Morten Stordalen vil forebygge omsorgsovertakelser gjennom å flytte foreldreveiledning og familiebistand ut av barnevernet.
De siste ukene har det vært mye diskusjon om norsk barnevern. Barnevern er alltid et vanskelig tema, men for FrP er barna alltid viktigst. Det betyr imidlertid ikke at man skal ta lett på alvorlige inngrep i familien som omsorgsovertagelse av barn.
– Hovedessensen i dag er at vi har en tillitskrise i barnevernet. Den viktigste årsaken er at barnevernet har vokst seg større og større og fått flere og flere oppgaver. Vi bør rydde opp i organiseringen og se på oppgavefordelingen, sier stortingsrepresentant Morten Stordalen, som er FrPs familiepolitiske talsmann.
– Mange av endringene bør gjennomføres i takt med kommunereformen. Ved å ha store og handlekraftige kommuner kan vi skape brede fagmiljøer som resulterer i at vi kan se fullstendig annerledes på barnevernets struktur og oppgavedeling. Da kan vi ta oppgaver som foreldreveiledning, familiebistand og tilsvarende ut av barnevernet. Det vil bygge ned barrièrene slik at foreldre som trenger hjelp ikke vil kvie seg for å ta kontakt med det offentlige fordi de frykter å bli fratatt barnet sitt, fortsetter han.
FrP er et familieparti, men vil alltid legge tyngst vekt på barnets beste. Derfor er det viktig for FrP å presisere at ikke alle oppgaver som barnevernet håndterer i dag bør ligge hos barnevernet.
– I voldssaker, eller saker med grove eller seksuelle overgrep bør ikke barnevernet ha ansvaret alene. Dette er straffbare forhold som politiet bør håndtere umiddelbart. Vi finner oss ikke i at i enkelte saker hvor barnevernet har ansvaret har det tatt opp til tre måneder før politiet kobles på. Politiet skal inn med en gang, konstaterer Stordalen.
FrP vil gjøre det enklere for foreldre å få bistand før barnevernet blir så bekymret for barnets beste at de går til omsorgsovertakelse.
– Det er langt bedre for familien, barnet og samfunnet for øvrig at man unngår omsorgsovertakelse i de saker hvor det ikke er ytterst nødvendig. I alle tilfeller hvor foreldre kan bli gode omsorgs personer for barnet med litt hjelp, veiledning og bistand er det utvilsomt det beste alternativet. I de saker hvor barn utsettes for straffbare handlinger som vold og overgrep skal politiet reagere umiddelbart. Slik kan vi gjenopprette tilliten til barnevernet, avslutter Stordalen.
Jeg må jo si at jeg er skeptisk til at man skal klare å ta et skikkelig oppgjør og ikke minst til at vi kan klare å gi oppreisning til alle de som er utsatt for forfølgelse og tortur, som har fått ødelagt sine liv. Men, jeg velger å være optimistisk, å ha tro på at det kan bli en bedring for hvis ikke så klarer jeg ikke å holde på med dette.
Jeg lever i den tro at når ansvaret blir sendt til den rette adressen og der det virkelig hører hjemme, så vil mange av ofrene for denne forfølgelsen BV har drevet med i alle år, føle at de har fått mye av den oppreisningen de trenger, og da kan de endelig komme seg videre med livet sitt. Dette handler ikke i første rekke om penger, men bare om å bli trodd på i sine egne forklaringer. Bare det i seg sjøl vil være en stor seier for mange av dem som har lidd stor urett på grunn av dette kaldblodige BV-regimets brutale og hensynsløse fremferd.
Helt enig med deg Dag Vidar Madsen, den mistanken og stigmatiseringen familier opplever i tillegg til at de blir fratatt livet sitt er tung å bære (for å si det mildt). Å bli trodd er viktig og kanskje også viktigst, men jeg mener Norge har så mye penger – vi har jo penger til bv – at man bør punge ut til de familiene som er rammet, betale så det virkelig svir. Kanskje da vil man forstå hvor ansvaret skal ligge. Men jeg mener også at enkelte bør etterforskes og evnt. straffeforfølges for de overgrepene de har begått mot uskyldige barn. Å bruke vold og trusler, fysisk og psykisk tortur mot barn er ikke greit selv om det utføres av barneverns ansatte.
Fremskrittspartiet sitter i regjering og har Horne som barneminister. Jeg synes dette forslaget er veldig godt og jeg håper og tror at noe kommer til å skje nå når Frp sin familiepolitiske talsperson uttaler dette. Veldig bra! Horne sa selv at hun håpet fagfolkene bak den nasjonale bekymringmeldingen hadde konkrete forslag til hva som måtte gjøres for å få stoppet de svært kritikkverdige forholdene som rår i barnevernet i dag.
Flere av disse fagfolkene har allerede publisert konkrete forslag. Nå gjenstår det å se om flertallet av politikerne har baller til å gjøre noe. Hvis ikke må folket vise dem hvem som bestemmer…
Hvis familievernet hadde blitt tilført like mye ressurser som barnevernet, så hadde nok verden sett ganske annerledes ut.
Tror neppe at politikere skal tukle mer med familielivet til folket, enn det de allerede har gjort. Dette handler faktisk om å kjenne sin egen besøkstid når ting går galt. Det trenges ikke fler fagfolk heller for å skjønne at med stadig nye barnelover og reguleringer av noe som åpenbart tilhører privatlivets fred, skaper bare enda mer stress, kaos og uvilje ute i blant folket.Det har dessuten aldri vært politikernes oppgave å detaljstyre eller skulle regulere familielivet. Den oppgaven har vi faktisk sjøl. Fagfolk oppsøker vi frivillig, dersom vi skulle føle egne behov for det. Deretter er det Politiets oppgave er å ta seg av lov og orden når situasjonen krever det. Blander vi alle disse viktige og avgrensede rollene sammen i en stor forvirrende grøt, Som har blitt en klar tendens i dagsaktuell samfunnsdebatt, så blir det helt klart også bare et stort kaos alt sammen som en direkte følge av det første. En overivrig sensasjonspresse, som dundrer på med alle slags underlige påstander og umulige vinkler gjør det sannelig ikke enklere. Det vi trenger først og fremst er ro og orden i disse sakene. Det krever i første rekke en riktig og korrekt ansvarsfordeling. sånn at hver og en kan jobbe med sitt område.
Fantastisk bra innlegg!
Ingenting vil endre seg så lenge man ikke har tro. Eg vet at ting vil endre seg.
Kan være nyttig å hjelpe troen med å gjøre noe for endring også.
Jeg håper også og jeg tror, for om jeg skal se bare på realitetene så må jeg flytte fra Norge umiddelbart. Utviklingen med de nye lovendringene er skremmende for familier med barn – det er ingenting som egentlig tilsier at staten ikke kommer til å fortsette med sin forfølgelse, snarere tvert imot, men jeg håper virkelig at noe skal skje nå. Ellers er alt svart.