– Folkefornuft mot politisk og byråkratisk galskap
Det har i noen uker vært betydelige reaksjoner blant innbyggerne i Samnanger over hvordan barnevernet der går frem.
Det nådde først stor offentlig oppmerksomhet med helsider i Bergens Tidende, ved en spesiell episode der barnevernet prøvet å mobilisere en lege til å gå sammen med dem om å narre en mor til å møte opp til en (grunnløs) legeundersøkelse, hvor barnevernet da ville skille barna fra moren og beslaglegge dem i hemmelighet:
Forsøkt brukt til å fjerne barn fra mor
Bergens Tidende, 12. februar 2013
Lege forsøkt brukt av bv til «løgn og lureri» i Samnanger
Redd Våre Barn, 12. februar 2013 – (tråd med flere innlegg)
Dette var imidlertid langt fra eneste brutale aksjon fra barnevernets side.
Lokalavisen Samningen har brakt leserbrev om andre barnevernssaker også. Dessverre ligger ikke leserbrevene på nett, men Samningens redaksjonelle artikler gjør det:
Kommunestyret vil vurdera barnevernet nærmare
Samningen, 13. februar 2013
Rådmannen vil ha intern kontroll av barnevernet
Samningen, 27. februar 2013
og disse har også fått en del kommentarer på nettet.
*
Befolkningen i Samnanger har reist seg til aksjon, og annonsert på facebook at de ville holde et fakkeltog mot barnevernets handlemåte, med protest overfor kommunens politikere som ikke satte seg inn i noen av realitetene som rammer familier men lot barnevernet bestemme og styre selv.
Fakkeltog i Samnanger
facebook-side
Facebook-siden var et virksomt kommunikasjonsmiddel, med tallrike posteringer fra folk som ville slutte opp om fakkeltoget, og også innlegg som beskrev andre barnevernssaker.
Fakkeltoget fant sted den 12. februar og var en stor suksess; antallet deltagere ble først anslått til 100+, så oppjustert, og totalt var det antagelig 200 – 250 som deltok, med plakater som blant annet sa:
Folket i Samnanger sier nei til et kunnskapsløst barnevern!
Barnevernssjefen må gå!
Administrasjonen er til for folket, ikke omvendt!
Mor og far er best!
En del bilder fins på facebook-siden og også her:
Bilder fra fakkeltoget i Samnanger (1)
Bilder fra fakkeltoget i Samnanger (2)
Gikk i fakkeltog mot barnevernet
Bergens Tidende, 12. februar 2013
Viste mistillit til barnevernet med fakkeltog
nrk Hordaland, 12. februar 2013
Samnanger er en liten vestlandskommune innenfor Bergen. Befolkningen er på ca 2400, hvilket betyr at 10% stilte opp for familier. Det er en betydelig andel av innbyggerne, særlig tatt i betraktning hvor rotfestet overtroen på barnevernets storartethet er i Norge generelt. I tillegg var det mange som ga sin tilslutning på facebook-siden, men som ikke kunne møte personlig til fakkeltoget.
Det er liten tvil om at den direkte kommunikasjonen i et slikt miljø der de fleste kjenner hverandre, samt facebook-siden, har vært meget effektiv, og har gjort det mulig for folk å støtte og sette mot i hverandre (se siste avsnitt i Knut Inge Røens innlegg ledenfor). Et annet klokt trekk har vært å ikke avvikle facebook-siden, men å fortsette den etter fakkeltoget med et langsiktig formål. Innledningen til siden sier nå:
«Denne arrangementet er nå ei interesse gruppe for alle som ynskjer en kritisk gjennomgang av barnevernet i Samnanger samt beinveges grep for å sikre ei god drift – -»
Siden får stadig tilsig av nye innlegg, også fra folk i andre landsdeler som har opplevet barnevernets forferdeligheter hos seg og ser likhetene med Samnanger.
*
Mange av politikerne, med ordfører Marit Aksnes Aase (KrF) i spissen, og selvfølgelig store deler av kommunens byråkrati, har naturligvis lukket øynene i årevis, så dette kommer som julekvelden på kjerringa på dem:
Får full tillit fra kommunen
Bergens Tidende, 12. februar 2013
Det er typisk at kommuneledelsen uttaler:
«Det ligg ikkje føre dokumentasjon som tilseier at barnevernet i Samnanger har ein strengare og annleis praksis i høve barnevernlova enn andre kommunar – «. Nei akkurat, når familier ødelegges i samtlige norske kommuner, kan politikere og byråkrater i hver enkelt rose seg av at de følger ideologien og ikke er verre enn andre. – Vi minnes norske myndigheters standard-svar til lobotomerte som har søkt erstatning for et liv som er blitt ødelagt av den psykiatriske eksperimenteringen: Han er ikke kommet verre ut enn andre lobotomerte og kan derfor ikke få erstatning.
Og sånn har det fortsatt. Nå forsøker barnevernets forsvarere blant politikere og byråkrater øyensynlig på alle mulige måter å få protestene til å forsvinne i prat og formaliteter og hemmelighold. De lukker et kommunestyremøte (hvor lenge og hvor omfattende kan det være det – hva med offentlighet i forvaltningen?). Den granskningen kommunen vil gå med på, kommer meget sikkert, hvis ikke fornuftige krefter får forhindret det, til å bli av den typen vi stadig ser: «Så og så mange barn får hjelp, så mange står i kø for å få fosterhjem, alle paragrafer og prosedyrer er fulgt, det er fylkesnevnden og retten som bestemmer, så og så mye penger brukes på å hjelpe barn, samarbeidet med skolen og ppt og bup skal styrkes, barnevernet må få ressurser til flere psykologutredninger av barn og foreldre, det må bli mere tilsyn, vi må bevilge mere penger …».
Det er innholdet av barnevernets handlemåte, rådende ideologi og «hjelp» som trenger å vises frem. Slik fremvisning er utredning nok til å vise enhver som ser på det med ydmykt alvor, at barnevernssystemet i Norge er så ille som det kan bli. Pressen har stort sett sviktet; folk må gjøre det selv. Internett er et fabelaktig hjelpemiddel, som hverken myndigheter, politikere eller offisiell presse i lengden klarer å svinebinde. Greier de å hindre utbretting på noen nettsteder, springer andre opp.
Er det ikke egentlig utrolig at noen kan mene at barnevernsfolk som sier til foreldre de har tatt barna fra at de ikke får lov å si til barna at de er glad i dem (se innlegget «Eg vil heim att» nedenfor), som truer familier til taushet – at slike barnevernsfolk skal kunne gjøre verdig og verdifullt arbeid i andre saker? I noen sak overhode? At man skal bevilge enda mere penger til å ansette enda flere folk til å gjøre mere av det samme? At det har noen hensikt å granske de formelle sidene ved det de gjør? Gang på gang mener noen at «barnevernet må gripe inn tidligere» – som i Alvdal-saken eller Christoffer-saken. Hvordan kan noen tro at folk som totalt mangler faglig ballast og gangsyn overfor almindelige familiers almindelige liv, har noen erfaring eller evne som setter dem i stand til å diagnostisere og handle riktig i slike alvorlige saker? Tilsvarende: Vi trenger absolutt et brannvern, men vi ansetter helst ikke pyromane til å drive det.
Det er et faktum at vi det norske folk søvnig og selvtilfreds og som de rene fariseere har latt dette systemet utvikle seg, beskyttet fullstendig av lover og regler og vedtak og sandpåstrøing som politikerne har drevet frem, omgitt av fagre ord og med tankeløs avvisning av virkelig informasjon fra rammede familier. Og så står vi der vi gjør i dag.
The case of Johansen v. Norway
European Court of Human Rights, 27 June 1996
Noen kommentarer i denne tråden:
ECHR: 24/1995/530/616 Johansen v. Norway
*
Jeg har i noen år nå tenkt at det eneste som kanskje kan stoppe barnevernets galskap, er at den brer seg til så mange familier at det kommer til et slags opprør fra grasrota, fordi de fleste av oss får slike tragiske barnevernsaksjoner i vår nære krets. Riktignok er jeg meget skeptisk til resultatene av enhver revolusjon. Men situasjonen er allerede ille, med offentlige aktørers undergraving av det som skulle være selvsagt frihet og rett og deres systematiske skjuling av hva all pålitelig forskning viser om resultatene av barnevernets «hjelp»: med mange barn ‘reddet’ av barnevernet til overhyppighet av sykdom, uføretrygd og tidlig død, manglende utdannelse og arbeid, mange som mens de er i barnevernets ‘omsorg’ danner gjenger og brenner ned barnehager og stjeler biler og overfaller og raner. Det blir derfor et spørsmål om hva som er verst, og hvor lenge dagens barne’vern’ kan fortsette i det hele tatt.
Aksjonene i Samnanger er et utrolig lyspunkt. En mengde mennesker har fått øynene opp! Den offentligheten de har skaffet frem, med fakkeltog og lett tilgjengelig facebook-side, har fått enkeltmennesker til å komme frem med beretninger ned til detalj om hvordan barnevernet har behandlet deres familier, og denne gangen kan de ha de håp om å bli lyttet til og trodd. Samnanger går foran, med sunne reaksjoner og sunn handlemåte. Det er om å gjøre å få de allerede konfiskerte barna hjem! (se «gjera alt dei kan for å føra alle uskuldig bortførte born i Samnanger attende der dei høyrer heime» i innlegget «Eg vil heim att!» nedenfor). En utrolig oppmuntring for folk i andre kommuner også.
Enkelte innlegg på facebook-siden resonnerer som om Samnanger barnevern er et unntak, f.eks: «eg e kanskje naiv men eg trur langt de fleste i barnevernet i Norge e oppriktig interessert i å gjera d som e bra for ungane.» Det er ikke så rart at slike tanker melder seg. Det er resonnementer som det er vanlig at barnevernskritikk blir møtt med (hvis den da i det hele tatt blir tatt alvorlig – de fleste tror snusfornuftig at alt er bra i velferdsstaten og rettsstaten Norge, og at det er noe galt med dem som protesterer). Ja, det stemmer nok at barnevernsarbeidere ønsker å handle bra for barn. For eksempel lyver de ofte og mener nok at det gjør de til ‘barnets beste’. Men det er helt nødvendig å gå inn i hva den barnefaglige yrkesopplæringen for tiden hevder er bra for barn, med andre ord hva som er rådende ideologi. Hvis man setter seg ned og leser en del av lærestoffet for barnevernspedagoger, ser man at det helt sentrale punktet der er at foreldre er både verdiløse for sine barn og direkte farlige for sine barn, samt at følelsene av kjærlighet og samhørighet mellom barn og deres slekt er nærmest sykelige. Så det er ikke nok å ville det beste eller å handle i beste mening. I det hele tatt er barnevernssystemet såpass gjennomsyret av uklok tenkning og tildekking av utilbørlige handlinger at man aldri kan være sikker på at noe som kommer fra den kanten er sant eller bra.
Derfor er det viktig, det aksjonistene i Samnanger gjør (siste avsnitt i Røens innlegg nedenfor). De er pionerer: Få alt frem i lyset! Alle de lukkede møtene, all påberopt taushetsplikt har det med å beskytte de offentlige aktørene selv, ikke familiene som har krav på beskyttelse. Og det offentlige aktører gjør i sitt virke, har ikke krav på konfidensialitet (se Fra to dommer om ytringsfrihet ved EMD samt en fylkesnevnd og Personvernnemnda).
En del av samningenes innsats kan vi se i nedenstående viktige og innsiktsfulle innlegg, artikler, brev. Noen har vært trykket i Samningen og/eller på facebook-siden, og forfatterne vil gjerne at de spres videre. Jeg takker for forfatternes sjenerøse tillatelse til å gjengi dem.
Marianne Haslev Skånland
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
21. februar 2013 i Samningen
”Eg vil heim att”
Desse orda kom sist torsdag frå den bortførde jenta frå Haga, som så brått og brutalt saman med broren vart kidnappa frå heimen sin, ein harmonisk velfungerande heim, med mykje kjærleik og omsorg, og bortførte til ein heilt framand plass og til framande folk. Jenta sa klårt, høgt og bestemt: ”Eg vil heim att!” Då ingen reagerte, sa ho det ein gong til, endå høgare, endå meir bestemt og fast: ” Er de tunghøyrde? Eg vil heim att!”. Då reagerer beredskapsmor med å seia: ” Hysj. Du hugsar vel kva vi snakka om i går, kva du ikkje fekk lov å seia?”
Vi to som skriv dette innlegget, var sjølve vitne då barnevernet tidlegare denne dagen snakka med foreldra og besteforeldra til desse to borna. Vi er vitne på at foreldra fekk denne instruksjonen frå barnevernet før dei skulle møta borna sine: ”De får ikkje gje uttrykk for følelsar til borna. De har ikkje lov å seia til borna at de er glade i dei. De får ikkje lov å seia at de lengtar etter dei. Dersom de seier dette, vert samveret med borna stoppa straks på augneblinken!”
Dette var 2. gong foreldra og borna fekk møtast etter bortføringa. Ved det første samveret klamra guten seg til far si hand og jenta til mor si hand og dei gret begge sårt. Begge sa dei ville heim att. Då tida kom og dei skulle ta farvel, ville ikkje guten sleppa handa til faren. Han gret og ropte at han ville heim. Då tok barnevernsrepresentanten og løyste grepet guten hadde om faren si hand. Guten sprang straks på terrassen der han stod og ropte og gret og vinka: ”Eg vil heim!”
Foreldra bad om å få lesa rapporten etter dette møtet. Den har dei enno ikkje (pr 17. febr.) fått lesa. Heller ikkje advokaten deira hadde pr 15. februar fått nokon rapport frå dette møtet. Far bad då barnevernet om å ta med i rapporten at borna hadde sagt at dei ville heim. Barnevernet svarte at deira inntrykk var at borna var redde foreldra sine. ”Men du hugsar vel at du løyste grepet guten hadde i handa mi?” spør far. Nei, det kan ikkje barnevernsrepresentanten hugsa.
Vi har blitt kontakta av fleire på Facebook og e-post som meiner at vi som arbeider for at borna skal få koma heim att, gjer jenta i denne saka til ein løgnar. Det gjer vi ikkje. Vi har fått greie på kva som står i rapporten frå politiavhøyret i Barnehuset. Der vart begge borna avhøyrde av kvalifisert politi, spesialutdanna til nettopp slike avhøyr av born. Barnevernet er ikkje like interessert i å forholda seg til denne rapporten. Det samsvarar ikkje med det ”monster-biletet” dei har teikna av mora. Det er barnevernet som gjer jenta til ein løgnar. Det er barnevernet som mishandlar både jenta og guten ved å halda dei borte frå heimen, skulekameratane, lokalmiljøet som dei har vakse opp i, utan skikkeleg grunn. Det er ikkje jenta som har sett dette sirkuset i gong. Det er barnevernet.
Dersom alle born i Samnanger skulle verta kidnappa frå heimane sine og sendt ut av kommunen for liknande ”bruk av vald” som desse to er vorte utsette for, er vi redde for at det kom til å bli nokså mange barnlause heimar i Samnanger! Vi er mot all vald mot born. Men slik vi har forstått barnevernslova, skal det vera samsvar mellom ”overgrepet” og reaksjonsforma. Å ta eit barn ut av heimen, skal berre gjerast i dei alvorlegaste tilfella, der andre aksjonsformar ikkje nyttar. I denne saka er det ikkje snakk om eit alvorleg tilfelle. Det er ei bitte lita fjør, som har vorte til 10 høns.
Besteforeldra til barna bur i nabohuset. Desse har, meir enn dei aller fleste besteforeldre, stilt opp for borneborna sine og har dei mykje meir kjærleik og omsorg enn ei tilfeldig beredskapssmor nokon gong klarar, sjølv om ho skulle gjera sitt aller beste.
Vi har ikkje tillit til barnevernet. Vi er skuffa over at ordførar framleis har full tillit til barnevernet. Ho veit nok til at denne tilliten skulle ta slutt. Kva skader vil denne brutale bortføringa føra til for barnet? Det er naturleg at barnet vil tenkja: ”Mor og far bryr seg ikkje om meg lenger. Dei lengtar ikkje etter meg ein gong. Dei har ikkje sagt at dei er glade i meg.”
Vi vil oppmoda ordførar og kommunestyre til å suspendera barnevernet som så openbert fer med løgn og gjera alt dei kan for å føra alle uskuldig bortførte born i Samnanger attende der dei høyrer heime. Det er ein sjølvstendig verdi for barnet å veksa opp hos dei biologiske foreldra sine, ein ressurs i seg sjølv. Borna og foreldra har lide nok no. Lytt til kva den bortførde jenta og guten seier: ”Eg vil heim att!”
Erene Solsvik Bruvik
Stein Birger Haga
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
4. mars 2013 på facebook-siden:
Dette brevet blei sendt til ordfører Marit A Aase & resten av kommunestyremedlemmane på lørdag:
Er me så stolte av det borna i barnevernet opplever?
For ei tid tilbake var ordførarane samla i Haugesund for å skriva under samarbeidsavtalen som skal sikra eit heilskapleg og godt samarbeid mellom kommunalt og statleg barnevern.
”Desse avtalane kan me vera stolte av. Ikkje minst fordi regionen vår er først ute med å få avtalar mellom alle kommunane og Bufetat (Vekst og utvikling for born, unge og familiar)”, seier Marit Aksnes Aase, fylkesstyreleiar i Hordaland og ordførar i Samnanger. Samnanger kommune slutta seg til avtalen i fjor.
”Samhandling og samarbeid er noko vi driv mykje med, men her er hovudfokus borna. Det er flott at dei er nemnde i første setning i avtalane. Eg håpar at desse avtalane skal vera med å førebyggja at borna vert kasteballar i møte med hjelpeapparatet”, seier ho.
Dette var flotte ord av ordføraren vår. Men kva er realiteten i Samnanger? Ein kan undrast over om ordføraren vår meinte det ho sa den gongen, og kvar ho har vore i ettertid. Med tanke på kva skildringar me har fått frå personar som har vore i kontakt med barnevernet i Samnanger, så er det ikkje så mykje å vera stolte av. I Samningen nr 8, 2013 får me direkte skildringar av opplevingar born har hatt med barnevernet i Samnanger. Me hadde både håpa og trudd at ordføraren ville koma med nokre ord i dette høvet. Det vart dessverre ikkje gjort, noko som kan oppfattast som eit forsøk på å teia saka i hel. Me kan trøysta ordførar med at me vil ikkje teia i hel dette som er kome fram om barnevernet i Samnanger. Me vil ha det fram i lyset! Me vil ikkje sitja stille og sjå på at barnevernet gjer vald på fleire born og bryt ned fleire heimar. Det verkar på oss som at barnevernet hos oss meiner at ”barnas beste” og ”det biologiske prinsipp” er to motstridande omsyn. Me meiner at det biologiske prinsipp er ei av dei berande grunnverdiane i barnevernslova.
I Samningen nr 9, 2013 vert det opplyst frå rådmannshald at det skal leigast inn ekstern kompetanse for å sjå nærmare på arbeidsmetodar som barnevernet i Samnanger nyttar. I den grad ein har høve til å påverka dette, må ein her kunna oppmoda rådmannen til å spela korta rett, og ta ting etter kvarandre.
Kostnaden med å hyra inn eksterne konsulentar vil verta store, i motsetnad til ein full gjennomgong utført av fylkesmannen, som ein vil tru er kostnadsfri. Det er dessutan berre fylkesmannen som har full rett til innsyn. Derfor meiner me det vil det vera rett å nytta fylkesmannen. Det vil truleg vera naudsynt med gjennomgong av saker så langt tilbake som ein 5- 7 års periode. Då må alle saker med ”bekymringsmelding” på bordet, slik at sakshandsamar kan sjå mønster i arbeidsmetodar som barnevernet nyttar seg av. Ein må hugsa på at det ikkje berre er saka på Haga som skaper bølje i Samnanger. Her er det minst 4 saker til, og skal ein ha nytte av slik gransking, må alt opp i dagen. Når dette er utført ,vil det vera naturleg at eventuelle konsulentar kan hjelpa barnevernet inn på rett spor.
Det å vera barnevernsleiar er eit krevjande arbeid som også medfører at personen som har denne stillinga må har tillit både frå arbeidsgjevar og bygdefolk der han har arbeidet sitt. I Samnanger er det slik organisert at denne personen er direkte underlagt ordførar og kommunestyre. Denne type arbeid set også krav til vurderingsevna til personen, slik at vurderingsevna kan vera skilnaden mellom suksess og total fiasko. Slik me ser dette, har vurderingsevna hans gjeve grobotn til den traume som barnevernstenesta opplever i dag. Det er openbert at det er stort behov for gransking, eller full kontroll. Slik ein i dag ser samfunnsutviklinga, er det ikkje så sjeldan at etatsleiarar, eller andre med tilsvarande stillingar i det private vert granska. Det er heller sjeldan at desse personane fungerer i stillinga når granskinga føregår. Her vil me oppmoda ordføraren / kommunestyret til å nytta seg av kommunelova § 24, der dei har mogelegheit til å treffa vedtak i personalsaker. Her ber og krev me at barnevernsleiar vert suspendert til saka er ferdig handsama. Då vil kommunestyret visa både mot og handlingskraft.
Det er svært viktig for kommunen vår at me har politikarar og administrasjon som set bygdefolket og borna som bur i kommunen i fokus. Kameraderi må i slike tilfelle setjast til side, og handlekraft må visast. Då vil ein kunna nå fram til det barnevernet som ordførar og Bufetat ønskjer gjennom avtalane sine. Då kan me vera stolte over at barnevernstenesta gjer jobben rett, og ”barnas beste” er i fokus, slik at ein unngår at borna vert kasteballar i eit ikkjefungerande system.
Stein Birger Haga
Erene Solsvik Bruvik
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
4. mars 2013 på facebook-siden, som kommentar til ovenstående fra Stein Birger Haga og Erene Solsvik Bruvik
Dette var godt skrive!
Takk og til dei som her på sida har kome med mykje nyttig og alvorleg informasjon om barnevernet si stilling i Norge pr i dag, ikkje minst gjennom gode linkar til eksterne sider/dokument. Det har vore interessant å lesa om korleis all forsking på barnevernsområdet (mellom anna gjort i Sverige) eintydig indikerer at å fjerna born frå heimen sin, er meir øydeleggjande for livet deira enn å la dei bu i ein heim der tilhøva er alt anna enn perfekte. Mykje tyder på at berre om borna sitt liv og framtid står i fare på grunn av grov forsøming (f.eks. hos foreldre som konstant rusar seg) eller vald og/eller incest, er det rett å ta borna bort frå heimen. Det har vore forskrekkande å få eit betre innblikk i korleis barnevernet – med sine ignorante «ekspertar» i stor grad har stivna i eit øydeleggjande mønster som ikkje tek omsyn til forskingsresultata (resultat som jo forresten stemmer godt over eins med det som mellom folk flest vert oppfatta som sunn fornuft).
Men at det finst ting som er fullstendig uforsvarlege også i barnevernsregimet andre stader i landet, gjer det slett ikkje mindre nødvendig å ordna opp etter overgrepa gjorde av barnevernet her i bygda. Det er å ønskja at Samnanger kan verta ein føregangskommune i det å ta tak i dei grove manglande ved barnevernsregimet. EIN stad må oppryddinga starta, og kanskje må det starta nettopp i ein liten kommune der folk i stor grad kjenner kvarandre og har omsorg for kvarandre og kan stå saman mot det offentlege «uvesenet». Eg håper at også ordføraren no kan koma med på dei ramma familiane sitt lag og ikkje lenger hentar heiaropa sine frå barnevernet sine einsretta, små «ekspertar» (som altså visst gløymde å setja seg inn i forskinga på området).
Knut Inge Røen
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Til Samnanger kommune
v/ ordførar Marit Aase
I kommunen vår har vi hatt eit barnevern som har fungert positivt. Det har vore til nytte og hjelp for dei som har trengt hjelp der.
Sjølv sat eg 15 år i kommunestyret. Det førte til at eg vart valgt inn i mange nemder, utval og råd.
Mellom anna var eg i fire år med på å handsama barnevernsaker. Det var heldigvis lenge mellom kvar sak den gongen. Når ei sak kom opp til handsaming i barnevernet, så sette me alle ressursar inn på å få løyst problema i minnelegheit, d.v.s. at vi hadde samtaler med alle parter. Dette for å få eit heilheitleg bilde av situasjonen. Vidare så brukte vi vanleg sundt folkevett. Dette førte til at vi fann fram til gode og fornuftige løysingar på problema. Du veit me har lover og reglar, og slik må det vera i eit demokratisk samfunn. No er det ofte slik at enkelte lover og regler er temmeleg firkanta, som me ofte sei. Det er difor bra at ingen lover sei at det er ulovleg å bruke sunn fornuft når vi anvender lovene. Sånn har det vore i alle år tidlegare.
I seinere år høyrer eg at det er slutt på den tida då barnevernet nytta seg av sunn fornuft og dialog mellom partane. Me har fått høyra mange skrekkhistoriar om barnevernet dei seinere år, men me har hatt vanskar med å tru at historiane kunne vera sanne.
På onsdag den 16.01.2013 sette barnevernet klørne i vår familie. Det starta med ei ordning som skulle setjast i gong ved Samnanger barneskule.
Helsesøster sender ut eit brev til foreldra på 5.trinn. Her står det mellom anna, sitat: “ I fylgje nasjonale forskrifter skal skulehelsetenesta i samarbeid med personalet på skulen, elever og foreldre skapa ein helsefremjande skule gjennom å fremja godt lærings- og arbeidsmiljø med omsyn til helse, trivsel og tryggleik. For at skulehelsetenesta skal kunna ta del i dette, ynskjer vi å ha ei samtale med den einskilde elev for å kartleggja helse og trivsel, og for å kunna identifisera elevar med helsemessige problem som har samanheng med skolesituasjonen.”Sitat slutt.
Tysdag den 15.01.2013 starta helsesøster opp med samtalane med borna. Ho byrja med elevane på 5.trinn. Her kom helsesøster i samtale med barnebarnet vårt, Bea. I løpet av denne samtala skal angiveleg Bea ha gitt uttrykk for at mora slår henne. Dette har faren, besteforeldra, onkler og tanter aldri sett. Vi har alle eit tett og godt forhold til desse barnebarna, og vi er saman med dei kvar einaste dag. Vi har aldri merka noko som tilseier at barna er slått og mishandla i heimen.
Dette er heilt uforståeleg, og det stemmer ikkje.
Sanninga om dette kunne vi fått fram om helesøster hadde halde seg til det som ho sjølv skriv i sin orientering til heimen. Der står det, sitat: “. . i samarbeid med personalet på skulen, elever og foreldre skapa ein helsefremjande skule. . .”Sitat slutt. Dette skal vel bety at desse tre gruppene skal samarbeida for å oppnå ein helsefremjande skule. I staden for å ta saka opp med personalet på skulen, og foreldre, så vert ikkje desse kontakta i det heile.
Helsesøster går utenom foreldre og personalet ved skulen, og sender bekymringsmelding direkte til barnevernet, som då stiller opp umiddelbart på skulen. Dei tek barna ut av undervisninga og startar opp med forhør av dei. Leiinga på skulen, og foreldre er heilt uvetande om kva som foregår på skulen. Først har dei kryssforhørt Bea. Ho har stort sett sagt det same som ho har sagt til helsesøster, men Sigfred Andreas derimot fekk dei lite ut av i det første forhøret. Dei fekk sannsynlegvis ikkje guten til å bekrefta søstera sine skuldingar mot mora.
Dagen etter starta dei opp med nye forhør av guten. Sigfred er 6 år. Det som er merkeleg her er at verken Bea eller Sigfred fortalde noko heime om kva som hadde føregått på skulen denne dagen. Det verker som dei har fått streng beskjed om ikkje å fortelja foreldra noko. At dette er sannsynleg viser den reaksjonen Sigfred viste om morgonen den 16.01.2013. Då ville han ikkje gå på skulen. Han nekta konsekvent og sa han hadde fri i dag. Det foreldra ikkje visste var kva barna hadde gjennomgått dagen før, og kva barnevernet hadde sett i gong med. Far sa til han, at han måtte nok gå på skulen i dag også. Far, som var uvitande om kva som føregjekk, køyde sonen og søstera på skulen som vanleg. Det var sist han såg dei. At barna ikkje fortalde noko om kva dei hadde gjennomgått dagen før, viser med all tydelighet at dei hadde fått munnkurv, og at dei var redde for å sei noko.
Når så barna kjem på skulen den 16.01.2013, startar dei med nye forhør. Dei tek Sigfred for seg på nytt. Denne gongen saman med søstera. Dermed fekk dei, med hjelp av søstera, Sigfred til å sei det dei var ute etter; nemleg å bekrefta søstera sine skuldingar mot mora. No startar marerittet. Utan å informera verken skuleleiinga og foreldre, så stengde dei barna inn på eit rom på skulen. Der sat dei i tre timar med ein lærar som vakt. Læraren var heilt uvitande om kva som føregjekk. Han skjønte ingenting. Han hadde berre fått beskjed om å passa på dei.
Heime på Haga gjekk livet sin vante gong. Klokka vart 12.00, og barna skulle slutta på skulen for dagen. Kvar onsdag går Bea direkte frå skulen til kompistreff i kyrkja. Vi gjekk utifrå at sånn var det i dag også. Når Sigfred ikkje kom heim frå skulen til vanleg tid, begynte me å verta engstelege og urolege. Far sette seg i bilen og køyrde fleire turar inn til skulen for å sjå etter sonen. Han var sporlaust forsvunne.
Far var nett komen heim frå leiting, og inn til oss besteforeldra. Då ringjer telefonen; det er mor til barna som ringjer. Ho virkar heilt gråtkvalt i stemma. Ho fortel at barnevernet er der, og at dei har teke barna våre.
Barnevernet tek barna frå ein familie berre utifrå kva ei 10 år gammal jente har uttalt. Utan å snakke med foreldre, besteforeldre, naboer. Her lever vi i fred og fordragelighet, så kjem barnevernet og tek barna frå oss. Kort sagt; barnevernet har ikkje snakka med nokon som kjenner til forholda i familien.
Dette betyr at det er farleg for familier med barn å bu i Samnanger kommune.
Kva skjer med bygda vår?
Vil me ha eit slikt barnevern i kommunen?
Gottfred Haga
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
21. februar 2013 i Samningen:
Barnetragedien i Samnanger!
Det er uforståeleg for meg, kvifor mannen som står bak dei grusomme handlingane og den ondskapen me her er vitne til ikkje vert suspendert. Må det skje enda fleire overgrep mot born og familiar før kommunen tek grep og stoppar denne galskapen?
Her vert to born, utan forvarsel, reve ut av skulen, vekk frå sine foreldre, venner og familie. Dei har eit solid nettverk rundt seg. Det er besteforeldre, onkler og tanter, syskenborn og gode naboer. Borna er friske, oppegåande, lukkelege og velfungerande på alle måtar. Kvifor vart ingen av desse kontakta før overgrepet mot borna skjedde??? Borna vart frakta ut av kommunen og plassert hos framande folk. Meiner barnevernet og fleirtalet i kommunestyret at foreldra og besteforeldra er uskikka til å ta seg av dei?
Det me her er vitne til er vondskap sett i system.. Eit system som har som mål å øydeleggja borna, og bryte med foreldra og familien. I tillegg skjer dette i det godes navn. Ein kan bli sjuk av mindre.
Dei fleste kjenner i dag til dei simple og rotne metodene barnevernet har nytta seg av i denne saka. Det er uforståelig for meg at vetige, fornuftige menneskjer kan sitra rolige å sjå på at sånne umenneskjelege overgrep skjer. I denne saka tok det 15 dagar frå borna vart kidnappa til dei fekk kontakt med sine foreldre. Då fekk foreldra, under strengt vakthald besøka dei i ein og einhalv time. Dei fekk ikkje snakka fritt med borna.
Mor og far vart fotfulgt av beredskapsmor og barnevernets representant. Desse voktarane fulgte nøye med på kva som vart sagt. Dei leia samtala nøye sånn at foreldra ikkje skulle få høve til å koma inn på ting som var naturleg å snakka om.
Ikkje kunne foreldra fortelja om korleis de hadde det heime. Dei fekk heller ikkje lov til å fortelja at alle heime var glad i dei og sakna dei, at det var vener som gret og lengta etter dei. Dei fekk ikkje lov å sei at heime ventar me på at dei kjem heimatt, og at me gler oss til den dagen.
Me får ikkje lov til å snakka med dei over telefon, sånn at me kan trøyste dei. Me set hjelpelause og rettslause og veit at borna gret og vil heim. Tenk! Sånn vert uskuldege born og foreldre behandla i det demokratiske Norge. Me besteforeldre, som har vore saman med borna kvar dag får ikke verken sjå dei eller snakka med dei.
Måten kommunen og barnevernet behandlar born, foreldre og familie på i denne saka fell inn under menneskerettskonvensjonen art.3, og vert der beskreve som tortur.
Eg vil endå ein gong henstilla til deg ordførar om å ta grep i denne saka, og visa at du tek styringa. Du har teke på deg å vera ordførar. Då er du ordførar for alle i kommunen. Ikkje berre for dei som utgjer fleirtalet i kommunestyret. Du hugsar kanskje at etter at barnevernet hadde kidnappa og bortført to av mine barnebarn, så ringte eg deg og gav uttrykk for min frustrasjon. Du svara at du høyrde kva eg sa og at det var vondt å høyra, men du kunne ingenting gjera.
Når eg no set her og kjenner på smerta som har teke tak i meg, så tenkjer eg dette: Er det heilt sant det som vert sagt? At du som ordførar ingenting kan gjera?
Fakta er at du gjer svært mykje: 1. Du skryt av at du har svært dyktige folk rundt deg. 2. Du har full tillit til barnevernet. 3. Du stemmer med dei kreftene som står bak overgrepa mot uskuldige born. 4. Du går imot dei som prøver å stoppa galskapen.
Det seies at ei sak har to sider, og det er rett. I denne saka er det også to sider, det er overgripar og offer. Til no har du ordfører støtta overgripar. Eg synes du skal setja deg ned og tenkja over: Kva er det som er i ferd med å skje? Tenk deg om og bruk sunn fornuft. Du har budd her på Haga i ca. 26 år. Du tilhører naboskapet her på Haga. Har du nokon gong i løpet av desse åra sett eller høyrt at nokon i denne familien har mishandla eller brukt vold mot borna sine? Slått borna eller vore til fare for deira liv og helse? Me besteforeldre har aldri sett det. Me har heller ikke høyrt noko frå skulen om at borna ber preg av mishandling. Naboar har aldri sett det. Dei øvrige i familien har heller aldri sett det. Tvert imot så gjev alle dei som borna omgås uttrykk for at dei er friske, oppegåande, lukkelege og velfungerande born. Me besteforeldre opplever dei også sånn.
Som lyn frå klar himmel går barnevernet til øyeblikkeleg omsorgsovertagelse av borna ut ifrå ein påstand om at mor skal ha slått og lugga borna i håret. Legg merke til at det er barnevernet som sei at jenta skal ha sagt dette. Det er ikkje bestefar. Barnevernet skriv også i sin versjon at jenta har sett dette med eigne augo. Heller ikkje dette er bestefar sine ord, men barnevernet sine. Så kom ikkje å gjev bestefar skulda for å gjera jenta til løgnar. Tvert imot så stiller eg spørsmål om barnevernet sin versjon er rett. Har jenta sagt at mor har slått og lugga henne slik barnevernet hevdar? Eg har forstått det sånn at det var ingen nøytral person tilstades som kan bekrefta dette.
I alle fall så kom det i fylgje advokat fram at under forhøyr av borna på barnehuset i Bergen, så handla “udåden” til mora seg om at ho hadde knepe jenta i armen og lugga henne i håret. Guten hadde fått ein rapp over fingrane.
Synes du ordførar at dette er så grov vold at det er grunn til å ta borna frå foreldra?
Gottfred Haga
Leave a Reply