Du er her
Hjem > Min historie > Min sønn rømte fra barnevernet og flyktet til utlandet

Min sønn rømte fra barnevernet og flyktet til utlandet

Etter en lang samtale med den det gjelder og oppklaring velger jeg å dele vår historie her. Hvordan dere velger å se på den, er opp til hver enkelt av dere. Den kan være som en lærdom av naive bv og instutisjons arbeidere eller til inspirasjon til dere som har mistet deres barn om at det ikke alt bv har makten over ! Heldigvis !

Jeg er både glad, sint, forvirra , fortvila, lykkelig og ikke minst stolt!

Jeg er i denne stund usikker på om jeg skal gråte eller le😒 Men har mest lyst på nåværende tidspunkt å le av det hele😐

Min 14,5 år gamle sønn ble for kort tid siden etterlyst av barnevernsinstitusjon og politidistriktet etter å ha forsvunnet sporløst fra institusjonen. Selvfølgelig var vi alle i sjokk og var redd noe hadde skjedd med gutten. Gutten ble plassert i beredskapshjem for snart 2 år siden, da de mente gutten trengte mye mer oppfølging enn det vi foreldre skulle klare gi han, fordi han kunne være litt lite interessert i skole og lærdom , litt småfrekk mot medelever samt at far som han da bodde hos viste lite emosjonelle følelser ovenfor gutten under oppsyn av barnevernsarbeidere. Hans pappa er ikke norsk og har en helt annen måte å være på ovenfor myndigheten selv og ble derfor oppfattet som ikke god nok omsorgsperson for vår sønn! Jeg var på det tidspunkt helsemessig sliten og i 100 prosent arbeid som saksbehandler på aap ved selveste NAV i en naboby. Jeg mente far kunne ta godt vare på han noe han også gjorde. De mente også at hele 3 flyttinger med skolebytte han hadde mens han bodde hos meg var riktig ille. Jeg flyttet bare for å komme i jobb og nærmere jobben da jeg fikk jobb. De mente gutten måtte få det mer stabilt og trygt og flyttet han da til beredskapshjem i påvente av fosterhjem ! Han ble revet ut av skolen Og vekk fra alle venner og de trygge omgivelser. Ny skole og nye omgivelser. Gutten vår ble ertet på nyskolen men klarte likevel få et par gode venner før de kort tid etterpå rev han vekk derfra for å flytte til nytt tettsted og til et par fosterforeldre som trodde de skulle gjøre gode penger på å Ha min sønn som fostersønn. Ny skole igjen og på nytt med miljø mobbing og erting. Gutten mistrivdes og fikk seg eldre, dårlige venner. Endte med at jeg fikk beskjed om at han allerede hadde vært i konfliktrådet på grunn av hærverk sammen med eldre gutter. Jeg så nå at min snille gode sønn hadde endret seg. Langt fra til det gode, men var på vei til å bli kriminell, som mange barnevernsbarn dessverre blir. Jeg konfronterte barnevernet med dette og de var enige om at ting ikke helt hadde blitt slik de ønsket det. Få dager senere var min sønn tvangsflyttet fra fosterhjemmet fordi fostermor følte seg litt truet av min sønn som da allerede var en halv kropp høyere enn ho. (Han er 190 høy). Han hadde da bare kjeftet litt på ho. Han ble uten forvarsel flyttet til en barne og ungdomshjem akuttmottak i påvente av NYTT sted. Da var det på han igjen med nytt miljø, nye mennesker, nye regler m.v samt også erting og mobbing på grunn av gutten nå er blitt mer frekk og mer tilbaketrukket og redd for å få nye venner som han plutselig skal rives vekk fra når 4. flytting og 5. Ungdomsskole på ca 1,5 år vil forekomme i nær fremtid.
Barnevernet som jo i retten sa at min sønn hadde et akutt behov for stabilitet, og fikk medhold, har aldri skapt annet enn usikkerhet, urolighet og ustabilitet for gutten min. Min sønn har i denne perioden ringt meg mye og opp til flere ganger daglig og fortalt meg at han vil hjem til meg (som nå ikke stresser og jobber mer 100 % slik at det går på helsen løs). Jeg hadde ikke ønsket annet selv og har vært i kontakt med advokater vedr. dette. Han fortalte om daglige trusler fra både små og store, om mobbing og erting for både sin høyde og sørlandsdialekt OG at han nå følte seg så utrygg i bygda der , at han hadde samlet på jernstenger og kjettinger rundt omkring for å kunne beskytte seg selv. For få dager siden fikk han en ny beskjed. Han skulle nå flytte igjen. Denne gang til institusjon i regime av Frelsesarmeen. Gutten er ikke kristelig religiøs engang.
Han ville ikke mer. Han orket ikke mer. Jeg hadde lenge vært bekymret for at dette ikke var særlig bra for min sønn men nå følte jeg gutten kunne finne på å gjøre seg selv eller andre noe overilt😡😡😡. Vi har tidligere spurt om gutten kunne få lov å ta seg ferie med familien til feriehus vi alltid i alle år har dratt til og hvor guttens far er født. Altså landet og stedet hvor han hvert år har boltret seg på stranda , i basseng under palmetre samt besøke venner og kjente og ikke minst familie. Vi fikk blankt nei. Svaret var “gutten skal iKKE til farens hjemland i år, det kan dere bare slå fra dere”. Dermed ble gutten enda mer deprimert. Men kanskje også enda mer “slu”. Han er 14 men ikke dum… Det kan jeg skrive under på! Hva skjer så? Gutten manipulerer de ansatte ved instutisjonen og klarer å lure ut en koffert full av egne klær og private ting, som han gjemmer og låser inn i et tomt skur ute. Han rådfører seg med alle disse eldre kompiser og legger en rømmningplan. Gutten vet at både mor og far er i fars hjemland for øyeblikket og legger en plan om å rømme dit. Barnevernet sitter på passet hans men… gutten hadde gjemt unna sitt 2. pass ( 2 statsborgerskap) selv i det øyeblikket han vet han skal på beredskapshjem. Dette ligger i kofferten hans. Himmel og hav er i bevegelse når de oppdager at gutten ikke kommer hjem en kveld som avtalt. Han er jo ellers så snill og lydig. Hva har han gjort og hvor er gutten blitt av? Både barnevernet i Lørenskog, instutisjon, politi står uten spor!

Gutten ringer meg dagen etter og sier at han har det bra og at han har rømt og beroliger meg med dette. Andre dagen på rømmen på ettermiddagen ringer han meg igjen. Han er nå i fars hjemland og vårt ferieparadis og ber meg plukke han opp. Han og en kompis hadde da rømt til Sverige hvor ferden videre gikk til Italia og videre hit. Han kom inn i landet med sitt 4 års gamle pass nr 2 og noen få penger i landets valuta han hadde spart fra siste sommerferie her for 2 år siden. Billetten hadde han jobbet ekstra for å betale på fritiden sin ved å selge sigaretter fra Sverige som de eldre kompiser hadde med til han og hvor han tjente en viss sum for hver pakke han solgte. Alt dette uten at naive ansatte ved institusjonen har fattet mistanke. Litt av en påpassning må en si! Gleden er uansett at min sønn er trygt hjemme i mammas feriehus nå. Han nekter noen gang å trø beina innforbi Norges grenser igjen, før bv har henlagt saken mot han. Her har han alt han trenger. Et stort godt nettverk, gode venner, familie og mye kjærlighet. Jeg skal ikke tvinge han hjem til nazi Norge hvor han blir en kasteball i systemet og kanskje ender opp slik mange kasteballer i bv tidligere har gjort! Enten som kriminell , rusmisbruker eller død! Hadde jeg skulle gjort det, da først ville man kunne kalle meg en fryktelig dårlig mor og omsorgsperson! Det samme gjelder hans far. Gutten som jo også er borger i fars hjemland skal nå få en trygg, stabil oppvekst . Om noen prøver “kidnappe” gutten mot hans vilje, til Norge, risikerer de over 10 års fengsel her nede…

Han begynner på internasjonal skole til høsten og basketball trening og kickboksing står for tur😀. Gutten stråååååler! Og til dere i bv: Gutten rømte for en grunn!! Bare synd han måtte jages ut av landet fordi han ville være med familien og foreldre. Han sier selv han ikke trenger det forbanna norske passet sitt! Det gjør jo bare at han ikke lengre har visum til nazi landet og “MÅ” være her… dette landet ligger utenfor Schengen og der er Ingen utleveringsplikt av egne borgere til Norge!!! Men tenk her flykter folk fra krig og elendighet til Europa for å få et trygt stabilt liv, mens min elskede gutt flykter fra Norge nettopp for å få være under trygge stabile forhold sammen med sine nærmeste. Rar verden vi lever i! Og …Helvetes barnevern !!! Gjør jobben deres! Ta barn som virkelig lider og som trenger det! Ikke ta barn som har det greit hjemme men som ikke er helt A4 på skolen!!! Ikke alle individ er født for å følge det som står i den boka dere mener alle skal være lik, og følge etter punkt og prikke !!! heldigvis sier jeg!!! Selv om bekymringen og redselen har vært stor for Oss alle her så kan jeg for min del ikke si annet enn at jeg er stolt over at gutten har vært så smart og klart å rømme fra helvete før det endte han galt….noe han selv sier hadde ville skjedd snart om han ikke tok snipp veska si og stakk! Ingen skal kunne pålegge verken meg eller far å ta gutten med makt tilbake til nazi landet for at de skal kunne fortsette omsorgssvikten og torturen mot han og skape mer uroligheter og usikkerhet i livet hans! Takk Gud for at gutten var smart nok å komme seg unna ødeleggelsen selv ! Jeg personlig flytter gjerne permanent til landet for å være med min sønn fremover! Koste hva det koste vil! Hva gjør man ikke for sine egne barn ??

Comments

comments

2 thoughts on “Min sønn rømte fra barnevernet og flyktet til utlandet

  1. Mitt råd er å saksøke Norge for tingretten på vegne av barnet ditt for alvorlige brudd på hans menneskerettigheter, særlig rett til familie, rett for en rettferdig prosess og rett til effektiv hjemmemedisin, basert på artikkel 8, 6 og 13 Av EMRK – og kunngjør kravet om kompensasjon selv i løpende barnevernsakse.

    Så det er ikke bare barnevern som jager deg og han, men han skal jage barns velferd for domstolene. Jeg vil si det er viktig at du ikke handler for dine egne vegne, men bare for hans vegne.

    Snakk med en advokat om hvordan han kunne gi troverdig vitnesbyrd til norske domstoler mens du bor i utlandet.

  2. God kommentar, Jasper. Ettersom du bruker automatisk oversettelse, kommer det noen feilskjær. Istedenfor “hjemmemedisin”, bruk “rettsmiddel” (Artikkel 13).

    Til artikkelforfatteren: Ta kontakt med en skarp advokat i landet der gutten nå bor. Forklar ham alt om barnevernet, dokumentér slik at advokaten forstår at norsk bv er en fare, og kan stå parat hvis Norge forsøker å få ham utlevert. De kan også forsøke å få dere utlevert til strafferett i Norge, fordi dere ikke har hindret flukten. Denne saken er ikke helt parallell, men likevel:
    “Høyesterettsdom: En far skal i fengsel i fem måneder for å ha holdt datteren borte fra barnevernet”
    http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=115&t=8709

Top
Translate »