– Så lenge vi ikke har et system som gir rettsvern til foreldre og barn, kan jeg ikke generelt anbefale folk å tipse barnevernet, sier Olav Nilsen.
I sitt leserinnlegg i dagens utgave av Vennesla Tidende skriver Olav Nilsen om en historie han har båret på i 20 år.
Nilsen ble involvert i en barnevernssak der en familie med fire barn ble fratatt sine barn. Det skjedde etter at den eldste datteren hadde ytret bekymring til sin kontaktlærer om hvordan de to minste skulle klare seg når mor var innlagt på psykiatrisk sykehus etter en fødsel. Læreren brakte meldingen videre til barnevernet, som umiddelbart kom hjem og hentet barna.
Olav Nilsen vil ikke vil kommentere hvor den nevnte situasjonen oppsto.
Mange historier
– Det som brakte saken opp for meg igjen etter alle disse årene, er tirsdagens arrangement i Øvrebø, i regi av Hægeland og Øvrebø Frivilligsentral som heter «Våg å vite», påpeker Nilsen.
I invitasjonen til neste ukes temadag heter det at «vi har en plikt til å melde fra dersom vi vet at et barn har det vanskelig hjemme, til og med dersom vi ikke vet noe sikkert, men bare har en magefølelse».
– Da jeg leste det kjente jeg at her må jeg protestere, sier Nilsen.
Egen opplevelse fra den skisserte saken samt aktiv deltakelse på sosiale medier opp igjennom årene, har satt han i kontakt med mange folk som har erfaring med lignende hendelser fra barnevernet. Det har bekreftet Nilsens syn.
«Våg å tie»
– Så lenge vi ikke har et system som gir rettsvern til foreldre og barn, kan jeg ikke anbefale å tipse barnevernet.
– Jeg bytter gjerne ut overskriften «Våg og vite» med «Våg å tie», selv om det kommer til provosere mange, sier Nilsen.
– Inntil det skjer grunnleggende og fundamentale endringer i organiseringen av barnevernstjenesten i Norge, kan jeg ikke tilrå det, sier Nilsen som har lang erfaring fra den offentlige forvaltning.
Han skisserer flere endringer som må til i barnevernet.
– Så mange saker jeg har vært borte i, har vist meg at barnevernet ikke på den ene siden kan drive hjelpetiltak og gi støtte og ressurser mens de på andre siden har maktmidler som ikke engang politiet har, nemlig å hente ut barna fra et hjem. Da blir det steingalt, mener Nilsen.
Ser ikke bedring
Han mener at kommunene bør gjeninnføre barnevernsnemndene, der alle saker av tvangsmessig karakter blir drøftet i et annet fora enn kun hos fagpersonalet.
– Det viktigste er likevel den evaluering som nå finner sted av fylkesnemndene, der disse bør erstattes av en særdomstol. Jeg har vært i kontakt med barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne om dette, og departementet bekreftet at dette er under evaluering, sier Nilsen.
– Nå er det 20 år siden du sto oppe i saken, har ikke mye utviklet seg til det bedre i barnevernet?
– En skulle jo håpe det, men med flere henvendelser som jeg har fått de siste årene, ser jeg at historiene gjentar seg. Jeg ser at barnevernet er forskjellig fra sted til sted, og det forteller også noe om problemstillingen med det systemet vi har i dag, at det kan bli litt tilfeldig håndtering av saker, mener Nilsen.
Ikke boikott
– Så dette er en form for boikott av neste ukes arrangement?
– Nei, det er ikke boikott, men det er mer et motinnlegg mot tankegangen. Det står «vi har plikt til å si ifra», men hva skjer da? Mange har angret på at de i det hele tatt sa noe, eller ba om hjelp. For meg var dette temaet kun en utløsende faktor for å uttrykke meg om temaet, sier Nilsen.
– Men om voksne ikke kommer med bekymringsmeldinger, vil ikke det sette barn og unge i fare for eksempel overgrep eller omsorgssvikt?
– Jo, det er et dilemma. Barnevernet er nødvendig og gjør i mange tilfeller et godt arbeid, men de av oss som har sett og opplevd baksiden vil si noe annet, og da kan jeg ikke anbefale å si ifra, slik systemet er nå, sier Nilsen.
– Dette er noe av det som har berørt meg mest mentalt og menneskelig opp igjennom livet, avslutter Olav Nilsen.
Stor respons
– Vårt fokus er barnets beste og for at de skal få den hjelpen de trenger, er det nødvendig at vi ser og hører barna, sier Ingvild Christine Hajum, daglig leder ved Hægeland og Øvrebø frivilligsentral som arrangerer temadagen til tirsdag.
Hun ønsker ikke å kommentere Nilsens kritikk mot barnevernssystemet.
– Vi voksne må tørre å se barn og gi hjelp, ofte handler det om små hjelpetiltak, sier Hajum, som har nærmere 90 påmeldte til arrangementet.
– Det er fantastisk respons. Jeg tror mange voksne av og til kjenner på det at de ikke helt vet hva de skal gjøre og ønsker å få litt informasjon om dette, begrunner hun.
Regner med at jeg snart skal møte denne helten min
Det holder å lese denne artikkelen: http://www.barnefjern.org/barnevernets-rettferdiggjoring-av-omsorgsovertakelse/, så skjønner en at det ikke står så helt bra til med Barnevernet og måten de jobber på. Så altfor mange barn blir omsorgsplassert som aldri skulle ha vært det. Tenk om de hadde brukt ressursene mer riktig, da kunne de hjulpet mer barn som virkelig trenger det.
Raymond Skorstad
Helt enig, så lenge rettsikkerheten ikke er der for både barna og voksne HOLD HELLER KJEFT. Ofte gjør en mye mer skade ved å melde fra til barnevernet. Og som de som har satt seg inn i barnevernsloven vet skal omsorgsovertakelse være aller siste utvei.. Ikke slik det er i dag hvor det er første tiltak, hvor barna ofte blir sendt til mennesker som overgriper og mishandler langt mer enn det biologiske foreldre noen sinne ville ha gjort. Flere beviser på det. I tillegg burde kanskje de som forsvarer barnevernet så iherdig sette seg inn i hvordan barn og unge har det på barnehjem eller fosterhjem…
Hilde Synnøve Lilleskotte Ottesen
Det er mange i dette landet som skulle hatt besøk av barnevernet sån at dem sjøl fikk føle på kroppen hva barnevernet i realiteten driver med. Blant annet disse 90 påmeldte wannabe angivere!
Tore Svendsen
Når barnevernet kommer til at barn skal flyttes i fosterhjem, så blir fosterhjemmene informert om barnets bakgrunn via et barnevern som har kommet fram til at foreldrene ikke er skikket til å ha omsorgen, og hvilket syn får fosterforeldrene da av barnets foreldre?
Hvordan formidles det til barna at de er «gode nok» når man vet at barn identifiserer seg med sitt biologiske opphav?
Barna lærer seg enten å hate sine foreldre eller å ikke like seg selv.
Dette er ikke nødvendigvis en følge av bevisst handling fra fosterforeldrene, men det skjer likevel, og da er vi tilbake til den dagen disse barna står der uten tilhørighet.
http://www.barnevernsaksjonen.no/2-annet/68-identitet-pas-omsorgsovertakelse-fosterforeldre-overgrep
Jane Kile
Jeg er så enig med denne mannen. og jeg har selv erfaring med barnevernet helt siden 1991. Da skulle alle «mappebarna» få «hjelp». Og hjelpen som ble tilbudt var fosterhjem for barn som ble tatt fra foreldrene på grunnlag av at de f.eks skar for tykke brødskiver, eller det ble tolket som incest dersom barna spiste fiskeboller på en spesiell måte.
I dag blir barna tatt fra foreldrene fordi barneverntjenesten ikke observerer at det er øyekontakt mellom barn og foreldre.
Har vi fått et samfunn hvor alle skal være like? Et barn som er utadvendt blir sett på som «ukritisk» og opplever derfor «omsorgssvikt» og får dermed en diagnose først fra ansatte i barnevernet som kanskje er utdannet sosionomer, og så henvises barnet til BUP hvor man stiller diagnose på to små observasjoner på grunnlag av en observasjon sosionomen har gjort et halvt år tidligere, og uten å en gang snakke med omsorgspersonene, så rives barnet ut av sitt hjem og blir plassert hos fremmede. Hvor er den faglige vurderingsevnen, og hvem er ansvarlige?
http://www.barnevernsaksjonen.no/fakta/artikkelarkiv/22-psykologi-sakkyndig-psykolog-pas-diagnoser-narsissisme-psykopati-mennesketyper-adferdsmonstre-tro/50-einar-salvesen-sakkyndig-sakkyndige-psykologer-rettssikkerhet
Jane Kile
Det er alt for mange i dette landet som ikke aner hvordan barnevernet virkelig jobber…hadde folk vist det så ville de fått sjokk…for barnevernet er rett å slett en industri hvor barn er denne industriens produkter…ene og alene for å sysselsette en haug med «dragefangere»…
Scott Johansen