Regler for inhabilitet hos sakkyndige i barnevernssaker

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Jussprofessor Hans Petter Graver tror mer åpenhet ville ført til større tillit til avgjørelsene som fattes. FOTO: INGRID TANGSTAD HATLEVOLL/NRK
Jussprofessor Hans Petter Graver tror mer åpenhet ville ført til større tillit til avgjørelsene som fattes. FOTO: INGRID TANGSTAD HATLEVOLL/NRK

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker sendte et rundskriv til sine fagkyndige medlemmer, etter at NRK Brennpunkt startet sin undersøkelse, der de minner om reglene for habilitet:

  • Det kan ikke gjøres tjeneste som fagkyndig dersom det samtidig består et eller flere sakkyndigoppdrag, veiledningsoppdrag eller annet betalt oppdrag for den aktuelle kommunen eller noen av de private parter. Heller ikke dersom det er aktuelt å påta seg slikt konkret oppdrag. Også andre relasjoner til partene kan føre til inhabilitet.
  • Det avgjørende er hvorledes den fagkyndiges relasjon/binding til partene, deres familie og vitner er. Avgjørende er om denne relasjonen er egnet til å svekke tilliten til den fagkyndiges objektivitet. Dersom en fagkyndig gjør tjeneste i en sak på tross av inhabilitet, kan dette føre til at vedtaket blir ugyldig, i tillegg til å svekke tilliten til fylkesnemnda som avgjørelsesorgan.
  • Det er det enkelte nemndsmedlems oppgave å vurdere sin egen habilitet. Ved forespørsel om å være fagkyndig i en sak, skal den fagkyndige alltid vurdere om hun/han enten har eller skal påbegynne et oppdrag for den kommunen oppnevningen gjelder.
  • Saker knyttet til tidligere sakkyndigoppdrag er vanligvis avsluttet når rapport er avsluttet og behandlet av den barnesakkyndige kommisjon. Er dere i tvil, bør dere ta saken opp med den nemndsleder som leder saken. I saker hvor du har hatt kontakt med en av partene, dennes familie eller vitner skal dette opplyses, slik at din habilitet kan vurderes.

Fakta om fylkesnemnda

Hvis barnevernet mener det er nødvendig å overta omsorgen for et barn mot foreldrenes vilje, skal saken avgjøres i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Det er 12 slike nemnder i Norge.

Prosessen i nemnda er som en rettssak, med to parter: det kommunale barnevernet, mot foreldrene. Begge parter er representert ved advokat. Foreldrene har krav på fri rettshjelp.

Nemnda skal være nøytral og uavhengig, og avgjøre hva som er til barnets beste. Barnet skal bare skilles fra foreldrene dersom det er nødvendig, og hjelpetiltak enten ikke har ført frem eller vurderes som nytteløse.

Ifølge barnevernloven kan omsorgsovertakelse vedtas dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

For å bevise omsorgssvikt er det nok med alminnelig sannsynlighetsovervekt, det vil si 51 prosent. Barnevernet får medhold i 8 av 10 saker.

Nemnda har tre medlemmer, en jurist, et lekmedlem og et fagkyndig medlem, som oftest en psykolog. De tre medlemmenes stemmer teller likt ved avgjørelsen.

Det fagkyndige medlemmet velges fra et fast utvalg. Den som skal være fagkyndig kan ikke være ansatt i barnevernet, men står fritt til å påta seg oppdrag for dem. For øvrig gjelder vanlige habilitetsregler.

I sjeldne tilfeller oppnevner nemnda en egen sakkyndig til å utrede saken, dersom den ikke er grundig nok utredet av barnevernet. Habilitetsreglene gjelder også for nemndsoppnevtne sakkyndige.

Fylkesnemndas vedtak kan ankes, og vedtaket prøves da for tingretten. Også tingrettens kjennelse kan ankes videre oppover i rettsystemet.

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*