Pamflett, 140 sider. Bestilles (portofritt tilsendt) fra Lanser Forlag – email: lansers@live.no

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*