Barnevernet bruker ofte uttrykket «ikke veiledningsbar» på en forelder som et moment i forbindelse med en omsorgsovertakelse. Det gjelder å karakterisere forelderen med flest mulig negative momenter for å overbevise fylkesnemndas dommere om at forelderen er uegnet som omsorgsperson for å få medhold i å ta barnet ifra forelderen.
Men hva innebærer egentlig uttrykket «ikke veiledningsbar» og hvordan dokumenterer barnevernet denne «diagnosen»?
Uttrykket brukes ofte om en forelder som stiller spørsmål om saksbehandlerens vurderingsevne. Er forelderen ikke enig med saksbehandleren, blir en fort «stemplet» i sakens journal som «ikke veiledningsbar». Da følger som regel konklusjonen at «det er ikke funnet hensiktsmessig å bruke hjelpetiltak da det ikke anses å kunne avhjelpe omsorgssituasjonen»
Barnevernet bruker ofte slike begrep uten å dokumentere det på noen som helst måte, og dokumentasjon blir ofte heller ikke etterspurt av verken dommere eller forelderens advokat i fylkesnemnda. Det er kanskje nesten like mange dårlig kvalifiserte advokater som saksbehandlere i barnevernet?
Barnevernet veileder ofte forelderen i forbindelse med et igangsatt hjelpetiltak men hvis forelderen stiller spørsmål ved saksbehandlerens veiledning, oppstår altså en situasjon som altså kan føre til omsorgsovertakelse hvis saksbehandleren ikke evner å kontrollere situasjonen, men heller gir opp og starter prosessen med å samle argumenter for å vinne en sak om omsorgsovertakelse. Som en hevn for at «eleven» ikke lytter og adlyder?
En side det ser ut til mangle her er at for at en veiledning skal fungere kreves både at veilederen faktisk evner å kunne veilede, samtidig som den som skal veiledes må være veiledbar (samtidig kreves at det er utarbeidet et skikkelig opplegg for veiledningen).
Jeg frykter at disse foreleserne på høyskolen for barnevernspedadoger (barneverns-professorer) lever i en tankegang hvor det kun er foreldre det kan være noe galt med; ofte lever jo de i en verden hvor det bare er foreldrene det kan være noe galt med. Det å kunne veilede stiller store krav til den som skal veilede, og noen ganger holder de rett og slett ikke mål. Samtidig finnes foreldre som det er vanskelig eller umulig å veilede.
I likhet med de fleste her så har også jeg mange års erfaring som elev og student. Jeg har opplevd et stort antall adjunkter, lektorer, høyskolelektorer og professorer, og jeg må si at deres evner til å formidle kunnskap har variert stort, noen har vært fantastiske, andre middelmådige og noen helt håpløse. Det er innlysende og logisk at det samme vil være et problem for de som skal veilede i barnevernet, det er bare slik at enkelte er uskikket til en slik oppgave.
Samtidig har vi studenter som har varierende evne til å ta til seg kunnskap. Studiet for barnevernspedagog har en særdeles lav inngangsterdkel, det kreves ikke særlig mye i opptakskravene. Det er heller ikke meg bekjent noe krav for å bestå eksamen annet enn tilfredsstillende oppmøte. Den ferdige barnevernspedagog som skal arbeide i barnevernet og bedømme forelderens omsorgsevne har altså en svært varierende kunnskap, evne og egnethet til å utføre en tilfredsstillende gjerning for barnets beste.
Det er ikke kun barnevernspedagoger som arbeider som saksbehandlere i barnevernet. Mange er også utdannet sosionomer, en utdanning som om mulig er enda lavere kvalifisert til å bedømme forelderens omsorgsevne.
Andre felt som er stort sett fraværende i mange saksbehandleres kunnskapsrike er kunnskap om menneskerettigheter samt generelle lover og regler i offentlig forvaltningsloven og barnevernslov, spesielt førstnevnte.
Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook!
Hei,
Her var det mye usant om barnevernutdanningen. Det kreves bestått eksamen i alle fag, bestått praksis i tillegg til oppmøte. Ved universitetene ex.phil i tillegg for å komme inn. Sosionomstudiet er identisk med de samme krav. Eneste forskjell der jeg gikk var drama første år for bv. Det er et teoretisk og akademisk studium. Så er jeg enig i at det er mye rart. Du kan gå igjennom studiet uten å møte et eneste barn eller møte en klient innenfor ditt fagområde.