Grunnleggende feil om barnevernloven

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

ADVOKAT: Cecilia Dinardi mener Willy-Tore Mørch feilinformerer om det såkalte fjerde prinsippet i barnevernloven.  Foto: Moment Studio
ADVOKAT: Cecilia Dinardi mener Willy-Tore Mørch feilinformerer om det såkalte fjerde prinsippet i barnevernloven. Foto: Moment Studio

Særlig uheldig er det når fagpersoner feilinformerer.

NOU, med forslag om ny barnevernslov, gjelder noe av det viktigste i vårt samfunn; sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse. En bred debatt om lovforslaget er derfor viktig. Samtidig er det uheldig dersom debattanter feilinformerer. Særlig uheldig er dette når fagpersoner feilinformerer.

Professor Willy-Tore Mørch har i sitt innlegg 3. november tatt for seg lovforslaget og kritiserer, og oppfordrer, regjeringen til ikke å følge lovutvalgets forslag om å fjerne det «fjerde prinsippet». Han sikter til det såkalte utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp, viser til at dette prinsippet ble innført i 2013 av Raundalenutvalget og anfører at det bør få bestå og at det i tillegg bør få forrang over andre prinsipper.

Det Mørch viser til her er feil.

Raundalenutvalget anbefalte å opprette et nytt prinsipp som skulle ha betydning i barnevernloven og forrang over det biologiske prinsipp. Fra tidligere av har det vært faglige momenter (herunder også tilknytningsmomentet) som inngikk i vurderingen av barnets beste i barnevernssaker.

Raundalenutvalget mente at prinsippet de anbefalte bør tillegges større vekt og gis forrang over andre prinsipper. Seinere samme år konstaterte Høyesterett at utvalgets forslag til et fjerde prinsipp ikke er å anse som et rettslig prinsipp i barnevernloven (altså tilknytningsmomentet skal fortsatt vurderes men ikke med forrang eller som beskrevet av Raundalenutvalget).

I Prop. 106 L i 2013 ble det tatt stilling til hvorvidt Raundalenutvalgets forslag til nytt prinsipp skulle innføres i barnevernloven som et rettslig prinsipp, og hvorvidt det skulle ha forrang. Departementet la til grunn at barnets beste fortsatt skulle være det overordnede rettslige prinsippet, men at øvrige momenter/prinsipper skulle gjelde og inngå i den konkrete vurderingen i barnevernssaker, men uten rangordning.

Raundalenutvalget foreslo med andre ord opprettelse av et fjerde prinsipp kalt det utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp, men deres forslag ble ikke innført i loven som et rettslig prinsipp eller som et faglig prinsipp med forrang. Det er pr i dag et faglig prinsipp på linje med andre faglige prinsipper og noe som barnevernlovutvalget også foreslår å videreføre.

Det er derfor grunnleggende feil når Mørch påstår at barnevernlovutvalget foreslår å fjerne dette fjerde prinsippet han viser til i sitt innlegg.

Mørch kritiserer og – til og med – diagnostiserer barnevernlovutvalget for å være «angst»-preget ved måten utvalget begrunner enkelte av sine vurderinger på. Misnøyen Mørch gir uttrykk for ser ut til å være at lovutvalget ikke vurderte å gjøre tilknytningsprinsippet om til et rettslig prinsipp og med forrang, slik Raundalenutvalget opprinnelig foreslo. I NOU-et foretas det en gjennomgående rettighetsbasert tilnærming som det overordnede og som dette må ses i lys av.

Begge disse temaene er det interessant å ha en diskusjon om, og jeg ønsker varmt velkommen en debatt. Men da er det også viktig å holde seg til faktum og ikke feilinformere med at barnevernlovutvalget skal ha foreslått å fjerne et fjerde prinsipp som beskrevet i Mørchs innlegg

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

2 Kommentarer

  1. The problem with Norwegian Child Welfare Act is not that the development principle was there or not.
    The problem is that human rights principles are not there or if they are mentioned they are so vague and superficial that they mean nothing in practice.
    The missing principle are:
    – the child’s right for a fair procedure, with equaility of arms among the child’s guardians (as per Article 6 of ECHR)
    – the child’s right for the real best interests — to avoid trauma of being separated from family except for when that trauma is the least wrong — the absolutely necessary cases — to avoid unnecessary interventions by state (as per Article 8 of ECHR)
    – The right to be protected against superfluous emergency care orders in an effective way — options for the parents as legal guardians for the child to have an effective enough, quick enough domestic remedy (as per Article 13 of ECHR) against the emergency situation caused by mistaken emergency care order

    These are especially in the best interest of the child and I am talking about the fundamental rights of the child herself/himself!

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*