Syndebukkane

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Barnevernet, assistert av politiet, har rykka ut og teke med seg eit lite barn fordi far var så sint. Slikt er krevjande for alle involverte, og kritikken mot barnevernet sit laust. Ofte treffer han dårleg.  FOTO: Jon Ingemundsen
Barnevernet, assistert av politiet, har rykka ut og teke med seg eit lite barn fordi far var så sint. Slikt er krevjande for alle involverte, og kritikken mot barnevernet sit laust. Ofte treffer han dårleg.  FOTO: Jon Ingemundsen

I barnevernet vert dei syndebukkar når dei gjer jobben sin. Det er å rette bakar for smed.

Svein Erik Tuastad.
Svein Erik Tuastad.

Det finst knapt eit meir alvorleg offentleg inngrep mot eit vakse menneske enn om nokon seier: Du får ikkje lov til å ta deg av ditt eige barn. Tyngda i samfunnsoppdraget til barnevernet gjer at etaten må finne seg i å få eit kritisk søkjelys retta mot seg.

Dei siste månadane har då også angrepa mot barnevernet kome tett. Over 100 fagfolk påstod nyleg i eit opprop at barnevernet utset barn for grov uforstand og overgrep. Aftenbladet er mellom avisene som i ein serie reportasjar har reist kritiske spørsmål.

Også mellom politikarane sit kritikken laust. Rektor og kommunestyrerepresentant Kjell Runde (Folkelista/Sp) i Herøy var ikkje snauare enn at han nyleg kravde detaljerte svar i kommunestyresalen om diverse barnevernssaker. Som om kommunestyresalen er ein eigna stad for sakshandsaming. Varaordførar Susan E. Borg (Frp) i Karmøy er mellom dei som lurer på om barnevernet har for mykje makt.

Fagekspertane i fylkesnemndene

Kor treffande er kritikken? Ein interessant og viktig kritikk gjeld ikkje barnevernet direkte, men rolla til fagekspertane i fylkesnemndene. Fylkesnemndene er domstol-liknande organ som tek avgjerslene i tvangssaker. Nokre fagfolk er sakkyndige for barnevernet ein dag og mellom medlemmene i fylkesnemndene ein annan dag i kraft av å vere ekspertar. Dei kan slik ha ei dobbeltrolle og ikkje vere nøytrale når dei sit i fylkesnemnda, ifølgje kritikken. Spørsmålet er likevel om det ikkje går fint an å kombinere dei to ulike rollene på ulike tidspunkt. Profesjonelle vurderingar frå til dømes psykologar varierer vel ikkje etter kven som er oppdragsgjevar. Ei sterk mistru mot profesjonane vil kunne hindre rekruttering av fagkyndige. Det kan vere eit vel så alvorleg problem som dei teoretiske dobbeltrollene.

Bommar med kritikken

Hovudkritikken mot barnevernet, at etaten for ofte gjennomfører tvangsvedtak, meiner eg er eit bomskot. Kritikken rettar bakar for smed: Barnevernarane gjer i røynda berre den jobben samfunnet krev av dei. Barnevernet kan ikkje gjere eit einaste tvangsvedtak utan at den norske rettsstaten, representert ved fylkesnemndene eller dei ordinære domstolane, stør vurderingane til barnevernet. Dersom dagens praksis ikkje er haldbar etter lova, bør adressaten for kritikken vere dommarane i fylkesnemndene og domstolane. Eventuelt kan det vere at lova gjer det for lett for barnevernet å fremje saker og få medhald. I så fall bør ein i staden for å gjere barnevernet til syndebukk gå inn for å endre lova. Det har eg ikkje sett nokon av kritikarane ta til orde for.

I sakene om fosterheimsplassering eller omsorgsovertaking kom tingretten i ni av ti saker fram til det same som fylkesnemndene.

I fylkesnemndene i dag får barnevernet medhald i om lag 8 av 10 saker. I aukande grad vert avgjerslene i fylkesnemndene anka til det ordinære domstolsapparatet, i 2014 galdt det heile 60 prosent av vedtaka. I sakene om fosterheimsplassering eller omsorgsovertaking kom tingretten i ni av ti saker fram til det same som fylkesnemndene. Om vi føreset at lova er rimeleg god, og at domstolane dømmer etter henne, tyder dette på at vurderingane til barnevernet i det store og heile er robuste.

Ei stor undersøking av haldningane til brukarane i barnevernet nyleg synte at 79 prosent av dei meiner barnevernet gjer ein god jobb. I ei fersk evaluering av fylkesnemndene er hovudbiletet at nemndene fungerer godt og sikrar rettstryggleiken. Kvifor kjem då all denne kritikken?

Ubalanse i media

Ei side av kritikken heng saman med måten den moderne medielogikken fungerer på. Den såkalla «India-saka» var eit lærestykke: For eit par år sidan tok barnevernet over omsorga for to barn med indiske foreldre i Stavanger. Saka førte til ein mediestorm og store demonstrasjonar i India, og den indiske utanriksministaren pressa norske styresmakter. Men til slutt kom verdas største engelskspråklege avis, The Times of India, med ei orsaking til barnevernet i Stavanger. – Jau, barnevernet hadde hatt ei sak. Saka illustrerte at dei som får sympatien i media, ofte vil vere foreldre som har tapt omsorgsretten.

Kva om det her er Den europeiske menneskerettsdomstolen snarare enn det norske barnevernet det er noko gale med?

Det er ikkje vanskeleg å kjenne sympati med foreldre som har eit sterkt ønske om å ta seg av barna sine, men som barnevernet vurderer ikkje er i stand til det. Barnevernet må på si side vakte seg for å svare detaljert på kritikk og såleis prosedere saker offentleg. Dermed oppstår ein ubalanse i medieframstellingane. I rettssalen, derimot, kjem også den andre sida av saka grundig fram. Dermed vert konklusjonen i rettssalen ofte annleis enn kva hendingsgangen presentert i avisspaltene tilseier.

Menneskerettar – kven har rett?

I saka om Maria som Aftenbladet presenterte sist i juni, hevder jussprofessor Mons Oppedal at barnevernet i Stavanger braut menneskerettane. Denne kritikken verkar svært alvorleg. I praksis indikerer han at praksisen til det norske barnevernet generelt ikkje kan forsvarast menneskerettsleg.

Det reiser eit større prinsipielt spørsmål: For kva om det her er Den europeiske menneskerettsdomstolen snarare enn det norske barnevernet det er noko gale med? Norsk rett vert i aukande grad underlagt internasjonal rett. Det er fare på ferde om menneskerettsdomstolen set norsk rettferdstenking ut av spel.

Svein Erik Tuastad Statsvitar, dr. polit., Universitetet i Stavanger

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

12 Kommentarer

  1. Ko, psykologers vurdering varierer etter hvem som er oppdragsgiver! Dette er et av de mest naive innlegg jeg har sett! Og så antyde at det er EMD det er noe galt med mens den ene rapport etter den andre avslører lovbrudd og overgrep i barnevernet, vitner om ekstrem konformitet og kunnskapsmangel!

  2. Det er mye rart man skal lese. Titt litt mer på artikkelen til Tuastad. Bare fordi han jobber på universitetet, så mener han seg å kunne synse det ene og synse det andre. Det er hårreisende! Han skriver selv om bekymringsmeldingen som over 100 av de beste fagfolkene innen området har sendt til regjeringen. De skriver: Barnevernet bedriver daglig grov uforstand og overgrep mot barn. Tygg litt på den. Tuastad mener seg å kunne synse det at det blåser han en lang marsj i. De er ingen ting å høre på, tenker han. Enda disse fagfolkene til sammen har flere hundre års erfaring med banevernsarbeid. Det er så grovt det du driver med Tuastad, at du burde holde munn. Det begåes hundrevis av selvmord blant barn og foreldre til barn som barnevernet har tatt omsorgen for, iflg en undersøkelse av NIBR. Og den som forårsaker selvmord begår egentlig mord selv. Skjønner vi dette? Det er så ille det barnevernet gjør at ingen av oss forstår det. Gjør barnevernet en god jobb da? Jeg må bare få lov å spørre. Tenk på alle de andre barna som ikke tar livet sitt, men som har det like vondt, som har de samme lidelsene, påført av barnevernet, med hjelp av offentlig barnemishandling. Hvorfor stoppes ikke dette? Det er noe djevelsk med barnevernet.

  3. Klart at barnevernet får kritikk når det tar barn fra foreldre som er uegnete til å ha omsorgsansvaret. Når foreldrene i tillegg heller ikke forstår sitt eget beste men lager et mediesirkus av saken, er det lett å skjønne at barnevernet blir fremstilt som den store stygge ulven. Saken er vel heller den at foreldre som kan ta hånd om sine barn heller ikke har skammevett til å ikke lage et offentlig sirkus av det hele.

  4. Når barnevernsbarn sitter på skolebenken og får fortellinger om barnevernet fra kateteret, og der rus og omsorgssvikt samt seksuelt misbruk er årsaken til omsorgsovertakelse, da sitter mange små med knute i magen fordi de har lært at læreren og bøkene har rett! Men læreren har bare et pensum og et opplegg fra » barnefaglig hold» å gå etter, og stakkaren på skolebenken tørr ikke å protestere selv om de vet at dette er fortellingen om » Keiserens nye klær» og som stigmatiserer og demoniserer hele familier! Barna vil aller helst høre minst mulig om temaet fra skolebenken da det bare skader deres selvfølelse og verdighet! Skribenten av innlegget tråkker i fotsporene til makten, og den makten tilhører en utdanningsgruppe som vokser og har vokst som en kreftsvulst i alt for mange år, og » kreft» er farlig for folk flest hvis den ikke blir behandlet med motgift!

    • Barnevernet kan ikkje gjere eit einaste tvangsvedtak utan at den norske rettsstaten, representert ved fylkesnemndene eller dei ordinære domstolane, stør vurderingane til barnevernet.

      • Ida May Lea Hagen , det er korrekt. Men hvor mye av sannheten kommer frem i fylkesnemnd og tingrett? Barnevernet bringer kun frem alt det negative ved omwsorgen til familien – sjeldent noe av det positive, selv om de utfra lovens bokstav skal være objektive i fremstillingen. Og når barnevernet betaler sakkyndige for å støtte sin rapport, og dommere fester sin lit til «de offentlige ekspertene», da sier det seg selv at rettssikkerheten blir dårlig for familien, ikke sant?

        Ellers må jeg si at det er utrolig mange uten reell kunnskap om hva som foregår som har mange meninger.

  5. Nok et innlegg i Aftenbladet fra en fast skribent som bruker Aftenbladet som sin Twitterkonto. Det er som vanlig for disse fasre skribentene at det er mye synsing uten innhold. Tydelig at Tuastad ikke har fått med seg mande av de groteske avgjørelsene som barnevernet har tatt. De mange utsagn og innlegg fra barna som barnevernet har gjort overgrep mot. Tyelig også at skribenten ikke har fått med seg at det er i stor grad penger og prestisje som er drivkreftene i barnevernets utvikling.

    • Barnevernet kan ikkje gjere eit einaste tvangsvedtak utan at den norske rettsstaten, representert ved fylkesnemndene eller dei ordinære domstolane, stør vurderingane til barnevernet.

      • Ida May Lea Hagen du, selv har skrevet dette mange ganger nå, men dette er ikke helt sant. Ingen her nevner tiden det tar i vårt rettsystem! Bv kan gjøre et tvangsvedtak, hente barnet ut av hjemmet for så å tape i fylkesnemda flere mnd. etter. DA er skaden i familien og for dette barnet allerede skjedd. Og ser det på som merkelig at kritikken kun skulle være for å gjøre jobben sin, for hadde alle gjort jobben samfunnet krever av dem ville de vel strengt tatt ikke blitt kritisert av både fagfolk, politikere og foreldre…? Makt er nok et vesentlig ord når det gjelder BV, dessverre…

      • Ida May Lea Hagen , nå gjentar du deg selv. Har du ikke annet å tilføre enn å kopiere deg selv?

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*