1.1.11 Hastevedtak (kapittel 12)
Utvalget foreslår at akuttvedtak etter gjeldende lov omtales som hastevedtak i ny lov.
Hastevedtak er berettiget i situasjoner hvor det ikke er tid til å vente på ordinær behandling, med de rettssikkerhetsgarantier som hører til ordinær behandlingsform. Vurderingen når det gjelder hastevedtak er annerledes i kvalitet og omfang enn ved de ordinære tiltakene. For å synliggjøre at hastevedtak er noe annet enn ordinære tiltak og at det gjelder særskilte vilkår i hastesituasjoner, foreslår utvalget å samle alle bestemmelsene om hastevedtak i et eget kapittel i loven.
I samsvar med forslaget til regulering av vedtak om ordinære frivillige hjelpetiltak, foreslår utvalget å lovfeste at hastevedtak om hjelpetiltak som retter seg mot barn med partsrettigheter, ikke kan opprettholdes hvis barnet motsetter seg tiltaket.
Utvalget foreslår at det ikke lenger skal være et vilkår at barnet har bosted i hjemmet på tidspunktet for vedtak om bosted utenfor hjemmet (gjeldende § 4-6 andre ledd). Hjemmelen vil omfatte alle situasjoner der barnet står i fare for å bli vesentlig skadelidende dersom det ikke treffes vedtak om bosted utenfor hjemmet. En slik hjemmel vil ivareta barnets rett til umiddelbar beskyttelse, og vil fylle de hull som oppstår etter dagens akutthjemmel. Forslaget vil også omfatte situasjoner hvor nyfødte barn enda ikke har flyttet hjem til sine foreldre fra sykehuset.
Utvalget foreslår videre at påtalemyndigheten ikke lenger skal ha kompetanse til å treffe hastevedtak, utover hastevedtak om menneskehandel. Med unntak for situasjoner hvor det er fare for menneskehandel, anses ikke påtalemyndigheten å ha den nødvendige barnefaglige kompetansen for å treffe vedtak.
Leave a Reply