Varsellamper ved omsorgssvikt – fysiske funn og fallgruver
av Torkild Aas
Fra 2007 til 2012 var det nesten en tredobling i antallet undersøkelser vedrø- rende mistanker om vold og seksuelle overgrep mot barn ved Sosialpediatrisk seksjon på Ullevål, Oslo universitetssykehus.
Det ble gjennomført totalt 284 undersøkelser i 2012, hvorav 130 var for mistanke om fysisk mishandling og 154 for mistanke om seksuelle overgrep. Det synes å være en liten overvekt av gutter som blir undersøkt for mistanke om fysiske overgrep de siste årene, mens det har vært en gjennomgående tendens fra 2007 at flest jenter blir undersøkt for seksuelle overgrep.
Et eksempel
Et barn blir innlagt på sykehus med tegn på forgiftning. Legene oppdager at barnet har høye saltverdier og iverksetter behandling. Saltverdiene synker, men etter kort tid stiger verdiene igjen. Dette virker uforståelig for legene. Hvorfor skulle verdiene stige igjen etter at det var iverksatt effektiv behandling? Det virker usannsynlig, og de finner ingen naturlig forklaring før de omsider oppdager at moren til barnet injiserer salt med en sprøyte gjennom næringssonden til magesekken på barnet på sykehuset. I ettertid viste det seg at moren hadde saltforgiftet barnet hjemme, noe som foranlediget innleggelsen.
Dette var ett av de mer beskjedne eksemplene som ble trukket frem, men som likevel understreker at man må tørre å tenke det utenkelige. Hovedbudskapet til Aas – at man må våge å tenke tanken om det kan være barnemishandling – er tydelig. «Det man ikke leter etter, finner man ikke,» sier han.
«Det man ikke leter etter, finner man ikke.»
Den vanligste formen for omsorgssvikt er vanskjøtsel hvor barnet ikke får dekket grunnleggende behov som påkledning, tannpuss eller ernæring. Andre typer mishandling og omsorgssvikt er seksuelle overgrep (f.eks. blotting, pornografi, onanering, beføling, oralsex og samleie), fysisk mishandling (f.eks. slag, spark, klyping, pisking, kvelertak, dytting, brenning og avstraffing), og psykisk mishandling (f.eks. trakassering, trusler, vitne til vold, rus og psykisk sykdom) som også synes å være den vanskeligste formen for mishandling å avdekke.
Hvem tar kontakt?
De som tar kontakt med Sosialpediatrisk seksjon ved mistanke om seksuelle overgrep eller fysisk mishandling er ofte foreldre, leger, helsesøstre, barnevern, politi, krisesentre, asylmottak og sykehus. Sosialpediatrisk seksjon kartlegger da problemstillingen og sender ut innkalling samme dag hvis situasjonen tillater det. Deretter vil barnet og foreldrene komme inn til samtale med lege, psykolog, ernæringsfysiolog eller andre, og det vil foretas en medisinsk utredning og eventuelt videre henvisning til ytterligere behandling.
Hva innebærer en medisinsk utredning?
Ved medisinsk utredning vil man typisk se om barnet er velstelt og hvilket stemningsleie det har, hvilket fysisk utviklingsnivå barnet er på (f.eks. lengde og vekt), om barnet har flekker, arr, eller lignende på huden, skader (f.eks. i ansikt, munnhule eller underliv), og det gjøres en vurdering av hvilke skader som er «Det man ikke leter etter, finner man ikke.» Torkild Aas 21 «vanlige» eller mistenkelige. I noen tilfeller har det vist seg at mistanker om seksuelle overgrep og fysisk mishandling har vært feilaktige eller hatt en «naturlig» forklaring (f.eks. reelt uhell, infeksjon eller hudtransplantasjon). Det er likevel bedre å melde mistanke om seksuelle overgrep eller fysisk mishandling som viser seg å være feilaktig, enn å la være å melde en mistanke som hadde vist seg å stemme.
Barn i risikogruppen
Barn som synes å være i risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep og fysisk mishandling er:
- premature og kolikkbarn
- barn som ikke har utviklet språk eller barn med utviklingshemming
- barn med autisme eller atferdsproblemer
- barn som ikke er i barnehage
- barn hvor foreldre uteblir fra frivillig kontroll på helsestasjonene
Utløsende faktorer
Seksuelle overgrep og fysisk mishandling kan typisk være utløst av:
- arbeidsløshet eller krisesituasjoner
- fattigdom (dvs. økonomiske belastninger, vold i nærmiljøet, familiekonflikter og trangbodde)
- foreldre som selv er blitt utsatt for seksuelle overgrep eller fysisk mishandling
- aleneforeldre og tenåringsekteskap
- psykisk sykdom eller rusmisbruk
- kulturer med et sterkt patriarki
For råd og informasjon Er du i tvil, kan du søke råd og informasjon hos Regionalt kompetansesenter for vold og seksuelle overgrep (Kompetansesenteret). Her kan du også finne prosedyrer ved mistanke om de ulike formene for mishandling som ligger i Helsebiblioteket. Kompetansesenteret skal bidra til å øke kunnskapen hos leger, sykepleiere, helsesøstre, og annet helsepersonell i helseforetaket Helse Sør-Øst, blant annet gjennom å belyse henvisnings- og samhandlingsrutiner for å sikre en effektiv og forsvarlig utredning av saker.
Kontakt Kompetansesenteret
Leave a Reply