Som jeg tidligere har uttrykt er barna i landet vårt de som ligger mitt hjerte nærmest og jeg er svært opptatt av deres hverdag, både på godt og vondt.
Barna er vår fremtid og det er de som skal være godt rustet til å ta vare på seg selv, sine medmennesker og landet vårt i fremtiden. Dette er noe av det vi må legge til rette for at de skal klare på en god og fornuftig måte, slik våre forfedre forsøkt å gjøre for oss når vi var små. Ja, det skjedde mye før i tiden også, men slik jeg oppfatter det er det mye som er ute og kjører i feil retning nå.
Den biologiske relasjonen er viktig
Etter å ha sett flere Brennpunktinnslag, lest flere sakkyndige-, BV-rapporter, blogger og nettsider, fulgt flere Facebooksider og fulgt/snakket med flere personer som jobber for å belyse både menneskerettighetene, barnevernet, sakkyndig, rettsystem etc., er tidligere barnevernsbarn selv og mor til fire barn (derav to er under offentlig omsorg pr. i dag) og snakket med flere foreldre, barn/ungdommer og fagpersoner de siste årene ønsker jeg å uttrykke meg litt om hva jeg oppfatter og tenker i henhold til omsorgsovertakelser og tiden før det skjer.
– Jeg personlig mener vi definitivt trenger en barne- og familieetat som skal fange opp og hjelpe barn og familier fremover, og som skal kunne gripe inn om det virkelig ikke kan gjøres noe for barna i deres biologiske hjem. Jeg mener også at man ikke skal gamble, men gå aktivt inn i en periode for å se om man kan få tilrettelagt og hjulpet familien samlet før man flytter barna ut av hjemmet. Når det gjelder alkohol, rus og vold skal det selvfølgelig gripes hurtig inn i hjemmet og barna skal flyttes raskt ut av situasjonen, men da skal man benytte først og fremst den andre av forelderen om foreldrene er skilt, eller besteforeldre/den øvrige familie om foreldrene bor sammen. Det er viktig for barna at de får leve i sin biologiske relasjon fremfor i offentlige fosterhjem eller institusjon så lenge dette er mulig.
– I dagens samfunn har mange barn skilte foreldre og her er det mange feller å gå i for etatene som skal beslutte barnas fremtid. Derfor er det svært viktig å få et helhetlig bilde på situasjonen til barna og foreldrene.
Må undersøke en sak før de griper inn
– Noen punkt jeg mener barnevernet skal undersøke nøye før de griper inn med det traumatiske inngripen som en omsorgsovertakelse er for både barna, foreldrene, besteforeldrene og den øvrige familie.:
* Er det konflikter i mellom foreldrene som kan og bør stoppes uten å flytte barna?
* Om foreldrene er skilt: Hva var grunnen til foreldrenes skilsmisse og hvordan samarbeider de for barna? Og jobber de for at barna skal ha det godt hos begge eller trenerer/baksnakker de den andre forelderen overfor barna?
* Blir barna mobbet/utestengt?
* Blir barna utsatt for noe av en eller begge av foreldrene?
* Hva gjør foreldrene selv for å hjelpe barna?
* Snakker vi og hører vi på hva barna selv opplever?
* Tar vi barna på alvor?
* Benytter vi de muligheter vi har FØR vi griper inn å flytter barna ut av sitt biologiske hjem?
* Gir vi førstegangsforeldre, som ikke er belastet med rus, alkohol eller viser voldelig adferd muligheten til å få vise at de er rustet som omsorgpersoner?
* Blir foreldre dømt og straffet for tidligere rus/alkohol/voldelig adferd?
* Om det er noen problemer med f.eks alkohol, er det et problem de voksne er klar over og gjør noe med? Er det et bruk eller et misbruk og går det utover omsorgen for barna?
* Blir foreldre dømt og straffet pga at de er tidligere barnevernsbarn?
* Har foreldrene vokst opp i et annet land med en annen kultur?
* Har en eller begge foreldrene en sykdom eller en funksjonsnedsettelse som begrenser dem i hverdagen, og har dette noe å si på omsorgsevnen? Og om den ene forelderen er syk eller har en funksjonsnedsettelse, hvordan får de hverdagen til å fungere godt for barna/familien?
* Har barna en sykdom/funksjonshemning, og hva gjør foreldrene for å tilrettelegge og hjelpe barna?
* Får foreldrene hjelp når de selv ber om det? Det være til barna og/eller seg selv i vanskelige situasjoner.
Både berettigede og uberettigede meldinger
Det er mye å tenke på når det gjelder dette temaet, men dette er noe av det barnevernet bør undersøke nøye før de gjør noen alvorlig inngripen. En inngripen skal være høyst berettiget og svært nødvendig, og man skal hele tiden tenke: Det jeg nå gjør er basert på reelle fakta og bevis (ikke synsinger, meninger og/eller gamle problemstillinger som ikke har vært reelle fakta de siste par årene) og er til barnets beste, og ikke minst at jeg skal kunne se barnet i øynene om 20 år med ren samvittighet.
– Etter min oppfattelse og egenerfaring så samarbeider ofte de forskjellige etatene seg i mellom, og mange omsorgsovertakelser blir et faktum pga dette. I noen tilfeller positivt for barna (alkohol/rus/vold), men i flere og flere tilfeller er dette svært negativt og danner et feil bilde av situasjonen og det reelle faktum av barnas situasjon. Så klart finnes det voksne som ikke evner å ta vare på et barn på en god og forsvarlig måte, og da må man enten følge tett opp familien i hjemmet eller som absolutt siste konsekvens ta barna ut. Men da skal man plassere barnet i familierelatert hjem fremfor i offentlige fosterhjem eller institusjoner.
Når det gjelder helsesøstre og skoler så opplyses det ofte om at det blir sendt bekymringsmeldinger til barnevernet både berettiget og uberettiget. Dette er selvfølgelig også både positivt og negativt for barna og deres familie.
* Et eksempel ang helsesøstre:
En ungdom ber om samtale pga opplevelser av mobbing og at en av foreldrene har oppført seg svært belastende både psykisk og fysisk, og uttalt seg svært negativt om den andre forelderen ovenfor ungdommen. Ungdommen har utagert på grunn av dette ved flere anledninger. Helsesøster kan få bekreftet via skolen at den ikkebelastende forelderen har grepet fatt i og jobber for å rette opp i problemene for ungdommens beste, men helsesøster (som forøvrig knapt har snakket med denne ungdommen da hun er ny) velger heller å legge inn en bekymringmelding på denne forelderen, tiltross for at denne er med på å legge ungdommen inn på UPS for å gi ungdommen nok en hjelpende hånd.
– Ønsker vi hjelp og en samtalepartner i skoletiden, ja da bør denne personen handle ut i fra fakta og snakke med skole og foreldre før en melding blir sendt til barnevernet. Det kan være grunner som overhode ikke har noe med omsorgen i hjemmet å gjøre som får ungdommer til å utagere.
* Et eksempel ang skole:
Et foreldrepar som er lærere ba skolen om utfordringer i barnets skolearbeid, skolen svarer med å sende inn en bekymringsmelding til barnevernet som da barnevernet åpnet sak av. Dette resulterte i en periode med undersøkelser og belastninger for både barn og familien.
– Er det slik vi vil ha det når barna våre trenger utfordringer i skolearbeidet? Det står i skoleloven at alle har krav på tilrettelagt læring, og å gi barn utfordringer i skolearbeidet er en av de tingene barn har krav på etter skoleloven. Skal vi distansere barns utvikling pga frykt for bekymringsmeldinger sendt fra skole til barnevernet?
Trenger et absolutt objektivt organ
* Når en sakkyndig går inn i en familie så skal denne sakkyndige være høyst objektiv og habil ovenfor alle parter, offentlig som privat. Dette ble belyst i tirsdagens Brennpunk, og vi fikk alle beviser på at dette ofte ikke er en realitet, dessverre.
Det bør absolutt ikke være bare en sakkyndig inne i en sak som det vurderes omsorgsovertakelse i, men flere for å kunne danne seg et bilde av den reelle situasjonen for barna. Og de bør bruke god tid på å snakke med barna og ikke minst tro på deres opplevelser. Det er kun barna som kjenner sine opplevelser 100%. De må kanskje benytte lek og aktiviteter i nærområdet for å få barna til å åpne seg, men det er viktig å benytte de hjelpemidler man har for å danne seg et reelt bilde av hvordan barna har det hos sine foreldre.
Det bør også dannes et absolutt objektivt organ der barnevernet/rettssystemet må henvende seg til for å bestille sakkyndige rapporter. Dette organet bør ha fullstendig oversikt over hva de forskjellige sakkyndige jobber med privat og ha et register over tidsrom og hvilke kommuner de har jobbet for de siste fem årene. I tillegg bør de ta inn sakkyndige fra et annet distrikt enn det kommunen som har bestilt oppdraget hører til i.
* Barnesakkyndig kommisjon bør nedlegges umiddelbart, da de kun har den sakkyndiges uttalelser og kan derfor ikke godkjenne en rapport på et objektivt og reelt grunnlag.
* Fylkesnemnda er et forvaltningsorgan og barnevernets forlengende arm, de bør også nedlegges umiddelbart da de ikke skaper troverdighet og ikke forvalter den rettsikkerhet som kreves av menneskerettighetene.
Utnyttelse av barn for økonomisk vinning
Det er mye penger inne i bildet som dessverre har blitt en vesentlig faktor for etatene som skal avgjøre barnas fremtid i omsorgssaker. Det har flere ganger blitt opplyst at sakkyndige lever av å lage rapporter for barnevernet og at mange av dem sitter også som fagkyndig i fylkesnemnd og rettssystem. Kommunene tjener mye mer på å flytte barn ut av biologiske hjem og mellom kommuner enn å hjelpe dem i hjemmet. Og at psykiatrisk sykepleiere, BUP, UPS, advokater, psykologer, barns talspersoner og mødre-/familiehjem samarbeider med barnevernet for å sikre seg videre engasjement. Dette er rett og slett utnyttelse av barn for økonomisk vinning, ikke for å hjelpe barna til en trygg og god hverdag.
Er dette noe vi ønsker skal få fortsette i landet vårt fremover, eller er vi villige til å ta et nasjonalt grep for å få rettet opp i de offentlige feilkjørte systemene for barnas trygghet og fremtid?
En oppfordring jeg ønsker å sende til regjeringen og Barneministeren:
Opprett lov om autorisasjon på ALLE som skal håndtere menneskers liv og helse, og still strenge krav til både kompetanse og utdanning! Alle nyutdannede bør følges av en godt erfaren medarbeider de første årene, slik at de kan få reell opplæring i praksis også før de blir tildelt dette enormt vanskelige og krevende ansvaret.
Hilsen bekymret mor
Leave a Reply