Du er her
Hjem > Meninger > Hvorfor mister BV tillit og hvorfor oppstår det konflikter mellom foreldre og barnevern.

Hvorfor mister BV tillit og hvorfor oppstår det konflikter mellom foreldre og barnevern.

HER LEGGER JEG UT I SIN HELHET KOMPENDIET JEG SKREV OG BENYTTET SOM GRUNNLAG FOR FOREDRAGET JEG HOLDT PÅ SOSIAL HØGSKOLEN I OSLO. Kanskje litt langt å lese, men legger det ut likevel

Barnevernet og foreldres møte med dagens barnevern

Hvorfor mister BV tillit og hvorfor oppstår det konflikter mellom foreldre og barnevern.

Ove Dag Knarvik
Rundamyr 1
Post boks 87, 5418 Fitjar
TLF. 41503840 eller 92611798
E-mail: odknarvi@online.no

Barnevern og til barnet sitt beste er ikke begrep som har noen entydig fasit. Denne sannheten krever dyp respekt hos Dere som i fremtiden skal avgjøre menneske skjebner med dramatiske konsekvenser for barn, foreldre og biologisk storfamilie. Dette er noe av det mest kompliserte en kan jobbe med og det kreves en rekke egenskaper svært få mennesker er i besittelse av i utgangs punktet. Utgangs punktet blir helt feil når foreldre møter et barnevern som betrakter seg selv som ufeilbarlige, nedlatende og baserer sitt arbeid på teorier som det ikke er vitenskapelig grunnlag for eller mulig å bevise.
1. Empati
2. Evnen til å kommunisere, lytte og diskutere på andres premisser.
3. Evnen til å formidle
4. Evnen til å se verden utenfor sitt eget hode, dvs en dømmer verden og andre ut fra egne opplevelser og tankegang uten å forstå at virkeligheten alltid oppfattes ulikt og ofte er noe helt annet.
5. Evnen til å sette seg inn i andres følelser og forstå Deres utgangspunkt.
6. Ydmykhet og respekt for mennesker som kanskje ikke har det så bra.
7. Evnen til ikke å opphøye seg selv over andre. Evnen til å se nyanser i menneskers liv
8. Evnen til å kanskje å se seg selv i andres situasjon
9. Evnen til å innrømme feil og mangler i egne holdninger og handlinger. DVS ikke betrakte deg selv som en som har alle svara i medmenneskelige relasjoner.
10. Evnen til å tenke utenfor A4 modeller. Se når tilfeller ikke passer inni teoretiske rollemønster.
11. Evnen og viljen til å si fra om uheldige og feilaktig handling av sjefer og kollegaer.
12. Evnen til å se og vite at det ikke finnes to like tilfeller og dermed at ulike familier trenger forskjellig behandling og eventuelle hjelpetiltak.
13. Lese Dere opp på barnevernets historie og se alle feilgrepa som er begått i offentlig regi. Dette er særdeles viktig for det vil kanskje gjøre Dere mere skikket til å se ting i perspektiv.
14. Være kritisk til gamle lærebøker. Holde disse opp mot moderne forskning.
De aller fleste kommer inn i dette yrke uten den ballasten det er selv å ha barn da blir det fort lett å ty til og mistolke barn og foreldre ut fra gamle psykologiske teorier uten vitenskapelig forankring. Alle barn er forskjellige, har forskjellig måte å uttrykke seg på både verbalt og med sitt kropps språk. Dette gir ikke psykologien tilstrekkelig oppmerksomhet med det til resultat A4 arket blir for snevert og ubrukelig. Micro analyse er noe som bidrar til at så godt som samtlige foreldre vil kunne miste sine barn. Blikk kontakt, empati og emosjonell tilknytting er noe som det aldri kan sies noe sikkert om. Det blir helt feil i det hele og nevne slikt etter ett par samtaler og observasjoner hvor setting er helt unaturlig for både barn og voksne. Her må jeg få gjenta igjen psykologien er ingen matematisk vitenskap og blir av fagfolk som vurderer samme situasjonen tolket helt ulikt. Det er bare i BARNEVERNET dette blir brukt som en vitenskapelig teori hvor kulturen er blitt slik at alle støtter opp om hverandre uansett hvor gale beslutninger som blir tatt.
Det første Dere som skal jobbe på dette feltet og som er særdeles viktig er at Dere utvikler evner til å være kritiske til psykologiske teorier og dogmer. Her vil jeg vise til retts psykiatrien hvor sakkyndige kommer frem med vidt forskjellige konklusjoner. Dette ville også være tilfelle i barnevern saker dersom det ble gjort flere vurderinger og da tenker jeg først og fremst på vurderinger av psykologer som ikke er kjøpt og betalt av barnevernet. Det farligste Dere kan gjøre er å behandle psykologien som en matematisk vitenskap. Det finnes mange tragiske eksempler på at observerte ting blir tolket hinsides all fornuft. Kan her kort nevne at sak kyndige og barnevernspedagoger bruker svært lite tid og kommer etter kort tid med bastante påstander som på foreldre og folk flest virker helt horrible. Skal kort nevne en far som fikk flengene kritikk for å klappe sin lille datter på kinnet. Fikk beskjed om at sånt skulle han ikke gjøre da det kunne fremkalle sugerefleks. Da han i neste samvær gjorde det samme ble det skrevet en samværsrapport hvor dette ble skrevet om på en så negativ måte at det er utrolig at vedkommende pedagog fikk beholde jobben. Vis meg de foreldrene som ikke i har strøket sine barn med kjærlig hånd over kinnet. Jeg tror ikke slike foreldre finnes. Slike ting er med på ikke bare å skape konflikter, men å latterliggjøre hele etaten. Det er viktig at Dere gir foreldrene og barna sjansen til å bli vurdert i sine naturlige omgivelser uten forstyrrende element. Dere må forstå dette med psykologiens usikre diagnoser ikke kan danne grunnlag for bastante diagnoser og bevis for omsorgs svikt. Hva er god omsorg? Hva er tilstrekkelig omsorg? Hva er omsorgssvikt? Når omsorgssvikten uten tvil kan påberopes, hva er da til barnet sitt beste? En ting vet jeg at brudd med biologiske foreldre og storfamilie er i bortimot 100% av tilfella ikke til barnet sitt beste.

Dere må være klar over at sakkyndige er betalt av barnevernet og mange har dette som eneste inntektskilde. Det samme gjelder for tilsynsførere. Nevner her ett kjent ordtak «bukken og havresekken» Dere vil bli en del av et korrupt system der rettsikkerheten ikke eksisterer for barn og foreldre i saker hvor omsorgsovertakelse er aktuelt. De to nevnte yrkesgrupper er de som lyver mest og som lar være å fortelle sannheten i frykt for å miste sitt daglige brød. Noe jeg vil komme nærmere inn på senere da jeg vil beskrive barnevernets oppførsel og fylkesnemnder og retts systemet som er helt på bærtur vedrørende rettssikkerhet.

Barnevernets opptreden og behandling av barn og foreldre.
Skal vi se på hvordan barnevernet møter mennesker som av ulike årsaker kommer i Deres søkelys må en starte med utdanningen på høyskolen. Her er det i altfor stor grad A4 tenking og basert på gammel kvasi forskning gjort av blant annet Kari Killen, dersom mine opplysninger er riktig brukes hennes lærebøker den dag i dag. Hennes lære får det til å gå kalt nedover ryggen på meg og jeg velger å legge ved ett vedlegg for å underbygge det jeg mener. Se vedlegg I
Det er viktig for Dere studenter å vite hvordan Kari Killen oppfattes av foreldre som setter seg litt inn i hennes liv og lære. Ser jeg på Kari Killen og den posisjon ho har fått i Barnevernet så kan mye av den tragedien i barnevernets handlinger forårsaker forklares. Det forklarer også hvordan foreldre og barn blir møtt av barnevernet.
Foreldre som av ulike årsaker får en tilsynssak mot seg blir stigmatisert og gjort om til ting av barnevernet i ganske tidlig fase i prosessen. Jeg skal utdype dette grundig for her ligger kjernen til mye utilsikta ondskap og lite veloverveide beslutninger som er gjenstand for store og alvorlige konflikter. Kommunikasjonen oppfattes av samtlige jeg har vært i kontakt med som enveis kommunikasjon, hvor du blir snakket til og ikke med.
La det være sagt jeg er også av den oppfatning at vi trenger ett barnevern, men med de metoder og midler barnevernet benytter i dag så må det en total holdningsendring og total omlegging av systemet til for at vi skal ha tillit til systemet.
I utgangspunktet bør navnet barnevern endres til familievern og rådgivning, Dette må vi ta i bruk hvor hele familien settes i fokus, hvor målet er å beholde familien. Dette bør inn i samfunnsfag på skolen hvor det undervises i basis oppdragelse og omsorg. Retter og plikter og om muligheten til å søke hjelp når det behøves.
Dagens barnevern og praksis oppfattes som grovt krenkende og direkte ondskapsfullt, mange beskriver systemet som arrogant og totalitært hvor bv ansatte har fått en makt de hverken har kompetanse eller evner til å utøve på ett fornuftig vis. Det blir daglig begått lovbrudd mot norske lover, mot den Europeiske menneskerettsdomstolen og FN sin barnekonvensjon. Dette kan ikke fortsette fordi det skaper uhyrlige konflikter ikke bare mellom foreldre og barnevernet, men også mellom ulike borgergrupper i dette landet. I den senere tiden har det også kommet internasjonal fordømmelse av Norge sine brudd på menneskerettene. Blant annet har Tjekkias president kalt det norske barnevernet for nazisme. Ett ord flere og flere tar i bruk når de skal beskrive det norske barnevernet. I 2012 mistet Norge status som menneskeretts nasjon slik jeg har fått opplyst. Videre er Norge dømt hele 24 ganger i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Jeg har også hørt rykter om at det er andre nasjoner som vil stevne Norge in for domstolen i Haag.

Har Dere hørt om Psykolog Einar C. Salvesen?
Vil tillate meg å nevne psykolog Einar C. Salvesen og det oppropet han står bak. Intervjuet med han som ligger ute på nettet setter fingen på mye av det jeg har hevdet i 25 år. Dette intervjuet burde blitt obligatorisk pensum på høgskolen. Dette fordi jeg da tror vi ville fått langt bedre barnevernspedagoger med langt bedre forståelse av hvor ondskapsfullt dagens system kan være og system endringer ville kommet automatisk. Han peker nettopp på manglende kommunikasjon, dårlig handverk fra sakkyndige, korrupsjon osv. Dere vil som studenter bli ganske sjokkert av det Einar C. Salvesen legger frem. Virkeligheten for oss foreldre oppleves mye verre enn det Salvesen forteller etter mer enn 20 års fartstid med barnevern saker.
Det er bortimot 100% av foreldra som kommer i Bv sitt søkelys som er sterkt kritiske og rasende på barnevernet, dette ligger i sakens natur, men det behøver ikke være slik. Då må jeg komme nærmere inn på hvorfor det har blitt sånn. Har allerede nevnt utdanninga og Kari Killen.
Barnevernet og barneverns pedagoger må til stadig være pliktig til å lese seg opp på siste forskning og da også forskning som er kritisk til omsorgs overtakelse og forskning som støtter BV. Jeg legger litt informasjon om en stor Amerikansk forskning som sier noe om ulike oppvekst vilkår og senere suksess i livet som voksen. Jeg tar ikke stilling til resultatet, men kan si at det fins forskning i flere land som sier det samme. Dette bør gjøre bv litt mer ydmyk og mer forsiktig med forhastede omsorgsovertakelser. FORSKNINGEN VISER AT BARNEVERNS BARNA KOMMER DÅRLIG UT SAMMENLIGNET SELV MED DE SOM VOKSER OPP I DYSFUNSKSJONELLE HEIMER. I DEN STORE AMERIKANSKE FORSKNINGEN LIGGER DET TIL GRUNN SAMMENLIGNING AV FLERE TITALS TUSEN BARN. Her har barn fjernet fra foreldre og plassert på institusjon og fosterhjem blitt sammenlignet med barn som vokser opp hos biologiske foreldre som er mest mulig lik de foreldra og heimene viss barn har blitt fjernet. Forskings rapporter kan jeg ikke innestå for, men mener likevel det viser at det er divergerende syn på hva som er til barnet sitt beste.

Jeg tror årsaken til det høye omsorgs overtakelsen skyldes mange ting, men ett viktig årsak er hvem som får regningen. Hjelpetiltak i heimen belastes kommune budsjettet, ved omsorgs overtakelse betaler staten regningen. Dette dersom mine opplysninger stemmer så er dette galt. Dette får Dere studenter som oppgave å sjekke om dette er korrekt.

Så til hvordan Barnevernet møter oss foreldre, (jeg sier ikke at alle blir møtt slik) det jeg skriver nå er i stor grad basert på egne erfaringer og til en viss grad samtaler med andre foreldre, advokater, helsepersonell og venner. Det gjennomgående i alle samtaler er at det er svært få som har tillit til dagens barnevern, men sant skal sies det er mange som ikke har vært utsatt for bv som fortsatt har tro på at Dere gjør en god jobb. Denne tilliten svekkes når jeg og andre forteller hva vi har vært utsatt for og det tror ikke sine egne ører av hva jeg kan fortelle og legge frem av dokumentasjon til mine påstander. Har vist en del filmer som sjokkerer hvor politiet og bv ansatte utøver fysisk vold for å fjerne barn.
Barnevernet møter oss og forsøker å gi inntrykk av de er sosiale og omgjengelige personer som nærmest dine beste og næreste venner. Du forteller åpent og ærlig om hvordan du har det og om enkelt episoder på godt og vondt forsøker å være 100% ærlig, snart får du ditt første sjokk.
1. Barnevernet snakker ikke med deg, kun til deg og om deg. Etter innledende samtaler begynner de å skru tommeskruen på deg og avslører en hensikt du ikke drømte om kunne være aktuell. Nemlig grunnlag for fremtidig omsorgs overtakelse.
2. Det blir skrevet, ofte i etterkant, såkalte møtereferat som vi foreldre aldri får kopi av og sjansen til å lese korrektur på. Disse referata blir så presentert i nemda og retten. Dette fremlegges som fakta selv om du som deltaker på møte ikke kjenner deg igjen. Viktige opplysninger er utelatt bevisst, ting er tatt ut fra sammenheng og satt inn i ett A4 rollemønster ark der det tydelige målet er å bygge opp en sak hvor du som forelder skal fremstilles i så dårlig lys som mulig. I referat De skriver blir du tilegnet utsagn og holdninger du absolutt ikke har sagt eller står for. Det er tydelig hva som er målet, nemlig skape grunnlag for omsorgs overtakelse. Personlig har jeg blitt løyet til og om i flere anledninger av ansatte i barnevernet. Det samme hevder samtlige av de jeg har snakket med og det er ikke bare ett lite antall.
3. Barnevernet i møte med foreldre benytter i stor grad herske og splitt teknikker, dette er noe mange av de jeg har snakket med også har opplevd. Kan som døme ta mi eiga sak for å belyse de mest groteske hvor barnevernet kalte oss som foreldre inn separat. Her fikk kona spørsmål om hvorfor hun som var så ung og pen kunne gifte seg med en så gammel mann som meg. Saken er litt mer kompleks enn dette, men i retten så bekreftet de min kone påstander at de lovet de henne mer samvær og større sjanse for å få sønn sin tilbake dersom ho forlot meg. Ho hadde også blitt oppfordret til å fortelle negative ting om meg. Noe som gjorde at hun tydde til løgner i tingretten. Dette forholdet anmeldte jeg til politiet da jeg satt inne med bevis. Saken henlagt p.g.a. av ingen kapasitet til å etterforske SELV OM JEG HADDE KLARE BEVIS. I TILLEGG VAR DET KONAS SIN IMPULSHANDLING HVOR HUN SVELGET 40 VIVAL SOM VAR DEN DIREKTE ÅRSAK TIL TVANGSVEDTAKET. Jeg er den som har blitt hardest straffet uten å ha gjort noe annet enn å be Bv ansatte om å behandle meg med respekt som en intelligent og oppegående mann og legge bort stasi metoder. Jeg kunne ikke godta måten de behandlet meg på, hvordan de etter hvert kun snakket til og om meg og gav klart uttrykk for dette. Jeg bad om spesifikk hjelp som til å forklare min brasilianske kone norske lover og regler, samt hva delt foreldre ansvar betydde. Bad om hjelp til tolk for å få dette forklart da vi hadde språkvansker fordi min kone kun snakket portugisisk og jeg ikke snakket godt nok portugisisk til å forklare dette. Ingen hjelp å få fikk bare til svar uansett hva jeg foreslo at slik jobbet ikke barnevernet. Jeg hadde en oppriktig frykt for at handlet barnevernet feil kunne jeg risikere at hun tok sønnen med seg og reiste tilbake til Brasil. Derfor ytret jeg ønske om forsiktig tilnærming til min kone hvor visse prosedyrer måtte følges for ikke å stresse og skremme henne til overilte handlinger. Bv var ikke villig til slik diskusjon i det hele. De viste en total mangel på respekt og forståelse for at her hadde de med ett kulturelt blandings ekteskap å gjøre. Jeg ble rett og slett overkjørt og tatt på senga av BV sitt råkjør mot meg da jeg ikke underkastet meg på Deres premisser. Dette viser ett firkanta, totalitært system uten fleksibilitet med hensyn til at alle saker er ulike og krever ulik handling / tiltak.
4. Barnevernet går ikke av veien for å fabrikkerer historier og gjøre enkelt episoder om til dagligdagse ting, noe av de verste påstandene i mitt tilfelle synes jeg fortjener en plass her. Leonardo kan ikke vokse opp i et hjem med daglig rus og vold. Jeg har ikke ruset meg siden jeg var 23 år gammel. Min kone drakk og festet og brukte rivotril tabletter. Vi jobbet med å avslutte pille avhengigheten. Festing og alkohol er vanlig i bortimot 100 % av hjemmene

5. En svært viktig ting som kanskje er den viktigeste kilden til konflikter er at som forelder blir du ikke tatt med på råd når diskusjonen oppstår om hva som er til barnet sitt beste. Du blir gjort om til en ikke person. Når bv har bestemt seg blir du og ditt barn skilt selv om det ikke som i mitt tilfelle kunne bevises omsorgs svikt på noe punkt. Jeg hadde gjort alt en god far skulle gjøre. For de av Dere som har interesse av å vite mer detaljer her skal jeg sende det til Dere. Selv om barna vil bli hjemme i slike saker blir barnet neglisjert. Barnevernet går ikke av vegen for å utøve til dels grov vold mot barna ved adskillelse med foreldra. Dette finnes det så mange kjente tilfeller av og noen har vært i massemedia. Dette er vold som direkte ville ført til straffereaksjoner og at barna straks hadde blitt tatt ut av hjemmet. BV i mange tilfeller med hjelp fra politiet utøver grov vold mot barn uten straffereaksjoner. Slike historier som offentliggjøres med filmer og lydopptak får også i den grad det er kjent foreldra til å være mere på vakt mot maktovergrep. Dette fører til at i utgangspunktet er foreldra både redde, nervøse og på vakt.
6. Etter fullbyrdelse av tvangs vedtak fortsetter BV ansatte å lyge og true deg som forelder. Igjen skal jeg gi konkrete døme på trusler og løgner. Igjen mitt eget døme. Min sønn var nesten 4 år da han ble overraskende uten forvarsel bortført og plassert i beredskapshjem. Da min sønn ble tatt var det bare fire dager til han skulle opereres på sykehus for å fjerne betente mandler. Jeg bad BV OMSTENDELIG Å VENTE TIL ETTER OPERASJONEN MED Å SETTE VEDTAKET UT I LIVET. Dette ble blankt avvist. Jeg viste til at dette var en helt nødvendig operasjon DA GUTTEN HADDE STORE PROBLEMER MED Å SPISE P.G.A. STORE BETENTE MANDLER. Dagen etter omsorgsovertakelse av gutten som kun snakket Portugisisk og ikke ett eneste ord norsk fikk vi melding om at gutten hadde funnet seg vel til rette og spiste godt. Dette var rein spika tøvete løgner. Det kom raskt spørsmål fra beredskaps hjem via bv om gutten hadde normal avføring e.t.c. noe vi svarte bekreftende på, hver morgen og hver kveld. Nå hadde han forstoppelse og hadde ikke fått avføring på en uke. Dette rimet dårlig med en gutt som trivdes.
Videre kom det frem at gutten begynte å avmagres ytterligere, legerapporter bekrefter dette. Han var tynn og mager fra før p.g.a. mandler med spise problem. Da beredskapshjem og barnevern troppet opp på sykehuset for å få utført planlagt operasjon var gutten så traumatisert og så urolig at de nektet å operere. Altså løgn på løgn, trivdes godt og spiste godt alt sammen løgn. Vi så jo på samværa at det var noe galt fatt. Gutten ville ikke tilbake til beredskapshjem, men måtte kapitulere til slutt. Han gav rett og slett opp smilet og latteren hans forsvant gradvis. Samvær og samværs observasjoner gjøres i unaturlige omgivelser. Dette er en ekstra belastning både på foreldre og barn. Rapportene og da særlig fra såkalt sak kyndig kan ikke tillegges vekt under slike forhold. FORELDRE BLIR OFTE KOMMANDERT TIL HANDLINGER SOM FOR DE ER UNATURLIGE OG KOMMER I UNATURLIG REKKEFØLGE OG STRESSET MED AT DU HELE TIDEN GRANSKES AV PERSONER SOM DU FØLER VIL DEG VONDT UNDER SLIKE OMSTENDIGHETER DER DU I LØPET AV EN TIME ELLER TO SKAL UTFØRE 24 TIMERS SAMVÆR.

I fylkes nemda kom neste sjokket. Da forteller de at gutten den første uka nektet å legge seg han satt i senga og ville ikke at beredskapsmor skulle kle av han. Dette tyder på de motsatte av trivsel, tyder på sterk redsel usikkerhet altså det motsatte av det bv hevder. Videre forklarte beredskapsmor at han ikke ville inn på soverommet Deres. Noe som førte til at jeg ble anmeldt for incest. Her hadde de tatt en gutt som ikke kunne gjøre seg forstått som ikke snakket norsk og revet han brått og brutalt bort og plassert han hos vilt fremmende mennesker. Hva forventer de av reaksjoner, min sønn sin reaksjon vil jeg si var helt naturlig. Samtlige venner og også fagfolk jeg har snakket med stiller seg helt uforståelig til barnevernets sin tolking av min sønn sine reaksjoner. Bv prøvde her på noe å fremstille meg og mora som overgripere i Fylkes nemda og seinere i tingretten ut fra dette, noe som for meg er ubegripelig. I forbindelse med incest anmeldelsen hevdet Barnevernet at jeg hadde vært anmeldt for misbruk av smågutter i Brasil, en uhyrlig påstand fremsatt av løse luften, en henvendelse til Brasil ville avkreftet dette. Igjen oppbygging av saken med falske anklager for å rettferdiggjøre tvangs vedtaket. De vet de slipper unna i retten med dette med å bruke utrykket til barnet sitt beste. I og blant barnevernsbarna er det mange tragedier selv om ett lite mindre tall kanskje kan forsvares at de å bli tatt ut av hjemmet. Selv her er det feil å avskjære mulighet til kontakt med biologisk familie.

Dere vil komme inn i ett system hvor det er kultur for og ett system som kun fokuserer på negative episoder mellom barn og foreldre. Snart skal det vise seg om noen av Dere har ryggrad til å stå opp mot dette. Risikoen er utfrysing på arbeidsplassen. Dessverre er det mange engasjerte idealister som ikke klarer å jobbe i dette systemet. De best skikka er dessverre de som slutter først. Denne formen for sosialisering hvor Dere blir tvunget inn i og opplært i en kultur som gjør det motsatte av å hjelpe skal det ryggrad og spesielle egenskaper til for å stå mot.

Dette som her beskrives er dessverre ikke så uvanlig historie, men ganske vanlig og konflikter tvinges frem. Barnevernet sitt syn på seg selv og sin ufeilbarlighet er hovedårsaken til de fleste konflikter. I saker forlanger barnevernet en absolutt underkastelse av foreldra og de som ikke gjør det blir truet med å miste samværsretter osv. De går inn og styrer lek og hva du kan si til dine barn osv. GJØR DU NOE DE IKKE LIKER KOMMER TRUSLENE. Jeg hadde forbud mot å filme og ta bilder under samvær, hvorfor? Svaret gir seg selv du skal ikke kunne motbevise Deres samværsrapporter. En gang jeg ble tatt for å filme fikk jeg klar beskjed om at jeg mistet samværet om jeg fortsatte. Forventer barnevernet at slikt ikke skaper uhygge og konflikt? Slike absurde ting er rett og slett skadelig for alle parter og det strider mot vanlige folks oppfatninger av hva som er riktig.

Barnevernet og alle rettsinstanser nekter foreldre å vise filmer og lyd opptak hvor lek og samspill dokumenteres i naturlige omgivelser. Hvorfor?? VI blir nektet å ta tredje part med for å observere samværa hvorfor? Er dette fordi det er farlig for barna, eller er det en trussel mot fabrikkerte rapporter som skal skape grunnlag for og forsvare omsorgsovertakelse. Vi blir påtvunget tilsynsførere og får ingen mulighet til uavhengig vurdering av noe. Blir kun vurdert av barnevernet sine betalte mennesker. Her gjentar jeg mennesker betalt av barnevernet og som er avhengig av inntekt ved at barn fjernes og dermed ikke nøler med falske rapporter for å sikre sine fremtidige inntekter. Barnevern er gjort om til milliard industri noe vedlegg III viser.
Hvor private aktører tjener grovt med penger. Det finnes eksempel på at private aktører blir leiet inn for å vurdere foreldres omsorgs evne, negative rapporter med følgende resultat, tvangsvedtak hvor samme institusjon får barnet. Dette gir liten og ingen tillit til barnevernet. I dagens åpne samfunn med sosiale medier blir dette kjent blant folk i langt større grad enn før. Dette reduser foreldres, barnehager, skoler og politiets tillit til barnevernet. Noe som gjør at skepsisen ofte slår ut i hatefulle konflikter hvor barna blir skadelidende. Disse konfliktene fører ofte til at bv ansatte får uhederlige motiver i sakshandsamming der det blir viktig å ramme foreldra, noe som igjen fører til feile vedtak for barna det gjelder.
Det fører også til lang høyere terskel for å kontakte barnevernet.

7. Samvær hvor tilsynsfører og sakkyndige i samspill med barnevernet utgjør en direkte trussel mot foreldre og Deres rettsikkerhet. Dette er som tidligere nevnt to yrkesgrupper som helt eller delvis er opplært av barnevernet og som er avhengig av oppdrag fra barnevernet for å tjene til livets opphold. Dette er noe av det verste i dagens barnevern og er ofte kime til konflikter og skader rettsikkerheten og tilliten til barnevernet. Hvordan kan vi som foreldre ha tillit til et slikt system. Hvorfor og hvordan kan ett slikt korrupt system bestå? Hvordan kan fylkesnemnder, dommere og rettens sakkyndige ha så stor tro på dette at barnas og foreldrenes vitner blir ignorert. Jeg er i den situasjonen at jeg har 3 voksne barn og tre barnebarn, hvordan kan Deres vitnemål sees bort fra sammen med vitnemål fra kollegaer, venner onkelbarn e.t.c. Vitnemål til fordel for barn og foreldre oversees og blir ikke tatt omsyn til? Er slike vitner mindre troverdige enn vitner som tjener grovt på at barn blir fjernet? Dette er ett spørsmål Dere snart må ta stilling til når Dere skal ut i et aktivt arbeidsliv i et minelagt arbeidsfelt hvor ingen saker er helt like. Utdanninga Deres er noe De fleste tar med ønske om å hjelpe vanskelig stilte. Dere er i utgangs punktet idealister og gode mennesker.
Vedrørende sakkyndige som har gjennomført sakkyndighets kurset til foreningen for sakkyndige psykologer, så er dette et hån mot folks rettsoppfatning. På dette kurset lærer de hvilke forventninger barnevernet og rettsinstanser har til utredningene Deres i barneverns saker. De lærer hvordan rapportene skal utformes for å oppfylle påkrevde formaliteter og ikke nok med det, men også hvordan fakta i sakene bør konstrueres slik at retten skal komme frem til samme konklusjon som oppdrags giver, nemlig barnevernet.

Vel vitende om at de rettslige instanser ikke overprøver såkalt «faglig skjønn» er det tilstrekkelig at sakkyndige kommer med påstander som de baserer på observasjoner som de igjen krydrer med diagnoser og faguttrykk. Ingenting av dette fins det vitenskapelig grunnlag for å hevde. Diagnoser stilt etter 2 samtaler som andre fagfolk sier er umulig å stille uten langvarige samtaler og observasjoner blir tatt for god fisk av rettsinstansene. Selv med langvarige observasjoner er det umulig å konkludere bastant. VISER TIL HVOR FORSKJELLIGE DIAGNOSER RETTS SPYKIATERE STILLER. (som en bi setning i denne sammenheng er psykiatere langt bedre utdannet enn en Psykolog)

Rettsinstansene overprøver nesten aldri sakkyndiges konklusjoner og de kan av denne grunn med fullt overlegg skrive rapporter og utredninger med helt absurde fakta beskrivelser og komme med diagnoser som ikke holder mål hverken faglig eller på annet vis. Dette gjøres i full forståelse med dagens barnevern og begge parter slipper unna i retten med det. Dette gjøres helt uten skrupler, foreldre og barnets beste blir ikke skjenket en tanke oppe i dette. Psykologene bruker bevisst sin kompetanse til å hjelpe oppdragsgivere med å få retten til å konkludere slik barnevernet ønsker og det ender med mange feilaktige omsorgsovertakelser som resultat. Det er mange i fremtiden som vil gremmes over dette systemet.

Så kommer den dagen Dere skal ansettes og sette lærdommen ut i praksis. Da er det Dere må ha den ydmyke holdningen at Dere skal respektere og være ærlige nok til å innrømme at dette er et yrke uten fasit svar. Dere vil i sosialiseringen blant eldre erfarne kollegaer bli satt under press og faren er at Dere glir inn i ett miljø Dere ikke trodde var mulig. Faren er da at Dere etterhvert får en nedlatende holdning til foreldre og at Dere blir følelse løse og kalde i utførelsen i ett meget vanskelig yrke. Dette er en farlig utvikling i den grad dette skjer, men det er gjort undersøkelser som viser klikkdannelse baksnakkelse og hvor ansatte beskytter hverandre når åpenbare feil er eller er i ferd med å bli begått. Dette blir det umulig å unngå i det yrke Dere er i ferd med å velge. Likevel jeg tror at dersom Dere vil ta til Dere kritikken og vise respekt og være ydmyke kan Dere være med på å bedre dagens system som trenger mange reformer.

Også barneverns loven bør endres slik at det stilles strengere krav til bevis i omsorgs overtakelser. Det må ikke være nok med udokumenterte påstander det i virkeligheten ikke finnes hold for å hevde.

8. Vil her vise til mitt første møte med barnevernet da min adoptiv datter ble tatt. Jeg adopterte en jente som i oppveksten ble mobbet på det groveste til fra skole, på skolen og på fritiden. Skole og helsevesen tok ikke dette på alvor selv om jenta ble spyttet på og utsatt for grov sjikane. Hadde en hudsykdom som gjorde at ingen ville dusje sammen med henne osv. Til slutt kulminerte dette i ett selvmordsforsøk i 13 års alderen. Noe som gjorde at barnevernet ble koblet inn. Jeg ble oppringt på jobb med beskjed på å møte hos politiet. Fikk sjokk da jeg ble møtt av to bv ansatte og ett skjema hvor de forlangte min underskrift på, jeg ville vite hva dette var og fikk da vite at jeg måtte skrive fra meg foreldre ansvaret noe jeg nektet. Fikk da beskjed om at enten skrev jeg under eller så stilte de hjemme med politiet og tok alle barna mine. MED DENNE TRUSSELEN HADDE JEG INGEN VALG. Jenta ble plassert på en institusjon i nærheten. Hun rømte hjem igjen flere ganger, men måtte tilbake hver gang mot sin vilje. Vi som foreldre fikk og søsken fikk svært begrensa samvær. I møte med meg sa barnevernet at jenter fikk ikke slike problemer uten det var incest inn i bildet. Dette til tross for at de fikk omgående kjennskap til mobbing. Dette ble ikke tatt alvorlig. Jenta ble utsatt for gjentatte gynekologiske undersøkelser og hun ble utsatt for voldelig avstraffelse på institusjonen noe som ble tatt opp med barnevernet uten reaksjon. Da de ikke fikk incest inn på meg var det min far og brødre som ble angrepet, dette til tross for at gynekologisk undersøkelser viste at jenta ikke hadde blitt utsatt for overgrep. Noe jenta benektet hele tiden. Senere mistet ho uskylden i bv sin varetekt. Kan vise til at jenta fikk alvorlig psykiske lidelser i bv sin varetekt og ble tilslutt innlagt etter tvangsparagrafen.

Så til hva må endres i dagens system:
1. Barnevernsloven
2. holdnings endring hvor barneverns pedagoger viser respekt.
3. betrakt foreldre som intelligente oppegående mennesker
4. snakk ikke til og om, men med foreldra
5. vis ydmykhet og ikke fremstå som verdens mester med svar på hva som er rett for barna
6. kutt ut mye av kvasi psykologien og sett mennesket og medmenneskelige relasjoner i fokus.
7. ikke sett fokus på omsorgssvikt, men på hva som er akseptabel omsorg
8. ikke trø løsninger ned over hodet basert på ufullstendige observasjoner, gå bort fra firkant tenking hvor barn og foreldre sette i båser basert på metoder som absolutt ikke kan forsvares med vitenskapelige metoder.
9. Vis til og respekter Fn sin barnekonvensjon og EMK (europeiske menneskeretts konvensjonen) og vår egen grunnlov.
10. Vær ærlig og lag ikke falske rapporter.
11. Skriv møtereferat straks, la alle parter lese grundig gjennom referata og gjør rettinger før det signeres.
12. La det bli tillat og lovlig å fremlegge bilder og film materiale
13. La det bli lovlig og akseptert at foreldra kan bringe inn sine egne observatører i samvær på lik linje med bv sine observatører. Betalt av det offentlige
14. La samværa bli dokumentert gjennom omfattende film og lyd opptak dersom foreldra og barna vil det.
15. BV og retten må like stille vitna i fylkes nemd og retts instansene.
16. BV må også arbeide for å styrke rettsikkerheten til barn og foreldre. Det viktigeste her er fastlønte sakkyndige og tilsynsførere hvor inntekten er uavhengig av hvor barnet blir plassert. Når det gjelder sakkyndige så må antall samtaler og observasjoner økes og samværs observasjoner bli foretatt hjemme i naturlige omgivelser over tid. Sakkyndige bør ikke være aleine. Må minimum ha tre sakkyndige som er samstemte dersom omsorgsovertakelse skal bli aktuelt.
17. Barna som blir tatt må få en langt bedre omsorg og oppfølging. Også ettervern etter fylte 18 år må inn i lov verket.
18. Til barnas beste så må det langt mer samvær med biologiske foreldre og skal barn ut av kjernefamilien skal biologisk stor familie utredes før barnet blir tatt bort.
19. Det er ikke nødvendig med tvangs vedtak må være det beste utgangs punktet. Gjør her regning med at barnevernet i utredninger må vise ytterst varsomhet da en del forskning er relativt klare i sine konklusjoner. Bv må vise større ydmykhet av at det finnes forskning som klart imøtegår omsorgs overtaking i de fleste tilfeller.

Viser til vedlegg II.
Se på og lær av historien til barnevernet, ta inn over Dere det ulike forsknings rapporter sier og snakk åpent med foreldra om dette. Uheldige tvangsvedtak må Dere unngå for enhver pris, noe Dere må ta inn over Dere og vise i praksis overfor foreldra. Grunnen til at Dere må bli langt flinkere til dette er som følger.

I utgangspunktet er alle foreldra glad i sine barn og de vil det aller beste for sine barn. Dette til tross for at det finnes foreldre som ikke alltid vet hva som er best for barna og hva som kan virke skadelig. Her er barnevernet lite flinke til å sette fokus på at foreldra får den hjelp de da trenger til å tilegne seg denne kunnskapen. Med dette som utgangs punkt vil samtalene og samarbeidet med foreldra straks inne i ett mye bedre spor. Slik som i dag fremstår barnevernet som en fryktelig organisasjon som virker fryktinngytende på folk flest.
I møte med vanlige mennesker som tror at alle barna som blir fjernet kommer fra hjem med rus og vold avslutter jeg gjerne med ett spørsmål, kan jeg få lov til å skrive en bekymringsmelding på Dere til barnevernet. Da blir de tause og usikre. På spørsmål om hvorfor jeg engasjerer meg med slik glød som jeg gjør siterer jeg Arnulf Øverland, du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som blir begått mot andre enn deg selv.

Barnevernet og samfunnet forøvrig må bli mye klarere på hva som er omsorgs svikt. I dag opplever vi begrepet som noe diffust og det blir ofte brukt av barnevernet uten at det i konkrete saker kan være tilfelle. Begrepet har i den senere tid blitt så utvidet at nå kan hvem som helst miste sine barn.

Videre må det bli klargjort og tydelig gjort hva som er god omsorg og hva som er akseptabel omsorg. Altfor mange gode og omsorgsfulle foreldre mister i dag barna sine.

Ser vi på hva en del forskning viser så utsettes barn i barnevernet sin omsorg i lang større grad enn alle andre grupper for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Her har barnevernet ett stort forklaringsproblem overfor foreldre og samfunn forøvrig. Jenter er spesielt utsatt for seksuelle overgrep. Ta dette inn over Dere i arbeidet og samtaler med foreldra.
Se på alle erstatnings sakene for overgrep begått mot så kalla barnevernsbarn, ha dette i mente når Dere samtaler med foreldre. I dagens samfunn kan slikt ikke skjules i lengden. Barneverns barna blir i voksen alder flinkere til å fortelle om overgrep da de ser at de ikke er aleine om dette. Videre er det utrolig høg selvmords rate blant barneverns barn. Gå for all del ikke inn i den fella og skyld på foreldra. Dette fordi barn som vokser opp med sine biologiske foreldre i dysfunksjonelle heimer har lang lavere selvmords rate og gjør det bedre i voksen alder enn barneverns barn. Dette er etter hvert aksepterte fakta i brede lag av folket og det finnes stadig mer forskning på området som legger dette frem som fakta. Vi som foreldre i dagens åpne samfunn får stadig mer informasjon, kjennskap og kunnskap om dette. Derfor er det viktig at Dere ikke fremstår som ufeilbarlige bedrevitere basert på i bestefall usikre teorier av psykologer. Da skal Dere vite at psykologi er en svært unøyaktig vitenskap i stadige endringer hvor ulike fag miljø har divergerende syn på hva som er fakta i den grad noe innen Psykologien kan fremstilles som fakta.

Fitjar 19-01-2015

Ove Dag Knarvik

 
Private tjener flere hundre millioner på barnevern
Sju private barnevernsaktører har alene tjent 550 millioner kroner på fem år, viser en kartlegging Aftenposten har gjennomført.

Journalist Vilde Helljesen
• Mer om Barnevern
• Mer om Norge
Publisert 03.11.2014, kl. 07:06
– Det var aldri meningen at vi skulle bli rike av dette, men det ble vi, sier Kjell Arne Gjeitrem i Tiltaksgruppen til Aftenposten.
Avisen skriver at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i fjor kjøpte institusjonsplasser for 1,3 milliarder kroner fra det private.
Det utgjorde nesten halvparten, 46 prosent, av de totale utgiftene til institusjonsplasser.
550 millioner på fem år
Aftenposten har kartlagt sju private barnevernsaktører: Tiltak for ungdom AS, Tiltaksgruppen AS, Behandlingssenteret Små Enheter, Aberia Ung, Aberia NKGK (som ble fusjonert inn i Aberia Ung i oktober i år), Boenheten AS og Aleris Ungplan & Boi AS.
Til sammen hadde de et overskudd før skatt på 550 millioner kroner fra 2009 til 2013.
Fellesorganisasjonen, som organiserer mange barnevernsansatte, mener pengene burde ha vært brukt til å gi barna et bedre tilbud.
– Pengene skulle ha blitt brukt til å gi barna et bedre tilbud, og ikke til profitt, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik til Aftenposten.

Vedlegg II opplysninger om diverse forskning utført i forbindelse med barneverns arbeid.

Børnepsykolog: Børn tager varig skade af at miste kontakt til forældre
Det er dybt tragisk for et barn at skulle leve afskåret fra enten sin far eller mor
ekstrabladet.dk
Det slår psykolog og børnesagkyndig Bibi Wegler fast overfor Ekstra Bladet i forbindelse med TV2-dokumentaren ‘Med børnene som våben’, som bliver sendt i denne uge. Her står en række forældre frem og fortæller, at de har mistet al kontakt til deres børn mod deres vilje. Dette gjelder alle former for adskillelse også ved skillsmisser. Men tvangsvedtak er ofte den verste form for adskillelse.

MINE PERSONLIGE KOMMENTARER:
«Dette er allment kjent for alle utenom ansatte i barnevernet. Spesielt vi som har blitt fratatt ett barn på sviktende grunnlag ser dette klart og tydelig i barnets utvikling,
Ett utrolig ting som totalt virker ødeleggende på tilliten til dagens barnevern er at moderne forskning er totalt mangelvare i utdanningen. Utdanning av dagens studenter ligger 20 – 30 år etter forskning på området. I tillegg til dette traumatisering som direkte årsak av barnevernet handlinger skyves ofte over på foreldra i ett forsøk på å rettferdig gjøre tvangsvedtak. Dette er med på å bryte ned tilliten til systemet og de ansatte fremstår som ondskapsfulle. Bv når de ser på sin egen historie må erkjenne visse ting som er helt opplagt for folk flest.
Vi oppfatter dette som grov sjikanering og vrenging av fakta. Dette er noe som kan ungåes med enkle middler.
Eksempel på forskning som slår tilstrekkelig beina under de aller fleste tvangsvedtak om omsorgsovertakelse.»
NCCPR (national coalition for child protection reform) har lenge hevdet at mange barn som nå er fanget i fosterhjem ville hatt det langt bedre hvis de hadde holdt seg med sine egne familier og om de familiene hadde fått riktig type hjelp.
Det viser seg at det ikke bare er helt riktig .
Faktisk ville mange barn nå fanget i fosterhjem være langt bedre hvis de fikk være i sine egne familier selv om de familiene bare fikk den typiske hjelp ( som har en tendens til å bare være litt hjelp , feil hjelp , eller ingen hjelp ) som vanligvis tilbys av barnevernet .
Det er meldingen fra de største studiene noensinne gjennomført for å sammenligne effekten på barn av fosterhjem versus mishandlede barn som blir i sine egne familier . Studien var gjenstand for et førstesideoppslag i USA Today .
Den første studien , publisert i 2007 , så på utfall for mer enn 15 000 barn . Det sammenlignet fosterbarn, ikke til den generelle befolkningen , men til mishandlede barn i sine egne hjem . Resultatet : Barna i sine egne hjem gjør det bedre .

Faktisk er det ikke engang i nærheten .
Barn i sine egne hjem har langt mindre sannsynlighet for å bli gravid som tenåringer , langt mindre sannsynlighet for å ende opp i rettsvesenet og langt mer sannsynlig å holde på en jobb i minst tre måneder enn mishandlede barn som ble plassert i fosterhjem .
Ett år senere , publiserte den samme forskeren en studie , denne gangen på 23.000 saker . Igjen sammenlignet han fosterbarn mot mishandlet barn i sine egne hjem . Denne gangen han så på som barn var mer sannsynlig å bli arrestert som voksne . Nok en gang , gikk det bedre for barn i sine egne hjem enn fosterbarna .

KONSEKVENSER :
● Studiene bruker begrepet » fosterhjem » generelt for alle de barn som er plassert i noen form for erstatnings omsorg . Det er viktig fordi når informasjon som dette kommer ut , og folk som ønsker å sette barn i barnehjem prøver å bruke den til å rettferdiggjøre sine ordninger . Men disse studiene var ikke begrenset til familie fosterhjem . Og det tar tre sider bare for å liste opp alle de andre studiene som dokumenterer skade av barnehjem . ( Disse sidene er tilgjengelige fra NCCPR . )
● Dette betyr ikke at ingen barn noensinne bør plasseres i fosterhjem . Men det betyr at mange færre barn skal plasseres i fosterhjem .
De studiene ekskluderte de mest alvorlige tilfeller av mishandling , en svært liten andel av barnevernets saksmengde , nettopp fordi , skrekkhistorier som kommer på forsiden i avisene, disse er tilfeller der alle med tid til å undersøke vil være enige om at fjerning fra hjemmet ble det eneste alternativet .
Studiene fokusert snarere på, uten tvil, den største gruppen av tilfeller enhver barnevernsarbeider ser, de som best kan kalles » i – mellom saker » hvor foreldrene er verken offer eller skurk ; tilfeller der det er reelle problemer i hjemmet , men bred uenighet om hva som bør gjøres . Som den første studien i seg selv sier: « . Dette er tilfeller mest sannsynlig å bli påvirket av politiske endringer som endrer terskelen for plassering » de også , er selvfølgelig de tilfellene mest sannsynlig å bli påvirket av en fosteromsorg panikk – som også endrer terskelen for plassering .
Selv blant disse tilfellene er tallene et gjennomsnitt . Selvfølgelig er det noen enkeltsaker blant de tusenvis studert der fosterhjem var det mindre skadelig alternativ . Men hva dataene gjør klart er at fosterhjem er vesentlig mye mer skadelig og et stort antall barn ville gjøre det bedre i livet hadde de holdt seg i sine egne hjem , selv med den minimal hjelp de fleste barneverns kontorer tilbyr til familier .
Dette sier mindre om hvor godt barnevernet gjør det i å hjelpe familier enn det gjør om hvor enormt giftig en fosterhjem plassering er . Alt som toksisk må brukes meget sparsomt og i meget små doser .
● barneverntjenesten har et svar på alt dette : » Hvorfor ja , selvfølgelig «, liker de å si . » Denne forskningen viser bare det vi alltid har sagt oss selv : fosterhjem kun bør brukes som en siste utvei , selvfølgelig vil vi holde familier sammen når det er mulig . » Men denne forskningen viser at barnevernets handlinger ikke samsvarer med deres ord . Disse studiene fant tusenvis av barn som allerede er i fosterhjem som ville ha gjort bedre hadde barnevernet ikke tatt dem bort i første omgang .
● USA Today historien siterer en velfortjent godt respektert ekspert som sier at 2007 studien var den første til å produsere slike resultater . Men det er en feil . Egentlig var det i hvert fall den andre siden 2006 . En University of Minnesota studie benyttet en annen metodikk og målte uliket utfall , men kom til svært lignende konklusjoner .
● Selv om USA Today historien sier andre » studier » går den andre veien , den ene med mindre enn 1 hundredels størrelse på utvalget i forhold til av de nye studiene , kortere varighet på studien, og minst en annen alvorlig feil ( å utelate fosterbarn i omsorg for mindre enn seks måneder) er den eneste vi vet om . Og den studien fokuseret på gjenforening , ikke på barn som aldri var fjernet fra familien .
Og , selvfølgelig , at studien også sammenlignet fosterhjem mot typisk » hjelp» som familier fikk i deres egne hjem , som generelt er lite eller ingenting . Gis den slags reell hjelp NCCPR anbefaler (Se 12måter å gjøre barnevern bedre ) ville det trolig endre resultatet , og i tilfelle av de tre nyere og mer grundige studier , skape et enda større skille i utfall som favoriserer å ikke ta barna fra familier .
● Kanskje det mest spennende , disse studiene tyder på det faktisk kan være mulig å kvantifisere skaden av en panisk fosterhjem plassering , et stort plutselig oppsving i unødvendig fjerning etter at et barn døde som var » kjent i systemet » og fikk omfattende nyhetsdekning .
Takket være disse studiene , har vi nå et anslag på hvor mye verre fosterbarn gjør det sammenlignet med mishandlet barn som blir igjen i sine egne hjem . Det er også vanligvis mulig å beregne hvor mange flere barn blir tatt bort i løpet av en panisk fosterhjems plassering . Så det burde være mulig å anslå hvor mange flere barn vil ende opp i fengsel, hvor mange flere vil bli gravid , og hvor mange flere vil bli arbeidsløse som følge av panisk fosterhjems plassering .
Det bør også være mulig å anslå omtrent hvor mange barn som har blitt reddet fra disse råtne omsorgsovertakelsene i stater og steder som har reformert sine systemer for å understreke trygge , velprøvde programmer for å holde familier sammen .
Disse nye studier og Minnesota studien er i tillegg til den omfattende studie av fosterhjem som viser at bare én av fem kunne sies å ville gjøre det godt som en ung voksen – med andre ord , fosterhjem spyr ut omsorgs skadde barn fire ganger ut av fem . (Se NCCPR publikasjon 80 prosent Feil for mer om denne studien ) og masser av bevis som viser at bare i form av fysisk sikkerhet , ekte familie konserveringsprogrammer har en langt bedre track record enn fosterhjem . (Se NCCPR Issue papir # 1 )
Moteordet i barnevernet er » evidensbasert . » Hva det egentlig betyr er : Hvordan våger talsmenn for en ny , innovativ tilnærming til barnevern forvente å få finansiering hvis de ikke kan dot hver jeg og krysser hver t på evalueringer bevise innovasjon sin effekt utover en skygge av tvil ? Old , ikke- innovative programmer imidlertid ikke holdes til denne standarden. Hvis de var , ville barnevernet bli snudd opp ned av resultatene av denne nye forskningen .
Fordi nå , mer enn noensinne , er det bevis i.

Barn i familier som blir etterforsket for overgrep eller omsorgssvikt vil sannsynligvis gjøre det bedre i livet hvis de bor hos sine familier enn hvis de går inn i fosterhjem , ifølge en banebrytende studie .
Funnene intensiverer en heftig debatt i barnevernet : om barn er bedre tjent med sine familier eller bort fra dem .
Barn som bodde med sine familier var mindre sannsynlig til å bli ungdomsforbrytere eller tenåringsmødre og mer sannsynlig l å holde jobber som unge voksne , sier studien av Joseph Doyle , en økonomiprofessor ved MIT Sloan School of Management som studerer sosialpolitikk .
«Størrelsen på effektene overrasket meg , fordi alle barna kommer fra tøffe familier», sier Doyle . The National Science Foundation finansierte studien .
Doyle sier at hans forskning , som omfattet minst 15.000 barn 1990-2002 , er den største studien som ser på effekten av fosterhjem . Han studerte barn i Illinois på grunn av en database der som knytter undersøkelser om misbruk til andre offentlige registre .
For å unngå resultater som kan tilskrives familiebakgrunn , skjermet han ut ekstreme tilfeller av overgrep eller omsorgssvikt og studerte barn som kunne ha gått begge veier.

Studier , inkludert de av Mark Courtney mens ved University of Chicagos Chapin Hall Center for Children Biologiske foreldre gir mer ekte kjærlighet til barna selv om de har problemer, viser at 500 000 barn i USA fosterhjem er mer sannsynlig enn andre barn til å droppe ut av skolen , begår forbrytelser , misbruk av narkotika og bli ungdoms foreldre .
Hans forskning har vist at dette gjelder selv når fosterbarn blir sammenlignet med andre vanskeligstilte ungdom .
Doyles studie , derimot , gir » det første levedyktig , empiriske bevis » av fordelene med å holde barna med sine familier , sier Gary Stangler , administrerende direktør i Jim Casey Ungdoms Muligheter Initiative , en stiftelse for tenåringer i fosterhjem . Stangler sier det så på barna over en lengre periode enn det hadde andre studier .
» Det bekrefter hva erfaring og observasjon forteller oss : Barn som kan forbli i sine hjem gjøre det bedre enn i fosterhjem , » sier Stangler . Han sier noen barn , for deres egen sikkerhet , må fjernes fra sine familier , men i marginale tilfeller av overgrep , bør mer gjøres for å holde dem sammen .
Mindre studier har funnet ut at barn fra overgreps familier gjøre det bedre i fosterhjem . » Det er høy forekomst av re- misbruk » for de gjenforent med foreldrene , sier Heather Taussig , en pediatri professor ved University of Colorado School of Medicine .

Vedlegg I
Kari Killen utdrag av opplysninger hentet fra nettet ved hjelp av google og ting som er lagt ut. Som studenter bør Dere lese dette med kritiske øyner. Samt stille kritiske spørsmål vedrørende teorier og psykologien bak.

Killen vokste opp med omsorgssvikt, alkoholisert far, Jehovas vitne og i.h.t. til
Hennes egen datter: en forstyrret mor.
Hennes egen datter beskriver sin barndom med Kari Killen som et helvete!
De hadde det bedre med sin far.
Flere i familien vil ikke ha noe med henne å gjøre i dag.
Hun ”mangler empati”, hun ”setter folk i bås” er utrykk de bruker.
”Skaper splittelse i egen familie”, ”setter folk opp mot hverandre”!
Det synes være lite konsensus mellom egen adferd og det hun formidler som
”fag person”

Killens sykelige opptatthet av å ”hjelpe” barn synes ha elementer av behovet for å
Føle seg betydningsfull. Det faktum at hun selv ble sviktet og selv sviktet som mor,
i alle fall ovenfor egen datter, underbygger en mangeltilstand som kan søkes dekkes
gjenneom nettopp et behov for å få bekreftelse av andre i et arbeide med å tilsynelatende ”hjelpe” andre. En slik narsissistisk udekket behov kan ta sykelige
dimenasjoner. Dette er guruen med kongens fortjeneste medalje for generasjoner
av barnevernsansatte, gjennom å ha sine bøker på sosionomer’s pensumliste!

Mine Kommentarer:
«Hennes lære bøker basert på kvasi forskning på 17 barn er i dag ett stort problem for at barneverns ansatte kan få tillit og jeg tror i den grad hennes teorier settes ut i praksis skaper store motsetningsforhold mellom det barnevernet står for og det som av foreldra oppfattes som riktig. Altså konfliktskapende teorier brukt i pensum basert på gammel kvasiforskning som strider mot nyere forskning, På neste side kan Dere lese uttdrag av tekst som får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg som forelder og engasjert person.»

”Vi blir lært opp til å etablere kontaktforhold der foreldrene
Føler seg trygge”…
Hvorpå hun beskiver hvordan man kan ”frustrere foreldrene” for å skape grunnlag
for omsorgsovertakelse. Dette er rene manipulasjonsteknikker for å ødelegge
uskyldige menneskers liv. Man må ha alvorlige empatimangler for å drive på slik.

Mine personlige kommentarer:
«Dette er ingenting annet enn en bekreftelse på at noe er fundamentalt galt med måten barn og foreldre blir betraktet på. Det virker som om ansatte opphøyer seg selv til noe edelt og ser på seg selv som ufeilbarlige i sitt arbeid der den mindste feil får katastrofale følger for barn og Deres familie. Denne ufeilbarligheten hvor bv ansatte setter seg på sin høye pidestall er farlig for utøvelsen av yrket. Det er med tanke på at psykologiske teorier ikke er noen eksakt vitenskap, utrolig at slike holdninger er gjeldende og at enkelt individer får slik makt de ikke har kompetanse til å inneha.»

Comments

comments

Top
Translate »