Du er her
Hjem > Annet > Parentifisering

Parentifisering

Kvello (2010) definerer parentifisering ved at det ”innebærer at den voksne trekker barnet inn i en voksenverden det ikke er kognitivt, emosjonelt eller sosialt modent for, eller barnet gis mer belastninger enn det som kulturelt er ansett som passende eller forsvarlig ut fra alder og modenhet” (Kvello 2010, 204).

I mange tilfeller handler det altså om barn som overtar foreldreoppgaver. Vi har lett for å oppfatte parentifisering som noe entydig negativt (Bunkholdt og Kvaran 2015).

Her viser forfatterne Bunkholdt og Kvaran til at flere familieforskere operer med to typer parentifisering: adaptiv og destruktiv parentifisering (ibid).

Adaptiv parentifisering betyr at barnet i tillegg til å få store omsorgsoppgaver også får støtte og oppmuntring for arbeidet, at barnet har mulighet til å mestre oppgavene eller at
omsorgsoppgavene er midlertidige som ved uventede kriser eller lignende i familien (Haugland 2006).

Barn som opplever adaptiv parentifisering kan få viktige tilskudd til sin opplevelse av kompetanse og mestring som igjen kan gi selvtillit og utvikle selvstendighet på en positiv måte (Bunkholdt og Kvaran 2015).

En interessant observasjon er at parentifiserte barn kan bruke sine omsorgserfaringer og sin opplevelse av mestring til å bygge resiliens
(ibid, 139).

Ved destruktiv parentifisering brytes kulturelt definerte regler i forhold til roller, rettigheter og forpliktelser (Haugland 2006).

Destruktiv parentifisering kan føre med seg en rekke problemer for barn.

Comments

comments

Top
Translate »