Kris Smith var bare 21 år når hun tok den hjerteknusende beslutningen om å adoptere bort
sin 3 år gamle sønn, Matthew. Kris var arbeidsledig, bodde i en bil, og visste at sønnen
fortjente bedre. Hun var inneforstått med hun aldri kunne gi gutten et bedre liv, noe som
fikk henne til å ta avgjørelsen om adopsjon.
Det siste Matthew sa til Kris var: «Mamma, vær så snill, ta meg med hjem.»
Sorgen til sønnen kjente Kris alt for godt. Som barn ble hun sendt fra fosterhjem til fosterhjem.
Gravid ble hun som hjemløs tenåring, hvor bygatene fungerte som seng.
Etter adopsjonen av Matthew fortsatte Kris livet som hjemløs i flere år.
Hun hadde forsøkt å få jobb i mange år, og fikk til slutt en jobb som servitør på en restaurant.
Nå begynte livet til Kris sakte men sikkert å bli bedre. Hun fikk seg en leilighet, fikk venner,
og traff til slutt en mann som hun giftet seg med. Mannen hadde selv barn, og etter å ha sett hvor
mye kjærlighet han ga til sine barn, samlet Kris nok mot til å ringe barnevernet. Hun ville finne ut hvor
sønnen Matthew var.
Overraskende nok var kvinnen som jobbet med adoptivsaken til Matthew for flere år siden der
når Kris ringte. 7 år hadde passert siden adopsjonen, og Kris var overbevist om at sønnen hadde
fått et hjem hos en varm og god familie.
Da fikk hun vite sannheten. Matthew bodde på et barnehjem, og hadde aldri blitt adoptert bort.
Det som hender nå, bør du helst se med egne øyne!
(Har du lest hele teksten, kan du spole fram til 5:02)
https://youtu.be/l9VsFDfHzek
Leave a Reply