Hva mener du, Solveig Horne?

Jeg er en usannsynlig aktivist, og det er ikke noe jeg ble frivillig. Det er et resultat av dårlig behandling i kommunen. Jeg har derfor blogget om barnevernet de siste ukene, og har blitt ytterligere sjokkert etter hvert som jeg har gjort research. Det er faktisk så sjokkerende som de skrekkhistoriene som av og til når mainstream media tyder på.

Jeg har stilt en del spørsmål, på bloggen min, ved hvordan barnevernet opererer. Dette er spørsmål som jeg kunne tenkt meg å stille Solveig Horne, kvinnen som er utdannet til butikkslakter, og som nå har ansvaret for å få orden på det ustyrlige barnevernet. Siden jeg ikke har den muligheten, har jeg stilt spørsmålene på bloggen. Rettferdig som jeg er har jeg likevel gitt ministeren en mulighet til å svare direkte. Jeg sendte en mail til Barne, Familie og Inkluderingsdepartementet med noen spørsmål jeg lurer på:

1. Hvorfor lar dere Barnevernet angripe visse grupper (familier med handikap, minoritetsfamilier, unge foreldre, foreldre som har vært i fosterhjem selv, og fattige familier), gjerne de som har minst ressurser i forhold til å forsvare seg mot anklagene. Det er rart hvis dette er i henhold til grunnloven.
2. Hvorfor er det ikke strengere krav til dokumentasjon ? Det er ofte slik at barnevernet ikke trenger bry seg så mye med dokumentasjon, mens foreldre må bevise og dokumentere at de kan gjøre en bedre jobb enn godt betalte fosterforeldre. De er skyldig inntil det motsatte er bevist.
3. Hvorfor får barnevernet lov til å overprøve medisinske råd fra eksperter?
4. Hvorfor er fosterhjem ofte det første tiltaket, før en har prøvd andre tiltak for å hjelpe familien, når det burde være det siste?
5. Fosterforeldre får betydelige økonomiske ressurser å jobbe med, og samtidig brukes fattigdom som et argument mot de biologiske foreldrene. Hvorfor blir det ikke gjort mer for familiene?
6. Jeg har skrevet om A4-familien på bloggen min tidligere. Det at en familie faller utenfor det som noen mener er norsk atferd, blir også brukt mot foreldrene. Det gjelder ikke minst innvandrere, men også nordmenn som velger utradisjonelle livsstiler. Hvorfor blir ikke det godtatt?

Det er mange av oss som har dokumentert at det faktisk er sånn jeg beskriver det i spørsmålene. Vi er ikke ute etter å lage bråk eller ta barnevernet. Vi er ute etter sannhet og rettferdighet. Solveig Horne sa det gjorde sterkt inntrykk å lese om fosterforeldrene som «mistet» fosterbarnet sitt. Det dreide seg om to fosterforeldre som ble fratatt fosterbarnet sitt uten at de fikk noen forklaring, forøvrig en situasjon mange biologiske foreldre kjenner til (en sak fra Stavanger Aftenblad som krever abonnement). Det gjør større inntrykk på meg at gode foreldre mister barna sine med bakgrunn i spekulasjoner, rykter, løgn som hevnaksjon etc. Det hadde gjort et like sterkt inntrykk, i positiv betydning, hvis du faktisk gjorde en innsats for å hjelpe familiene, Solveig Horne. Da tror jeg flere hadde stolt på barnevernet, og du hadde kanskje klart å rekruttere flere fosterforeldre.

Vi trenger nemlig fosterforeldre, men ikke i så stor grad som du tror. Mange barnevernsbarn har det bedre hjemme hos sin egen familie, men disse familiene kan få mer hjelp.

John Olav Ytreland

Orginal artikkel her.

Comments

comments