Allerede mens Anna Medvedeva (26) bodde på krisesenteret forsøkte krisesenter-ansatt Natalie Christoffersen å varsle om det hun mente var kritikkverdig forhold.Annas familie og Dagbladet har blitt nektet innsyn i Betzy krisesenters interne journaler fra både Drammen kommune og Fylkesmannen. Dagbladet har derimot klart å få tilgang til det som framstår som journaler fra senteret.

– Trodde ikke på Anna

22. juli 2012 skrev Christoffersen i en overlevering at det var «en situasjon med en beboer som trengs å bli løst på en mer faglig måte». Beboeren var Anna. Hun skrev videre at de hadde fått beskjed om at beboeren «bør flytte ut over helgen».

Ifølge Christoffersen trodde krisesenteret at saken ikke dreide seg om vold i nære relasjoner, men en «grov barnefordelingssak».

Hun skrev videre at de burde bruke kartleggingsverktøyet «Abuse Index» hvor Anna scoret 74 poeng – noe som tilsvarer «alvorlig mishandling». Hun viser videre til at Anna har anmeldt ekssamboeren for vold og trusler.

Saksøker kommunen

Christoffersen saksøker Drammen kommune for ulovlig gjengjeldelse etter at hun varslet om behandlingen av Anna. Dette er i strid med arbeidsmiljøloven, som slår fast at gjengjeldelse er forbudt i varslingssaker.

Ledelsen ved krisesenteret ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagbladet.

«Kommunen kommenterer ikke personalsaker», skriver kommunaldirektør og styremedlem for Betzy krisesenter i Drammen, Kari Høyer, til Dagbladet i en SMS. Heller ikke kommuneadvokaten ønsker å kommentere saken.

Et varslet drap

Dagbladet har den siste måneden skrevet om Anna, som var livredd sin ekssamboer, Mikael Svantesson, og som flere ganger ba om hjelp fra politiet og krisesenteret, men som ble drept av ekssamboeren 14. oktober 2012.

Annas familie, Christoffersen ogkrisesenter-journaler Dagbladet har fått tilgang til, forteller at Anna var frustrert over at hun ikke kunne bli lengre på senteret.

Krisesenteret avviser anklagene, og mener hun fikk tilbud om å bli på senteret, men etter bare fjorten dager forlot Anna krisesenteret. 

– Vi fulgte rutinene

«Vår gjennomgang viser at våre rutiner ble fulgt», har styreleder for Betzy krisesenter, Synnøve Tovsrud, tidligere sagt til Dagbladet.

Men krisesenteret nekter å utlevere journalene til Annas familie.

Dagbladet har over lengre tid forsøkt å få Drammen kommune til å utlevere dokumentene i varslingssaken. Dette har Drammen kommune avslått, med begrunnelse om at dokumentene er taushetsbelagte. Dette til tross for at Christoffersen har fritatt Drammen kommune for taushetsplikten. Dagbladet har klaget hemmeligholdet til Fylkesmannen.

Varslet ledelsen

Nå har Dagbladet fått tilgang til dokumentene.

22. juli 2012 varslet Christoffersen om det hun mente var en uforsvarlig behandling av Anna. Tre dager seinere svarte ledelsen at de mente behandlingen var forsvarlig, ifølge søksmålet. 28. juli flyttet Anna, bare etter fjorten dager, ut av sentret.

Da Christoffersen fikk vite at Anna ble drept reagerte hun sterkt. «Hun opplevde at hennes bekymringer vedrørende beboeren og den manglende beskyttelsen (…) hadde nå fått sitt verste utfall», skriver Christoffersens advokat, Ieva Z. Rise, i søksmålet mot Drammen kommune.

22. oktober sendte hun et brev til daglig leder og verneombudet på Krisesenteret. Der pekte hun på en rekke områder hvor hun mente krisesenteret sviktet. Blant annet skrev hun at krisesenteret ikke hadde trodd på Anna, og at det var større grunn til bekymring enn det krisesenteret hadde lagt til grunn. Hun viste i tillegg til at hun flere ganger under Annas opphold hadde forsøkt å varsle om dette.

– Forsømt sin plikt

«Ansatte på Betzy krisesenter har forsømt sin plikt til å kartlegge alvorlighetsgrad og iverksette nødvendige tiltak for å forebygge tragiske konsekvenser», skrev Christoffersen i brevet. Hun ba om et møte og det ble gjennomført dagen etter. Men ifølge Christoffersens advokat ble hun ikke hørt.

Dette var ifølge Christoffersen starten på en rekke møter hvor hun ble anklaget for illojalitet, og for å bryte taushetsplikten. 

29. oktober skriver Christoffersen til ledelsen at hun blir utsatt for«sanksjoner og press» for å få henne til slutte å varsle om saken.

– Kritikk, press og sanksjoner

I et referat fra møtet samme dag skriver ledelsen at Christoffersen mener hun opplever «kritikk, press og sanksjoner», etter at hun varslet om de kritikkverdige forholdene.

Krisesenteret mener derimot at Christoffersen har gått langt utenfor stillingens rammer, da hun hadde bistått Anna uten å avklare det med krisesenteret først.

31. oktober ble hun på nytt kalt inn til møte med ledelsen, hvor de skriver at de ønsker å gå gjennom Christoffersens stillingsbeskrivelse og«sikre at disse rammene er forstått, og at videre arbeid vil holde seg innenfor disse rammene». De ønsket i tillegg til å diskutere hvordan man behandlet kollegaer når man er faglig uenig.

Siden hun ikke følte at hun ble hørt sendte Christoffersen 1. november over et brev til Fylkesmannen hvor hun varslet om det hun mente var kritikkverdige forhold. 11. november fikk hun beskjed om at Fylkesmannen ikke ville behandle klagen.

– Forsvarlig varsling

15. november 2012 sendte Norsk Tjenestemannslag et brev på vegne av Christoffersen hvor de ba om at krisesenteret respekterte arbeidsmiljøloven, som forbyr gjengjeldelse etter at en ansatt har varslet om kritikkverdige forhold.

10. desember sendte Christoffersen et nytt brev til daglig leder og fagleder hvor hun skrev at hun var berettiget til å varsle om kritikkverdige forhold til verneombud og offentlige myndigheter.

Hun pekte videre på at varslingen hadde blitt gjort forsvarlig.

Ba om hjelp

28. desember sendte Christoffersen et brev til Drammen kommunes sentrale varslingsmottak hvor hun ba om hjelp til å «utøve mine arbeidsoppgaver på mitt arbeidssted uten press fra ledelsen».

18. januar 2013 får Christoffersen svar fra Drammen kommunes sentrale varslingsmottak.

Kommunen mener at Christoffersen ikke er utsatt for gjengjeldelse, og at oppfølgingen ligger innenfor det som må regnes som normalt. 

– Upassende adferd

16. mai 2013 deltar Christoffersen på et nytt møte med ledelsen der Christoffersens manglende «forståelse av hennes rolle og uenighet om driften av krisesenteret» ble diskutert. Hun ble videre kritisert for å ha hatt en privat dialog med Anna. I tillegg ble hun kritisert for «upassende og kritisk atferd til kollegaer».

15. juli 2013 får Christoffersen skriftlig advarsel hvor hun blant annet blir anklaget for brudd på tjenesteplikter, gjeldende rutiner og reglementer. I tillegg blir hun kritisert for å være aggressiv mot kollegaer og beboere.

Anklages for illojalitet

Etter Christoffersens anklager bestemte krisesenterets ledelse at to andre krisesenteret skulle vurdere Betzy sin håndtering av Anna Medvedeva.

I begynnelsen av mai fikk Dagbladet tilgang til krisesenter-granskningen. De er på henholdsvis to og tre sider, og er gjennomført av Asker og Bærum krisesenter og krisesenteret i Vestfold. Krisesenteret selv mener dette ikke er en gransking, men en «gjennomgang».

De to krisesentrene mener Anna ble håndtert korrekt av krisesenteret. Derimot får Christoffersen hard kritikk.

«Jeg kan ikke se at N.C. (Natalie Christoffersen red.anm.) viser lojalitet mot sin leder og sitt arbeidssted. N.C. framsetter til dels sterke anklager mot sine kollegaer», skriver daglig leder for krisesenteret i Vestfold, Heidi Tanum.

«I sine brev fører N.C. inn mange opplysninger og detaljer (…) som i beste fall forvirrer», skriver Tanum videre. Krisesenteret mener at hun at hun har brutt taushetsplikten.

«Dette er slik jeg ser det et grovt pliktbrudd», skriver Tanum, som også kritiserer Christoffersen rolle som varsler.

«Til slutt står hun i sentrum, selvdefinert som varsler», skriver Tanum.

3. mai 2014 står Christoffersen fram i Dagbladet, og forteller sin versjon av hvordan Anna ble behandlet av krisesenteret.