skriver ting som de har skjedd, så får jeg høre noen meninger håper jeg.. altså, jeg tok selv kontakt med barnevernet for noen år siden. jeg var syk og guttungen var vill. jeg skjønte selv at jeg trengte hjelp. ikke hadde jeg noe nettverk eller avlastning heller. var en utrolig tung periode i livet mitt! så da ringte jeg BV, for dem fins jo for barna. beskjeden jeg fikk var at siden jeg tok kontakt selv, så var jeg alt for oppegående til å få noe hjelp fra dem… jeg satt og gråt mine bittre tårer i tlf, men ikke snakk om at jeg fikk hjelp. var ikke dems problem. noen mnd gikk uten at problemene hjemme ble noe bedre. jeg kontaktet helsestasjonen og de ordnet med familieveileder. hun henviste oss til BUP og jeg fortalte alt til dem. BUP var enig at jeg trengte noe avlastning og jeg fikk dem til å sende bekymringsmld til BV. (siden det ikke nyttet å gjøre det selv.) jeg kom inn i systemet, men BV var ikke så villig til å hjelpe. ble ikke satt inn noen hjelpetiltak til tross for at jeg ba om spesifikke tiltak. tilslutt sa de rett ut til meg at jeg kunne jo ikke forvente å få noe når jeg ba om så mye. resultat: vi fikk ikke hjelp.. så begynte BV å spørre om jeg ikke kunne vurdere fosterhjem til gutten. jeg sa selvfølgelig nei til det. jeg ville ha avlastning og ikke bli fratatt ungen min. må si at jeg hele veien samarbeidet med BV, vi hadde en god tone oss mellom. hele 3 ganger maste de om fosterhjem. uten at noen andre tiltak ble satt inn. jeg nektet hver gang. tonen til BV ble mer og mer hissig. tilslutt ble vi enig om avlastning. han var der 1 døgn før alt ble avblåst. BV fant gutten min for vill til å ha hos privat avlastning, det var ikke forsvarlig mente de. jeg fikk hellr ha han hjemme…. jeg var søkk fortvilt, gråt mye. avlaster skjønte ingen ting, for de kunne godt tenke seg å fortsette. BV kontaktet kommunen og fikk gutten min plassert på avlastning gjennom dem. jeg var bekymret, for min gutt var jo mye friskere enn de som var der. der var det veldig syke barn. jeg prøvde å avslutte med BV, men det gikk ikke. de nektet å trekke seg ut av saken. ting ble så ille at jeg måtte kontakte advokat. så kom bekymringsmld fra avlastningen. de var forespeilet en syk gutt, noe min ikke er. altså, det må være mor det er noe galt med! nye runder med BV…. nye trusler om fosterhjem osv. så ble endelig gutten min utredet. utreder kunne ikke fatte og begripe hva barnevernet gjorde i saken i hele tatt. de leste teksten til dem ganske grundig, men til ingen nytte. fikk ikke BV ut av saken. en liten historie litt på siden, men tar den med. jeg og gutten min var på teater. noen dager senere ringer saksbehandler på BV og fortalte meg at hun også hadde vært der med sine barn og sett oss. hun ville bare fortelle hvor fint hun synes det var at jeg gikk ut med gutten min og gjorde slite ting. skikkelig flink var jeg! jeg ble helt pass. vi lever jo ett normalt liv for pokker, vi går på teater, kino og alt som «vanlige» folk gjør. eneste jeg kom på å si var: da må jeg få si det samme om deg, så flink du er som tar barna dine med ut… gutten min har nå fått diagnosen asperer og FRU (fokusrelaterte utførelsesvansker) og han er i gang med utredning for AD/HD vi har endelig fått barnevernet til å henlegge saken 🙂
Leave a Reply