– Når kommunene ikke gjør jobben sin, bør de fratas ansvaret for barnevernet, sier Linda C. Hofstad Helleland (H).
Aftenposten skriver fredag om søstrene Eva (21) og Sigrun (22) som var to og fire år gamle da de ble tatt fra moren og tvangsplassert hos et foreldrepar i Sør-Odal kommune. Der ble de utsatt for seksuelle overgrep av mannen de omtaler som «far».
Fosterfaren ble i 2002 dømt til to år og fire måneder i fengsel.
– Vi er blitt kontaktet av familie og kjente som sier at det står respekt av at vi valgte å stå frem med vår historie. Det har vært litt rart også, men vi føler at vi har vært modige, sier Sigrun.
Søstrene opplevde at de aldri fikk mulighet til å si fra om overgrepene de ble utsatt for, og at det ikke fantes noen de kunne snakke med.
Bryter loven
– Problemet i mange kommuner er jo at forholdene er så små, og at kommunens tilsynsfører og fosterforeldrene er for nære, slik at tilsynsbesøket lett kan bli et kaffeslabberas der barna ikke slipper til, sier Linda C. Hofstad Helleland (H). Hun er medlem i Stortingets familie og kulturkomité.
– Vi snakker om de aller mest sårbare, barn som er fjernet fra sine foreldre og plassert hos andre. Det må innføres en klageordning med lav terskel, der disse barna kan si fra om tilsynet svikter og gjøre oppmerksom på at deres rettigheter blir brutt, sier Helleland.
Neste uke skal Stortinget behandle barnevernsmeldingen, og da vil Helleland legge frem sviket mot søstrene som et eksempel på et barnevern som bryter loven.
– For det er lovbrudd vi snakker om her. Kommunene er pålagt å sørge for at fosterhjemsbarn får egen tilsynsfører og at det gjennomføres tilsynsbesøk. Når kommunene ikke gjør jobben sin, bør de fratas ansvaret for barnevernet, sier hun.
– Spilt fallitt
Barnevernsmeldingen som skal behandles i Stortinget til uken, viser at det ved utgangen av 2011 var mer enn 800 barn i fosterhjem uten tilsynsfører. Det vi si at landets kommuner bryter rettighetene til hvert tiende barn som lever i norske fosterhjem. I tillegg ble 40 prosent av tilsynsbesøkene aldri gjennomført.
– Når vi gjennomfører et så alvorlig inngrep som å fjerne barna fra deres egne foreldre, må vi selvsagt være helt sikre på at de får det bedre, sier Helleland.
Torunn Hauen Aks, sentralstyreleder i Fosterhjemsforeningen, mener at dagens barnevernsordning har spilt fallitt.
– Alle erstatningsutbetalingene viser jo det med all tydelighet. Som med saken Aftenposten skrev om fredag – en svært ubehagelig sak for oss. Dagens system er helt håpløst. Vi vil ha en gjennomgående og transparent tilsynsordning i regi av Helsetilsynet for å sikre barnas sikkerhet, sier Aks.
– Fæl sak
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) reagerer sterkt på Aftenpostens avsløringer:
– Det er en fæl sak som er avdekket. Helt forferdelig når barn flyttes fra et hjem som man mener skader dem, til et nytt hjem som skader dem enda mer. Det er også uverdig når kommuner og fylkeskommuner skyver ansvaret over på hverandre, sier hun.
Statsråden tror flere nye tiltak i barnevernsmeldingen kan hjelpe:
– Barn i fosterhjem og institusjon kan få sin egen tillitsperson som de selv plukker ut. Og så blir det bedre opplæring og profesjonalisering av tilsynet.
Dette er saken:
- Fredag skrev Aftenposten om søstrene Eva (21) og Sigrun (22) som ble fjernet fra moren da de var to og fire år gamle og tvangsplassert hos fosterforeldre i Sør-Odal.
- I ni år bodde søstrene med en fosterfar som i 2002 ble dømt til to år og fire måneder i fengsel for seksuelle overgrep.
- Han ble kjent skyldig i gjentatte overgrep det siste året barna bodde der.
- Sosiallederen i Sør-Odal kommune sier til Aftenposten at hun lenge forsto at noe var galt, men at hun følte at hun ble beordret til å la familien være i fred.
- Til slutt var det en utenforstående kvinne, fostermorens søster, som varslet politiet om overgrepene.
- Sommeren 2003, etter en runde i rettsapparatet, fikk jentene flytte tilbake til sin biologiske mor igjen.
- I 2010 ble de oppfordret om å søke erstatning av den tidligere sosiallederen i kommunen.
- Sør-Odal kommune nekter ansvar.
Barnevernets tidslinje:
Dette er en tidslinje slik barnevernet i Sør-Odal har beskrevet situasjonen i søstrenes liv i fosterfamilien, hentet fra et internt notat i sosialavdelingen i kommunen:
Juli 1993: Barnevernet engasjerer seg i søstrenes biologiske familie, med tilsammen fem søsken.
Februar 1994: Barnas mor og de fire yngste søsknene blir plassert i beredskapshjem.
Mars 1994: Barnevernet overtar omsorgen.
Mai 1994: Et ektepar fra Åsnes i Hedmark søker om å bli fosterforeldre for søstrene. Søstrene introduseres for det kristne ekteparet.
September 1994: Ekteparet blir søstrenes fosterforeldre.
Oktober 1996: Barnevernet registrerer at Sigrun er deprimert og lei seg i fosterhjemmet.
Desember 1998: Sigrun viser tegn til å være innesluttet og taus.
April 1999: Fostermor blir sendt på kurs om barn som utsettes for seksuelle overgrep.
Juni 1999: Barnevernet ønsket psykologvurdering av familien. Det lot seg ikke gjennomføre.
September 1999: Barnevernet registrerer at Sigrun og fostermoren ikke går overens. Tilsynsbesøk. Fosterfaren beskriver Sigrun som opponerende og at hun ødelegger hyggelige stunder. De ønsket ingen tiltak i familien.
Desember 1999: Tilsynsbesøk, snakket med Sigrun alene, som sa at alt var bra.
Mars 2000: Barnevernet ville ha psykologvurdering. Ikke gjennomført. Dramatiske konflikter med gråt og store humørsvingninger.
April 2000: Psykolog varsler at det ikke lar seg gjøre å foreta en vurdering. Familien ble pålagt å samarbeide med psykolog. Uttalt bekymring for at jentene led overlast.
Mai 2000: Sosiallederen i Sør-Odal kommune noterer at hun ble kontaktet av fylkesmannen og bedt om å innstille hjemmebesøk hos fosterfamilien fordi familien følte seg plaget. Barnevernet gjennomførte likevel tilsynsbesøk, noterte seg at søstrene satt tett inntil fostermoren og at de var svært redde for fosterfaren. Fosterfaren skrek, tilsynsbesøket ble avsluttet. Barnevernet sendte brev til fylkesmannen med bekymring for situasjonen. Fylkesmannen ber barnevernet beskrive bekymringen eller la familien være i fred.
Juni 2000: Barnevernet sender brev til fylkesmannen, der den ber fylkesmannen bekrefte at kommunen ikke skal utføre sin besøks- og kontrollfunksjon.
August 2000: Fylkesmannen svarer at han ikke mener i instruere kommunen om å la familien være i fred.
Juli 2001: Fosterfaren blir pågrepet, siktet for overgrep.
September 2002: Fosterfaren blir dømt til to år og fire måneder i fengsel for overgrep.
Publisert:
Hvorfor blir det aldri slutt på dette svineriet barnevernet holder på med.