Du er her
Hjem > Meninger > Hun trødde makten for nær!

Hun trødde makten for nær!

EVA JOLY, CONFERENCE DE PRESSEHvorfor er det ingen som spør om hvorfor hun forsvant?

EVA JOLY mener at flere selskaper har bygget opp hemmelige finansielle ressurser til bruk for bestikkelse av offentlige tjenestemenn. Hun mener at Norge aldri har vært mer korrupt enn nå, sammenliknet med andre vestlige land. Den norske korrupsjonen skjer bl.a. i forbindelse med innkjøp av varer og tjenester, hvor offentlige ansatte misbruker sin posisjon for økonomisk gevinst eller vennetjeneste.

I slutten av juli 2003 etter å kun ha vært i stillingen i et knapt år, ble hun av Justisdepartementet ilagt restriksjoner på sine offentlige ytringer. Departementet beklaget på vegne av seg selv og Joly hennes uttalelser i saker som var under etterforskning. Denne beklagelsen ble sendt anonymt som e-post til Norsk Telegrambyrå. Den var ikke undertegnet, og man vet derfor ikke hvem som står bak – embetsverket eller den politiske ledelsen, noe som svekker dens tyngde.

Men departementet ville altså begrense JOLYs deltagelse i den offentlige debatten om korrupsjon og økonomisk kriminalitet, og innskjerpe at hun ikke skal kommentere enkeltsaker som ennå ikke er avsluttet i rettsvesenet. Det er allment akseptert at departementet og dets tjenestemenn skal avstå fra å kommentere saker som ikke er rettskraftige. Eva Joly har som alle vet nå fått andre oppgaver å ta seg av – i Frankrike.

Har vi glemt hva hun sa? Gjør vi noe med det? Ingen vet – fordi vi vil helst ikke snakke om det.

Korrupsjon truer også i stor grad den alminnelige rettssikkerhet – fordi det er vanskelig å få stoppet lureriet – fordi de som sitter ved makten febrilsk forsøker å skjule problemet – fordi de som er negativt involvert er så infiltrert i disse maktnettverkene at det nesten er unulig for dem å komme seg ut av det. Alle har noe på hverandre som ikke må oppdages.

Problemet er utbredt helt fra toppen av samfunnet ned til den laveste tjenestemann. Dette er ikke løse påstander fra vår side. Vi legger stor vekt på å kunne dokumentere alt som vi påstår.

Men vi vil vel ikke ha det slik? 

Føler du deg trødd på av sosialvesen, politi, rettsvesen, politikere, banker eller annen offentlig sammenheng – føler du deg overkjørt av urettferdige eller uforståelige vedtak, lover og regler – føler du deg umyndiggjort og tilsynelatende fratatt enhver mulighet til å få fremmet din sak? – føler du menneskerettighetene dine krenket? – føler du deg urettferdig behandlet? – da kan du være utsatt for korrupsjon.

Korrupsjon i det offentlige er mer omfattende og utbredt enn noen vil innrømme. Ordførere, politi, sorenskrivere og andre offentlige personer sitter rundt omkring på kontorene sine og skjuler mengder med slike saker. Er vi nødt til å begå dramatiske ting for at de som regjerer oss skal forstå at noe er galt?

 Bor vi i en rettsstat?

Vi har hatt mange heftige diskusjoner med både advokater og andre om dette.

Advokat Arvid Sjødin mener – at på tross av en lov som synes klar ang korrupsjon – finnes det i lovverket en rekke parenteser som kan hindre fremdrift i saker som systemet ikke ønsker skal komme opp. Tidligere stortingsmann Gunnar Garbo mener også at “overordnede hensyn” i mange tilfeller får retten – på bekostning av rettferdigheten.

Rettsystemet trenerer, utsetter, mobber og driver psykisk terror – inntil sakene er foreldet og ute av verden. Vi (Norge) anklager mange regimer rundt omkring i verden for brudd på menneskerettighetene. Senest ved utdelingen av Nobels Fredspris til den kinesiske Liu Xiaobo som sitter fengslet i Kina.

Tidligere statsminister Stoltenberg hyllet ham for hans innsats – men maktet ikke selv å få bukt på “overgrep” i eget land – mot egne borgere. Mange i Norge har fått ødelagt livene sine – fordi de – uten rett – er blitt overkjørt av maktapparatet – offentlige etater – banker, skattevesen o.l.

Når penger, makt og posisjon gir anledning og “rett” til å trø på folk – og løgn og forfalskninger får skjule overgrepene – da må vi lure på om vi virkelig bor i en rettsstat. Det er en forferdelig situasjon – når “retten” er på parti med dem som forbryter seg. De fleste av disse sakene hører vi lite om – fordi de som blir trødd på, ikke orker å gjøre noe med det. Noen av sakene verserer sånn halvveis innom rettsapparatet, men kommer ikke til avgjørelser.

Orginal postering

Comments

comments

Top
Translate »