Hva ville du sagt om barnevernet tok ditt barn og isolerte det hos fremmede, uten grunn?
Ifølge barnevernet, barneombudet og en psykolog må foreldre og barn bare regne med at barnevernet fjerner barna først og prøver å rettferdiggjøre dette etterpå.
I midten av mai ble et foreldrepar i Kristiansand fratatt deres to år gamle datter. Jenta ble tatt av barnevernet mens hun var i barnehagen, dette skjedde på jentas fødselsdag. Barnevernet tok jenta og plasserte henne i beredskapshjem (fosterhjem) hos fremmede mennesker. Kontakten med foreldrene ble kuttet og den kontakt som var ble overvåket av barneverntjenestens ansatte.
Barnevernet oppga fysiske overgrep (vold) som grunn for sitt hastevedtak om omsorgsovertakelse, men foreldrene benektet dette helt fra starten. Det var riktignok merker på barnets kropp, men foreldrene forklarte at de er fødsels merker (mongolske flekker).
Allerede dagen etter ble jenta undersøkt av en overlege, overlegens konklusjon var identisk med foreldrenes: at merkene ikke stammer fra vold, de er fødsels merker.
Likevel valgte barneverntjenesten i Kristiansand å isolere jenten i en uke etter legens ekspertuttalelse. Totalt holdt barneverntjenesten jenta borte fra foreldrene i 8 døgn.
Kan noen forestille seg barnet og foreldrenes traumer ved en slik dramatisk og traumatiserende behandling fra barnevernet? Dette kan sidestilles med kidnapping.
Barnekonvensjonens artikkel 9 (norsk lov) forteller klart at barn ikke skal skilles fra sine foreldre dersom det ikke foreligger mishandling, norske myndigheter har ikke anledning til å fjerne barn uten at det foreligger bevis og at partene har fått anledning til å bli hørt.
Men også artikkel 16 i barnekonvensjonen forteller at stat og kommune må begrense seg, de skal ta hensyn til og respektere privatliv og familieliv:
Barn skal ikke utsettes for ulovlig innblanding i sitt privatliv. Barn skal beskyttes mot ulovlig angrep på sitt gode navn og rykte.
1) Intet barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i hans eller hennes privatliv, familie, hjem eller korrespondanse og heller ikke for ulovlige angrep mot hans eller hennes ære eller omdømme.
2) Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
I denne saken burde barnevernet ha presentert sine mistanker overfor foreldrene, en av muligheten kunne ha vært at foreldrene gikk med på legeundersøkelse av jenta for å fastslå hvilke versjon som var riktig (foreldrenes fødsels merker eller barnevernets vold). De fleste foreldrene ville ha gått med på en slik undersøkelse, i denne saken ville en hud spesialist raskt ha kunnet konkludere med fødsels merke.
Hadde barnevernet benyttet sistnevnte løsningen ville foreldrene selv ha fulgt jenta og barnevernet, vært med på legeundersøkelsen og kunnet følge barnet hjem etterpå samt feiret barnets fødselsdag på normalt vis. Dette ville ha vært barnets beste.
Men historien stopper ikke med dette. Barnevernet har i ettertid ikke beklaget sin kidnapping av barnet, barnevernslederen i Kristiansand, Tone Kylland, sier:
Barnevernsleder Tone Kylland sier på generelt grunnlag at de tar meldinger om vold svært alvorlig.
Hun sier at det skal mye til før de tar barn ut av sitt eget hjem hvor de er sammen med sine foreldre.
– Om vi mener at barnets liv og helse er i fare, så vurderer vi å fatte et akuttvedtak. Men det er bare ut i fra hensynet til liv og helse, sier Kylland til NRK.
Barneverntjenesten i Kristiansand har altså enda ikke tatt innover seg at dette barnet ikke har vært utsatt for vold og at barnevernet brutalt rev et fødselsdagsbarn vekk fra sine foreldre og isolerte barnet hos fremmede helt uten grunn. Barnevernet har ikke tatt saken alvorlig, snarere tvert imot. Det er åpenbart slik at det er en meget lav terskel for å ta barn, bare en ubegrunnet påstand om vold.
En skulle tro at pressen og resten av systemet ville filleriste barnevernet for å ha tatt feil, men nei. Barneombudet har rykket ut offentlig og sagt at dette må foreldre og barn bare finne seg i:
Barneombud Reidar Hjermenn mener det er viktig å påpeke at det er et større problem av barnevernet for sjelden griper inn enn for ofte.
– Jeg er langt oftere bekymret over at barnevernstjenesten griper inn i for få familier enn at de griper inn for ofte, sier Hjermann, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.
Barneombudet sympatiserer altså ikke med barn som barnevernet river bort fra foreldrene, helt uten legitim grunn og skikkelig forundersøkelse.
Psykolog Heine Steinkopf jobber ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Sør, på Sørlandet sykehus. Han sier at foreldrene må regne med at barn fjernes etter påstand om vold:
– Dette er vanskelige situasjoner. Men det er bedre å ta feil enn å ikke gjøre noe.
– Det er stort problem at vold mot barn ofte ikke blir oppdaget. Derfor er det mange barn som lever i livssituasjoner som er skadelige for dem, sier Steinkopf.
– Må vi i framtida akseptere at flere foreldre føler seg tråkket på tærne?
– Ja, jeg tror vi må det. Det er et offentlig ansvar hvordan barn har det i familien, ikke bare et privat anliggende. Derfor må det offentlige ta de grep som er nødvendig, når man får mistanke om at barn lever under livsvilkår som ikke er bra for dem, sier Steinkopf.
Steinkopf har stor forståelse for at det er vanskelig for foreldrene å bli mistenkt for vold mot barna sine.
– Men mistanken må komme barnet til gode.
Steinkopf bryr seg altså ikke om rett eller galt, som så mange andre innen barnepsykologien skal altså en udokumentert påstand eller mistanke være nok til å fjerne barna fra foreldrene. Slike personer forstår ikke at menneskerettighetene og barnekonvensjonen hevder det motsatte, det er foreldrene som er ansvarlig for hvordan barna har det. Offentlige myndigheter skal kun gripe inn dersom foreldrene begår (beviselige) overgrep og da først etter at saken har vært behørig behandlet i en domstol hvor alle parter har kunnet bli hørt og tatt hensyn til.
Men familiens advokat, Svein Kjetil Stallemo, forstår både loven og prinsippene:
Familiens advokat, Svein Kjetil Stallemo, er sterkt kritisk til at barnevernet tok den to år gamle jenta vekk fra foreldrene. Han mener barnevernet utsatte familien for et overgrep og utelukker ikke at familien vil gå til søksmål mot barnevernet.
Det er også vårt råd til foreldrene, gå til sak mot barnevernet og få saken behandlet i rettsapparatet. Bring saken hele veien til Menneskerettighetsdomstolen, om nødvendig. Dette er ikke bare en viktig sak for foreldrene, men også for alle andre barn og foreldre i Norge. Prinsippene som åpenbart må spikres fast er at barnevernet skal være en siste skanse, barneverntjenesten har og skal selvsagt ikke ha lov til å fjerne barn basert på grunnløse påstander. Vi kan heller ikke ha et barnevern som beholder barn etter at det er dokumentert av sakkyndig lege at det ikke finnes grunnlag for “omsorgsovertakelse”.
Det finnes tydeligvis ingen grenser for barnevernets makt i Norge, og det finnes heller ingen kontrollorganer i Norge som er villig til å se barnets beste i saker hvor barnevernet åpenbart har påført barnet og familien traumer. En grunnløs “omsorgsovertakelse” er barnemishandling og et grovt overgrep mot foreldre og familien, en fare for rettssikkerheten og rettsvernet.
Hva med deg, hva kan du akseptere angående dine barn fra byråkratene i stat og kommuner?
Fakta om mongolske flekker:
– skyldes en ansamling av pigmentceller dypere ned i hud lagene enn det som er vanlig.
– er som regel blågrå eller svarte, og fargen skyldes faktisk bare en optisk illusjon ut fra hvordan lyset brytes dypt ned i huden.
– I Afrika blir 70 til 90 prosent av barna født med slike flekker.
– Pigmentflekkene kan være store i barneårene, men blekner vanligvis etter hvert som man blir eldre og forsvinner etter 3-5 år.
– Vanlige blåmerker etter vold er ofte ømme, mongolske flekker er ikke det.
Leave a Reply