Jeg føler at barnevernet prøver å ta livet fra meg

I et brev til barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) skriver 13-åringen om hvordan han opplever livet med barnevernet som et helvete.

«Jeg føler som at barnevernet prøver å ta livet fra meg. ( …) Det føles som om det ikke er vits å kjempe mot dem. ( …) Jeg trodde de skulle hjelpe folk. ( …) Det eneste de har gjort for meg er å snu hele livet mitt rundt.»

FLYTTET MOT SIN VILJE

Brevet er skrevet etter at Fylkesnemda i juni fattet vedtak om at barnevernet skulle overta omsorgen for gutten.

Fordi gutten er under 15 år, hadde han ifølge norsk barnevernslov ikke rett til å være part i egen sak.

Mot sin vilje er 13-åringen nå blitt flyttet fra sin mor i Bergen til fosterforeldre et annet sted i landet.

– Dette er en gutt som ikke er blitt hørt, sier 13-åringens talsperson, jurist Marius Reikerås, til BA.

Han mener 13-åringens beskrivelse er dekkende for det veldig mange nordmenn opplever når de møter i Fylkesnemda.

– Dette er en såpass viktig sak at han skulle fått ivaretatt sine selvstendige interesser gjennom en egen advokat. Dette er også noe han har rett til etter Menneskerettighetskonvensjonen.

STILLE FRA BARNEVERNET

Saken er nå sendt til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg med anmodning om hastevedtak. Reikerås sier at saken er viktig og prinsipiell.

– Spørsmålet er om Fylkesnemdas behandling i barnevernssaker kan være i strid med Menneskerettighetskonvensjonen og FNs barnekonvensjon. Det er viktig å varsle Menneskerettighetsdomstolen om at dette skjer i Norge. Målet må være at barna får styrket sitt rettsvern slik at de får en advokat og rett til å uttale seg, sier han.

Reikerås mener at behandlingen av barnevernssaker i Fylkesnemda ikke kan regnes som en rettferdig rettssak slik dette er beskrevet i Menneskerettighetskonvensjonen.

– Barn har partsrettigheter etter FNs barnekonvensjon og Menneskerettighetskonvensjonen. Det er en for lengst etablert praksis i Menneskerettighetsdomstolen at alle, uansett alder, er part i sin egen sak, sier Reikerås.

Barnevernstjenesten i Bergenhus er fritatt for taushetsplikten, men leder Svanhild Alvær ønsker likevel ikke å kommentere

FYLKESNEMDA: – DETTE ER LOVLIG

Fylkesnemnda mener at behandlingen ikke er i strid med Menneskerettighetskonvensjonen eller Barnekonvensjonen.

– Dette er vurdert i departementet, sier Bjørg Longva Todnem, som er en av nemndslederne i Fylkesnemda Hordaland og Sogn og Fjordane.

– Når en sak om omsorgsovertakelse kommer opp for Fylkesnemnda, er det i utgangspunktet foreldrenes situasjon som omsorgspersoner som skal vurderes, sier hun.

Når sakene om omsorgsovertakelse kommer opp i Fylkesnemda, er det derfor mor og far som kjemper mot barnevernstjenesten.

– Først når barnet er 15 år har det egne partsrettigheter, og barnet får da oppnevnt egen advokat og fullt innsyn i sakens dokumenter. Barn mellom syv og 15 år får oppnevnt en egen talsperson som snakker med barnet og redegjør i nemnden for barnets synspunkter. Vi mener barna blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom at de blir hørt, sier hun.

Longva Todnem sier at de forholder seg til barnevernsloven, som sier at kun barn over 15 år har rett til å være part i egen sak, med mindre Fylkesnemdas behandling dreier seg om plassering etter paragraf 4-24, som går på alvorlige adferdsvansker. Da skal barnet ha rett på egen advokat og fullt innsyn i saksdokumentene uavhengig av alder.

Når saken gjelder plassering etter barnevernstjenestelovens paragraf 4-24, som handler om alvorlige adferdsvansker hos barnet, har barnet alltid egen advokat og fullt innsyn i saken uavhengig av alder.

– Vi forholder oss til loven og departementet som mener at denne er innenfor Barnekonvensjonen, sier hun.

SKAL FÅ VELGE STØTTEPERSON

Departementet jobber med en lovendring som skal styrke barns rett til å bli hørt i barnevernet.

– Vi vet at barn i barnevernet ikke blir godt nok hørt i dag, sier statssekretær Kjetil Ostling i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til BA.

Den nye lovbestemmelsen presiserer at barna skal få si sin mening under hele forløpet i barnevernet, ikke bare i de tilfeller der barnevernet skal treffe en beslutning om barnet.

– Vi har fått mange innspill fra barn i barnevernet om at de ønsker seg en egen støtteperson som de selv velger, sier han.

– Tillitspersonen skal følge med på hvordan barnet har det, og kan delta på møter når barnet selv ønsker det.

– En tillitsperson kan gi barnet en ekstra trygghet, slik at barnet lettere kan uttrykke sine meninger.

«BARNETS BESTE»

– Hvorfor er det bare barn over 15 år som har rett til å være part i egen sak?

– Hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende prinsipp i alle handlinger som berører barn. Alle barn har rett til å uttale seg, og barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

– Barn som har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder kan opptre som part i en sak.

– I særlige tilfeller kan Fylkesnemnda innvilge et barn under 15 år partsstatus. I saker som gjelder tiltak for barn med adferdsvansker, skal barnet alltid regnes som part. Barn kan få oppnevnt en egen talsperson i saker som skal behandles av Fylkesnemnda, sier Ostling.