«Til barnets beste» – staten som omsorgsperson

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

TotalitarismeHva skjer med barna når den norske, sosialdemokratiske staten opptrer som omsorgsperson? I dag er Norge på et nivå med Nord-Korea hva angår «den elskende faderens», statens, omsorg for sine barn. Det som skjer er at staten i det skjulte har overtatt eiendomsretten til barna, som fra nå av befinner seg i statens klamme favn.

De biologiske foreldrene er bare surrogater som gjør de praktiske oppgavene for å fø ungene. Statens forlengede arm i omsorgsarbeidet er NAV (Arbeids – og velferdsetaten), helsestasjon, barnehage, skole og selvfølgelig det allestedsnærværende barnevern. Disse legger beslag på over en tredjedel av det norske statsbudsjettet (1.064,9 milliarder kroner for 2013); barnevernet alene, 12 milliarder kroner.

Denne artikkelen forsøker å avsløre snikinnføringen av  milliardbudsjetterte og stort sett virkningsløse kommunistiske prinsipper i omsorgen for familier og barn i Norge innenfor en såkalt «norsk modell». Vi snakker om Arbeiderpartiets ikke-eksisterende og iskalde ” familiepolitikk”, med et oppblåst kommunalt, fylkeskommunalt og statlig barnevern som lederstjerne.

Tross flere hundre milliarder kroner til disposisjon, mest gjennom NAV, klarer ikke statens omsorgsapparat å hjelpe eksempelvis familier som faller utenom de vedtatte normene eller har  spesielle behov, slik som aleneforeldre, som  i dag må leve i fattigdom i ett av verdens rikeste land

Min erfaring som alenemor

Våren 1984 var jeg alenemor med ett barn. Jeg hadde fulltidsjobb som sykepleier med flere års ansiennitet, levde nøysomt, men klarte nesten ikke å få endene til å møtes. I protest mot vanskelige levekår for alenemødre startet jeg en sultestreik. Dette var i Trondheim. Det ble avis-skrivning både i høyresidens og venstresidens presse, og NRK laget en sak om streiken min for Dagsrevyen. Under streiken reiste jeg med mitt lille barn til Oslo og besøkte Stortinget. Jeg ble invitert til AKP m-ls partikontor og fikk hilst på formann Pål Steigan og aktivisten og legen Ebba Wergeland, som ga meg råd angående min sultestreik. I det store og hele fikk jeg belyst situasjonen til en helt vanlig alenemor. Men noe rikere ble jeg ikke. Heldigvis fikk jeg en litt bedre betalt ledende stilling i Nord-Norge, med bare dagvakter og med subsidiert bolig. Det er helt umulig kombinere turnusarbeid med rollen som alenemor for småbarn. Den lille familien kunne endelig leve nesten normalt.

Under sultestreiken ble jeg diskret kontaktet av en offiser i Forsvaret. Han fortalte meg at han kom med et budskap fra ”høyere hold” og advarte meg om  at det var folk der ute, som ikke likte det jeg gjorde for å få belyst situasjonen for alenemødre. Det viste seg ganske raskt at dette ” høyere hold ” dreide seg om frimurere og gamle menn i Stay Behind i Trondheim.

Statens rolle i omsorgen for barn er kun å føre kontroll

Staten Norge er en juridisk person og en bedrift, som inkluderer statsadministrasjon,  forsvaret, domstoler og politi. Staten delegerer oppgaver til kommuner og fylkeskommuner. NAV har kontor i hver kommune. Hver kommune har også en helsestasjon og et barnevern.

Under en sosialdemokratisk politisk styrt stat, er familien en reproduktiv, økonomisk enhet, som sørger for nye generasjoner av arbeidere og at utearbeidende foreldre får mat og hvile hvor hen de nå har solgt sin arbeidskraft til. Barna av arbeiderklassen og middelklassen er under kontroll av staten gjennom flere titals  sosiale – og helseinstitusjoner, barnehager og skole. Disse institusjoner er tungt byråkratiske, hvor selve byråkratiet krever fleste arbeidstimer. Et eksempel fra psykiatrien: I Nordland finnes det en psykiatrisk poliklinikk, som behandler gjennomsnittlig under én pasient per dag. Tross milliardoverføringer til disse etatene får de fleste pasientene og klientene, barnehagebarn og skoleelever ikke hjelp. Lover og forskrifter om krav for behandling og støtte er kun papirtigre. Det ser pent ut på papiret og tjener kun for skryt for nasjonale og internasjonale statistikker, og selvfølgelig som valgflesk.

Fra det lille barnefosteret er bare 12 uker gammelt, blir det gjenstand for statens ”omsorg” ( les kontroll). Reproduksjon av en ny skatte – og avgiftsbetaler har begynt. I kulissene venter tålmodig en hær av medisinske spesialister og alskens forskere på fostertiden, svangerskap, fødsel og barnesykdommer. Elektromedisinsk utstyr for millioner av kroner står blankpusset og venter, og legemiddelindustrien tilbyr sine produkter for eksisterende og ikke – eksisterende (les forebyggende) sykdommer  for mor og barn. Fosteret, hvis det har overlevd en diskré påminnelse til moren om mulighet for abort ved den minste mistanke om at det feiler noe fosteret – er bare 12 uker gammelt! Gro Harlem Brundtland snakket om ” celleklumper” og fikk vedtatt loven om selvbestemt abort ved 12. uke i 1979. Moren (og faren ) har ingenting de skulle ha sagt i kaoset av alle ”ekspertene” rundt omstendigheten. Valgfrihet finnes ikke selv om moren mener at hun er frisk og svangerskapet er ikke en sykdom. De medisinske prosedyrene er viktigst. Hvis moren nekter å følge prosedyrene, og lar være å komme til medisinske kontroller under svangerskapet (svangerskapskontroll) så blir det gitt bekymringsmelding til barnevernet, og det allerede før barnet er født.

Medisinsk – og legemiddelindustri tar over

Når fosteret er 17 – 19 uker gammelt (12 uker gammelt er på trappene), frisk eller syk, så tilbys det så kalt ultralydundersøkelse som rutinemessig kontroll, (siden midten av 1980-tallet ). Så godt som 100% uvitende mødre møter opp på undersøkelsen. Ultralyd er stråling og det vites ikke hvordan denne type stråling påvirker fosteret. Private klinikker tilbyr i dag ultralydundersøkelser for fosteret for moro skyld, slik at foreldre kan få bilder av fosteret og kan selv se hvilket kjønn barnet har.

I 1982 – under mitt første svangerskap –  ble jeg satt på et forskningsprosjekt for ultralyd for fosterdiagnostikk på Regionsykehuset i Trondheim. Jeg møtte opp 2-3 ganger uvitende om at undersøkelsene var de aller første i faget, hvor legen prøvde seg frem ved hjelp av ultralydapparat. Som jeg har angret etterpå.

Moren tilbys diverse vaksinasjoner under svangerskapet, som mot røde hunder. Noen av mødrene blir satt på antidepressive medisiner.

Over 99% av fødsler i Norge skjer enten i en liten og mer intim fødestue (som selvfølgelig nedlegges over en lav sko), på et lokalt sykehus eller på større regionale sykehus. I Norge fødes det ca. 62.000 barn per år. Fødselen er overvåket med alskens medisinske instrumenter, selv om barnet er frisk, mest for forskningens skyld. Derfor blir fødslene sentralisert til store regionale sykehus. Instrumentene gjør fødselen unaturlig for moren, spesielt for førstegangsfødende. Staten overvåker fødslene via Medisinsk Fødselsregister ( Folkehelseinstituttet).

Hvis barnevernet har fått bekymringsmelding om moren under hennes svangerskap, får moren ikke se mer til barnet sitt. Barnevernet henter babyen fra barselavdelingen eller fra barneavdelingen.

http://www.f-b.no/nyheter/her-tar-barnevernet-en-nyfodt-baby-1.5505293

Barnet blir gjenstand, og omfattende objekt for ”vitenskap”

Etter hjemkomsten venter helsestasjon for barnet. Barnevaksinasjonsprogrammet starter allerede ved 3 måneders alder og slutter ikke før i 10.klasse. Det vaksineres mot ti forskjellige sykdommer. I løpet av det første leveår får barnet tre doser med difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon ( haemophilus influenza type b ) og pneumokokksykdom ( lungebetennelse). Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder gis i 15 mnd alder.

Det private Folkehelseinstituttet, som i Norge administrerer Barnevaksinasjonsprogrammet skriver på sine hjemmesider at fordelene med vaksinasjon overstiger ulempene, som  til dels alvorlige bivirkninger, såkalt risiko. Folkehelseinstituttet får årlig hemmelige utbetalinger fra det amerikanske privateide Rockefeller institutt (The Rockefeller University) for medisinsk forskning.

Nå må det tilføyes at barnevaksinasjoner er kun et tilbud. Det er frivillig i Norge å la sine barn bli vaksinert, men over 90% av foreldre velger vaksinasjon, de fleste uvitende om farene. Friske barn utsettes med vitende vilje for legemiddelindustriens profittjag.

Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Folkehelseinstituttet, overvåker vaksinasjon i Norge.

Helsestasjonene og skolehelsetjenesten overvåker barn og familie

Nå skal barnets fysiske, psykiske og sosiale utvikling overvåkes med tette bånd mellom personalet ved helsestasjonen, barnehage, skole og barnevernet.

Det finnes både diagnose og tiltak for barn for  alle avvik fra det ”normale”. Barnet  begynner med psykofarmaka fra 2 års alderen. Barnets fysiske, psykiske og sosiale utviklingsløp er standardisert ved forskning  gjennom flere tiår. Standardisert utviklingsløp følger Gauss kurve (normalfordeling), 50% av barna ligger midt i mellom (”normal”), 25% ligger over kurven (”avvikende”) og 25% på den nederste delen av kurven (”avvikende”). Dette betyr, at kun 50% av barna ansees å være så kalt normale. Dette førte til at det i sin tid dukket opp alskens spesialister for barn, som fostermedisin, barneleger, barnekirurger, barnepsykiatere , barnepsykologer, barnepedagoger, førskolelærere, sosionomer, vernepleiere, barnesykepleiere, barnepleiere, skolelærere  og spesialister for familie, jurister, politi osv., alle som én tilpasset landets politiske system. I Norge opererer sosialdemokratiet med kjempediger statlig innblanding (”omsorg”) over familiens og barnets livsfaser, ”fra vugge til grav” (NAVs motto).

Nå er jeg ikke motstander av at det forskes på barn (vel og merke etisk forsvarlig) eller at det opprettes stillinger for barnespesialister. Barn er ikke små voksne. Men disse institusjonene har utviklet seg til tunge, byråkratiske og fragmenterte spesialistmiljøer, som har mistet kontakten med dem de er satt til å behandle. Byråkratiet tar største delen av arbeidstiden. I dag er virkeligheten, at den ufaglærte, unge assistenten (LO – organisert og derfor forholdsvis godt betalt) gjør jobben og bruker mest tid hos barnet på sykehuset, barnehagen og skolen (skolefritidsordningen).

Barn og familie under sosialdemokratisk stat

Den norske ”velferdsmodellen” for barn og familie er ikke bedre enn at systemet har tingliggjort sine medlemmer, redusert dem til ”forbrukere”, klienter og pasienter, og tillater markedsliberalistisk (les kapitalistisk) angrep på sine sårbare medlemmer på alle livets områder. ”Massene”, er gjenstand for fri og kontinuerlig klandestin kriminell eksperimentering og ”forskning” fra alskens spesialister for helse og miljø som tjener iskalde markeder som blant annet mat – og legemiddelindustri som i sin tur produserer giftig, billig mat og medisiner, med fattige og andre sårbare grupper som hovedmål. Barna blir feil – og underernærte tross fedme (!), som forårsakes av at maten består kun av sukker og billig fett uten næringsstoffer. Foreldrene tvinges til å putte i barna giftige medisiner (psykofarmaka, antidepressive og narkotiske medisiner så som amfetamin) og tilskudd (fluor). I dag har minst én elev per skoleklasse diagnosen ADHD.

Arbeiderpartiet leder den sosialdemokratiske staten  Norge. Partiet har (selvfølgelig) ingen familiepolitisk program, det er jo staten som fører omsorg for familier og barna. Jeg leitet gjennom partiets prinsipprogrammer, det siste fra slutten av 2000-tallet. Det eneste jeg fant var et eget kapittel for barnevern, hvordan gi barnevernet mer makt og ta fra foreldrene bestemmelsesretten overfor sine egne barn.

Den mektige og elitistiske fagbevegelsen, LO (Landsorganisasjon), med sine 880.000 medlemmer, gjør Norge til proletariatets diktatur. 50% av medlemmer er kvinner (!). Organisasjonen har tentakler innen absolutt alle nivåer av statsadministrasjonen og annet samfunnsliv. Heller ikke LO har  et eget familiepolitisk program, men inkluderer dette inn i programmet for likestilling. Likestilling er ensbetydende med at flest mulig kvinner er i arbeid. Kvinner er billig arbeidskraft. Dermed ”barnehage for alle”. Men bare for den resurssterke og velstående eliten i arbeiderklassen og middelklassen. De fattige kvinnene har verken arbeid eller råd til å ha barna i barnehagen. Barna i fattige familier fullfører ikke den videregående skolen og de har ikke råd til å ta høyere utdanning.  De havner i NAVs og psykiatriens livslange labyrint, blir uføretrygdet senest  ved fylte 30 år, og vips er de   plassert i gruppen for useless eaters. De kommer ikke med i statistikken for arbeidsledige, hvilket får til følge at det blir gitt et  feil bilde av den virkelige situasjonen.

Plukk fra Statistisk sentralbyrå

I Norge er det 1.118.200 barn under 18 år fordelt på 629.027 familier. Kun 61% av foreldrene er gift. 614.000 barn går i grunnskolen, 9% får spesialundervisning. Hele 55% av alle barn under 20 år ble behandlet for sykdommer på poliklinikken i et somatisk sykehus (ikke psykiatri).89.7% av barn mellom 1-5 år går i barnehage. Barnevernet foretok 35.100 undersøkelser i 2011, det vil si at 7 av 1000 norske barn mellom 0-17 år ble undersøkt av barnevernet.  85% av barn mellom 9-15 år bruker fritiden til å lese Donald Duck, som er kjent til å gi barna skadelige subtile meldinger. 91% av barna mellom 13-19 år bruker Internett 126 minutter (2 timer) daglig. På et annet sted sier Statistisk sentralbyrå, at når det gjelder ungdommens bruk av Internett, TV og andre skjermer, kan tidsbruken være dobbelt så høy per dag.

10% av lønnsmottakere får lavest lønn, 21.100 kr per måned. 10% får høyest lønn, 75.100 kr per måned. De rikeste av familiene, 17% av familiene i Oslo Akershus, tjener 1 million kroner per år. De med lavest lønn/inntekt tilhører minstepensjonister, sosialhjelpmottakere, innvandrere, langtidsledige, langtidssyke, unge aleneboende, uføre, aleneforeldre, rusavhengige, kriminelle, hjemløse osv. Disse er de aller fattigste. Karl Marx og Vladimir Lenin kalte dem ”filleproletariat” (sic), som man ikke kunne stole på når det kom til sosialistisk revolusjon (!).  I Norge har de  med lavest lønn og offentlige overføringer, 100.000 barn. Disse barn er aldri eller sjelden på ferie, de har ingen fritidsaktiviteter på grunn av at foreldrene ikke har  råd til å kjøpe utstyr. Disse barna blir mest mobbet  allerede  på barnehagestadiet for ikke å snakke om på skolen.

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/navkontor-svikter-hjelpetrengende-barn-3962529.html

Frivillige organisasjoner, tar seg av av de aller fattigste i Norge i 2013, slik de også gjorde det i middelalderen. Statens omsorg for de fattigste begrenser seg til støtte, som holder menneskene akkurat ved sultegrensen.

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/barn-i-norge-gaar-sulten-til-sengs-3974158.html

Den rødgrønne regjeringen har ikke gjort noe for denne gruppen barn og familier. I sosialistisk stil mener staten at alle skal i tillegg yte etter evne. Denne gruppen har det like ille uansett sosialistisk eller borgelig regjering.

Kvinnens stilling

I dagens Norge er mange av  kvinnene i reproduktiv alder trippelarbeidende. De er mor til 2-3 egne barn og muligens 2-3 stebarn , gjør mesteparten av arbeidet i hjemmet og serverer  hjemmebakt brød på frokostbordet. De er utearbeidende, dog de fleste i deltid (det skulle bare mangle !) og blir påskjønnet med dårlig lønn, samtidig som  de altfor ofte, i mangel av offentlig omsorg, bærer hovedansvaret for omsorgen for gamle foreldre og kanskje også for svigerforeldre, og/eller andre slektninger.

Hver fjerde kvinne er et offer for vold, hver tiende for grov vold.

Disse kvinnene er ” frigjorte ” og ” likestilte ” i sosialistenes øyne tross at mange av dem bryter sammen og påtar seg stressykdommer som ME (kronisk utmattelsessyndrom). Noen ” møter veggen” og blir innskrevet i psykiatrien. Disse kvinner (før de har blitt syke) har alltid vært en grunn til stolthet og beundring hos det sosialdemokratiske Arbeiderparti, som i mange kommuner har opprettet en egen, årlig, pris for dem ”en slitarpris” som var ment som en samfunnets og nærmiljøets påskjønnelse.

Etter hvert har likevel også det sosialdemokratiske kvinneglansbildet falmet. Et sted går grensen for samfunnets rovdrift av den svakeste halve delen av befolkningen. Partiet holder på å reagere. De har lovet, hvis de vinner valget til høsten 2013, å SE på kvinnehelsen. Noen detaljer får vi ikke vite om. Kvinner er en verdigfull og billig arbeidskraft, til og med gratis for familien, gamle foreldre og svigerforeldre, under det være seg en sosialistisk eller en borgerlig regjering. Kvinner må holdes på bena til enhver pris.

Tilleggsbyrder for den ”frigjorte” og ”likestilte” kvinnen er overgrepene over henne selv og barna. Vold, voldtekt, all voldskultur, og krigene, bombinger som barna er ofre og vitne til  gjennom TV og data, barnepornografi og drapskriminalitet. Nyheter om skoleskytinger og kidnappede barn, barn som fryser og sulter i hjel i flyktningeleirer. Mellom disse erfaringene må kvinnen finne tid og ikke minst anledning til å oppdra barna, hjelpe til med lekser, følge dem til aktivitetene og bursdager. Leve så ”normalt” som mulig ( se Barneloven).

Familien under staten

Staten har alltid elsket å angripe og ødelegge kjernefamilien. For den sosialistiske staten er familie en økonomisk enhet hvor mann og kvinne parer seg med hverandre og avler avkom. Det kalles ufølsomt; reproduksjon. Menneske er et intelligent dyr, intet annet, etter den marxistiske ideologien. Kjærlighet kan ikke påvises vitenskapelig.

Over 50% av norske ektepar har hittil giftet seg kirkelig. Bibelen lærer, at ekteskap er et sakrament (hellig ritual). Den sosialistiske staten Norge skal nå frata kirken retten til vigsel. Ekteskapsløftet  reduseres til hvilken som helst avtale med to partnere, som for eksempel å inngå en avtale med en treningssenter! På lengre sikt kan avkommet, barna, plasseres hos hvilken som helst annen familie og med bioteknologiens hjelp skal avkommet aldri få vite, hvem de biologiske foreldrene er. Biologiske forbindinger mellom foreldrene og barn skal helst fjernest allerede på fødeklinikken.

Barnekonvensjonen til punkt og prikke

Norges egen lov om barn og foreldre, Barneloven, ble vedtatt i 1981. Loven bygger på norske tradisjoner om familie og barn hvor foreldrene har det overordnete ansvar for barnas ve og vel. Loven er brukbar, selv om den kom sent historisk sett. Alt ble verre for familie og barna når FN vedtok så kalte Barnekonvensjonen i 1989. Der står det at ”…staten har ansvaret for barna i landet …”. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991 under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering ( 1990-96, Brundtland III ). Etter ratifiseringen gikk det fort for seg, Barnevernloven ble vedtatt i 1992. Men FN er ikke fornøyd. FNs barnekomité sendte merknader til den norske regjeringen i 2010 ”… (det bør være) fullt samsvar mellom den nasjonale lovgivningen og konvensjonen ” er kravet fra FN.

Den norske regjeringen mener, at ”Barnekonvensjonen gir barn og ungdom under 18 år et særlig menneskerettighetsvern” (Barne – , og likestillings -, og inkluderingsdepartementet). Det finnes mange meninger om ”menneskerettigheter”.

Framtiden for barn og kvinner i et gjennomført kommunistisk Norge

Pgogrammet, som danner grunnlag for alle kommunistiske, sosialistiske og det sosialdemokratiske partiet og LO i Norge heter » Manifestet » av Marx og Engels. Der finnes det oppskrift for statsmakten under proletariatets diktatur.

Ekteskapet vil bli avskaffet fordi kjærlighet innen familie er motbydelig (sic!) og sammenlignes med offentlig prostitusjon. Kvinnene vil bli  plassert i » et kvinnefelleskap «, hvor barna og deres oppdragelse og velferd tilhører kollektivet. Avskaffelsen av ekteskapet er dagens politikk for Arbeiderpartiet. Alle andre former for samliv enn inngått ekteskap blir oppmuntret og beskyttet med lover. Gjenværende kjærnefamilier blir splittet ved at barna blir plassert til fremmede fosterfamilier.

Arbeiderpartiet bruker kapitalistiske metoder for å ta knekken på familien. 75% av barnevernet er satt bort til private aktører i 2013, som forrige år hadde 220 millioner kroner i overskudd, ren fortjeneste. En «mor» eller «far» i fosterfamilien får utbetalt opp til 500.000 kroner per fosterbarn per år og beholder barnets barnetrygd og bidrag.

Det er på tide at det norske folk våkner før det er for sent. Problemet er at tendensene er globale. Målet for verdens elite er å innføre grenseløs verdenskommunisme ved hjelp av EU, FN og andre politiske og økonomiske verdensomfattende sammenslutninger.

Kilder: ” Taushetsplikt om barn. Kommunikasjon og samarbeid mellom helseetaten, skoleetaten, sosialtjenesten og barnevernet ”, Asbjørn Kjønstad, 2009, ” Neuvolakirja ” Chymos, Orion, Remeda, 1980, ” Marxist Philosophy ” V.G. Afanasyev, 1980, Arbeiderpartiet.no, LO.no, Drammens tidende, Internett

 Maarit M Hanssen

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

6 Kommentarer

  1. Takk for en flott artikkel med mye forarbeid, som deles videre.
    For å understreke det du beskriver, legger jeg vennligst til en link om hva som karakteriserer en totalitær stat, og hvilke virkemidler som brukes i innføring og opprettholdelse av totalitarianisme. Jeg synes selv at det er for mange likheter i Norge, som du i artikkelen din er inne på, til at det bør overses.
    Som barnevernsloven i Nord-Korea påpeker, hører barna til staten, og et legitimt virkemiddel i sosialismens kunstige opprettholdelse.
    http://togetherforhumanri.wix.com/totalitarism#!hva-er-en-totalitr-stat/c1yjy

  2. Jeg må også få takke for en graverende, men glimrende artikkel.
    Dette helvetesyngelet, det såkalte «helse» vesenet.
    Jeg lurer på hvor mange pseudo-lakeier i Norge som tjener til sine egne livsopphold på denne miserable Jorda.

    Gå til en lege i dag, og forsøk å beskriv hva du sliter med. Det være seg alt fra fysiske plager og smerter, til psykiske lidelser.

    Du er garantert en lege som har dårlig tid, og som bruker 1 promille av tiden sin til å seg på deg, pasienten. Resten av sin dyrebare tid bruker legen på å knatte på tastaturet sitt, og det tar lang tid. De færreste leger har ikke en gang lært seg touch- metoden, og kan minne om en stabukk med fire klover, som skal «skrive ett eller annet». Som regel korresponderer legenes journal sjeldent, eller aldri, med pasientenes beskrivelser, og i verste fall deres anatomiske sykdommer.

    Som regel utskrives det også medikamenter, basert på legens egenoppfatning av «problemet», basert på glimrende innsikt i legemiddelhåndboka.

    Legene er pliktig i forhold til å informere om bivirkninger av alle preparater de selger, og tjener store penger på. Det de ikke informerer om, er at «bivirkninger» MÅ være et kamuflert juridisk begrep, i forhold til «tas på eget ansvar». Helgardering og ansvarsfraskrivelse fra farmaisa, m.a.o.

    Leger er så og si immune mot kritikk, eller rettslig forfølgelse.
    «Diplomatisk immunitet»

    Hvor mange har vel ikke opplevd å sitte på et «overbefolket» legekontor, blomstrende, i håp om at legen snart vil komme, etter 60 minutters venting?

    Hvor mange har vel ikke opplevd at den dedikerte tid som legen er pliktig å gi overfor sine pasienter, innskrenkes til 15 minutter?
    Med påfølgende utsagn: «Betaler du med kort, eller kontant?»

    Er man virkelig syk, og har behov for kontinuerlig oppfølging fra lege, så er dette i Norge ALLTID et sant helvete. De fleste legekontor har få ansatte leger, fordelt på tusenvis av pasienter. De fleste legekontor har ansatt ytterst få «sentralbord»- damer, som ikke har nubbetjans til å betjene telefonkøen og henvendelser fra pasientene.

    Det å komme igjennom, og få bestilt ny legetime, er like spennende som å spille russisk rulett.

    Å bli sint eller frustrert på en primærlege, er like farlig som å skjelle ut polititjenestemenn.

    I legens totale makt og kontroll over sine pasienters helse (legens eiendom), kan de b.l.a benytte «bekymringsmeldinger». Enten det skulle være til barnevern, psykiatrisk, politi, Nav, eller ulike avvennings- «klinikker».

    Det finnes lister på hvor mye hver primærlege i Norge tjener på hver respektive pasient i Norge, selv uten legekonsultasjoner. Den gjennomsnittlige lønn for en norsk lege er høy. De tjener formidabelt bra på sin profesjon, og nyter godt av sin status som «lege». Dog har de færreste pimærleger/allmennleger spisskompetanse. Det sier seg selv: «Allmennlege».

    Det sier seg også selv, at har man mer komplekse sykdommer av kronisk art, så kommer primærlegen ALLTID til kort. Dog er køene til spesialister på diverse sykehus og klinikker så lange, at legene ofte prøver seg med «en spansk», og oppholder sine pasienter på det lengste, med ulike eksperimenter med diverse preparater, før de evt. må gi opp, og rekvirere sine pasienter videre.
    Det er vel nesten ingen andre yrkesgrupper enn «legebransjen» som er nevneverdig mer utsatt for depresjon, rusmisbruk og annen elendighet enn leger. De behandler mennesker som automater, og er vel noenlunde selv å betrakte som automater. I deres instrukser, i forhold til opptreden overfor sine pasienter, ligger det implisitt en «profesjonell opptreden». Dette innebærer hovedsaklig at leger «ikke skal ta med seg problemene hjem».

    På denne måten oppstår det kontinuerlige konflikter i forhold til et medmenneskelig perspektiv. En etisk konflikt hos legen, fordi den ed som ble avlagt ved uteksaminering ved det medisinske universitet, ikke er blitt overholdt i ettertid. I denne ed, ligger det et løfte om å ivareta sine medmenneskers interesser og helse etter beste evne:
    Benjamin takes the doctor’s oath.

    https://www.youtube.com/watch?v=sszCPQJoeKU

    Hva er det i stedet vi opplever fra legebestanden i Norge?
    Jo, meldinger om pasientskader er blitt femdoblet. Ifølge dagensmedisin, som i TILLEGG er en av legemiddelindustriens propaganda- og talerør:
    http://www.dagensmedisin.no/nyheter/kritisk-til-kunnskapssenterets-melde-tall/

    Legg også merke til den kommersielle annonsen på samme side fra en av de største farmasøytiske gigantene i verden: Pfizer: «Vil du vite mer om kolesterol».

    De arme kropper som har forhøyet kolesterol, og som lar seg lure av sine kunnskapsløse primærleger om å ta blodfortynnende midler, risikerer å få sin blodkvalitet kontaminert, og destruert på livstid.

    For å understreke Maarits glimrende artikkel om at staten har overtatt eindomsrett og rett til forvalting av foreldres barn, så kommer en annen artikkel fra dagensmedisin:

    Skjerper krav til nyfødt-behandling
    Helse Sør-Øst skjerper kvalitetskravene til sykehus som behandler for tidlig fødte barn, men åpner for at flere kan hånd om de mest premature, uten krav om minimumsvolum.
    http://www.dagensmedisin.no/nyheter/skjerper-krav-til-nyfodt-behandling/

    Jeg lenker så til «gå-videre-i dævelskapet-knappen», slik at vi kan se at Maarit, hun er på særdeles stødig kurs, med sin innsikt og kunnskap om det kommunistiske og nazi- vennlige «helse» Norge
    http://www.dagensmedisin.no/politikk_og_samfunn/

    Beviselig er ikke nordmenns helse et spørsmål om helse og livskvalitet.
    Det er et spørsmål om byråkrati, forvaltning, ressurser, og en bevisst agenda for å knekke menneskers helse og livsutfoldelse ytterligere:
    http://www.dagensmedisin.no/nyheter/frykter-ikke-ny-profesjonskonflikt/
    Jeg siterer Maarit: «Nord-Korea hva angår statens, ”den elskende faderens omsorg for sine barn”
    Det ER ingen forskjell mellom Nord- Koreas lederskap:
    http://www.youtube.com/watch?v=lG31fvXEIU8

    Og det norske:
    http://www.youtube.com/watch?v=EH53G-usLMw

    En klar melding fra uskyldige lidende, og en protest mot det nazi- vennlige Arbeiderpartei:
    http://www.youtube.com/watch?v=M7R6BvaRfTM

    Måtte Gud tilgi denne Stoltenberg-mafiaen, med alle deres lakeier, som har mord og drap på sin agenda. Jeg gjør det ikke lenger.

    Jeg er blitt kompromissløs i forhold til djevelens yngel!

    Oppfordrer til en folkelig «vigilante» mot disse dævlene!

  3. Takk for en meget bra artikkel .
    Jeg har nå forsøkt å vekke folk via facebook og origo ved å skrive om at barn er handelsvare , i den siste tiden er det noen flere som skjønner at detet er ett politisk grep , mens en god del påstår at det ikke har noenting å gjøre med politikk . Jeg legger fakta på siden til barneministeren hver eneste dag , den eneste egangen jeg har fått svar er når jeg skriver at det finnes pedofiliringer blandt det øverste sjiktet i samfunnet .
    Når det gjelder langtidsvirkningen hos barnevernsbarn er statistikken nedslående.

    3 av 4 barn har mottatt sosialhjelp etter fylte 18 år.
    Høyere dødelighet.
    Flere begår selvmord.
    De savner nære relasjoner også som voksne.
    3 av 10 barnevernsbarn klarer seg i voksenlivet, hvilket betyr at 70 % ikke gjør det.

    Rapporten for barnevernsbarnas helse fra Norsk Institutt for By og Regionforsking – NIBR – sier at omtrent 150 barn og ca 1000 foreldre tok sine egne liv under såkalt barneverns «omsorg» og overtakelsesregime fra 1990 – 2002.

    Det er ganske mange liv tapt som en konsekvens av utøvende inkompetanse, manglende forståelse, evne til empati og respekt for menneskers eksistens, deres behov og kjærlighet og rett til å «leve»:http://www.norgespartiet.no/component/content/article/194.html

    I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990-2001….

    Ikke en ansvalig er fengslet eller straffet for «dette»:http://www.nibr.no/pub109

    Her er «rapporten»:http://www.nibr.no/filer/2005-12.pdf

    Når skal disse dødsfall etterforskes? Når skal de ansvarlige straffes og fengsles?
    Barnevernet skulle liksom være der varnskeligstilte barn får hjelp og så leser vi nesten ukentlig om barn som enten tar sine liv eller dør på annet vis i barnevernts «omsorg»!

    Hvem er det som er den øverste ansvarlige Martha «thorkildsen»:http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread252383/
    Biologiske foreldre blir kriminaliserte og sykeliggjort gjennom diffuse diagnoser som er til de grader udokumentrte .
    Ett av de verste tilfellene jeg kjenner til ang. diagnoer er en mor i Oslo som dessverre kom ut for en sakkyndig psykolog Janikke Willoch som etter etpar telefonsamtaler og 2 overfladiske besøk ga henne denne diagnosen: Jeg har lest gjennom rapporten til Psykolog Jannicke Willoch , som tydeligvis er ett bestillingsverk for barnevernet.

    At det blir brukt en diagnose som “Limbisk dysregulering” som for å sitere Psykologspesialist Kjetil Mellingen , er noe det overhodet ikke er forsket på I Norge.

    Jeg har også sett 3 filmer med opptak av samvœret mellom mor, sønn , og av det jeg kan se er dette ett utmerket samspill , og jeg har ingen problemer med å se at denne gutten vil vœre hjemme hos sin mor .

    Det kommer også frem I filmen at han rent fysisk har det ikke bra , han har gått ned I vekt og huden hans er sår og vond og det er meget tydelig at han ikke blir tatt tilstrekkelig vare på av beredsskapsmor.

    Det blir påstått at på grunn av mors “ limbiske dysregulering “ vil gutten få ADHD.

    Man skulle tro at fylkesnemda innehadde såpass mye kunnskap om dette felt at ingen kan påføre ett barn denne sykdommen, den er I tilfelle «arvelig»:https://www.facebook.com/groups/111905222248223/doc/111944955577583/
    Den samme sakkyndige var utreder i Alvdalsaken der utredningen var så dårlig at tingretten forlangte å få 50% av salœret tilbake , noe som forløp seg til 100000 kroner .
    Likevel blir denne damen brukt , ettersom hun har fjernet adskillige barn fra diverse familier .
    Sakkyndige psykologer misliker det biologiske prinsipp:
    Respekten for de biologiske båndene mellom foreldre og barn er på et bunnivå blant fagfolk, noe en del foreldre som merogmindre frivillig kommer i kontakt med barnevernet har fått smertelig erfare. At lovens ordning angivelig tilsier at man først og fremst prøver ut tiltak hvor opprettholdelse av familiebånd respekteres, og tilbakeføring av omsorgen til biologisk kjernefamilie systematisk fremheves, er et grovt hån mot store mengder av foreldre og barn som har fått sine liv ødelagt av fagfolk med et skrudd syn på betydningen av familiebånd. De nevnte fagfolkenes utsagn blir desto mer groteske i dette perspektiv. Den som ser ut til å gå lengst i sin forakt, er førsteamanuensis Reidun Follesø som uttaler seg slik om det biologiske prinsipp: ”Rensk det vekk!” (VG 29.07.06)

    For å forstå hvordan og hvorfor barnevernet opptrer som det gjør – i en mengde enkeltsaker, men også i mediasammenhenger hvor man fritt kan propagandere for umenneskelige holdninger – er det viktig å være klar over tenkningen som ligger i bunnen av barnevernets ideologi. Psykolog Katrin Koch som er ansvarlig for psykologforeningens bukk- og havresekkutdanning av sakkyndige har ved flere anledninger uttalt seg negativt om de biologiske båndene. Det virkelig ironiske er at psykologer ikke forstår hvilke skadevirkninger som påføres barn ved at de mest grunnleggende båndene slites over og ødelegges. At fagfolk ikke forstår hvilken destruktiv rolle de har, er dessverre ingen gåte. I tillegg er fagfolkene frekke nok til å påstå at biologiske bånd står for sterkt. I sin struktur ikke ulikt påstandene om at en fra systemhold ubeskyttet samværsrett står for sterkt rettslig og «politisk»:http://www.samfunnsmagasinet.no/Barnevernserie/26.11.2007.Hva_er_galt_med_norsk_barnevern.Del_2.htm
    Det er iutgangspunktet de sakkyndige som avgjør rettergangen i barnevernssaker, barna blir ikke hørt og vitner som vitner i foreldrenes favør blir avfeiet med at de ikke har tilstrekkelig kunnskap.
    Siv Westerberg beskriver mangel på rettsikkerhet i norsk og svensk barnevern:
    Prroblemet i Sverige og Norge er den nesten totale mangel på rettsikkerhet for foreldre og barn som angripes av barnevernet .
    I Sverige blir foreldre tvunget til å flykte til utlandet for å unngå barnevernet .
    Jeg kjenner til tilfelle der foreldre har flyktet til USA, Tysklandog tilogmed Jugoslavia . Foreldre flykter til krigførende land for å beskytte sine barn fra «barnevernet»:http://bokelskere.no/bok/kampen-om-barnets-beste-er-rettssikkerhet-i-barnevernssaker-mer-enn-en-illusjon/376016/
    Den mest ekstreme saken fant sted i Kristiansand hvor 16 politifolk ledsaget av 4 barnevernsarbeidere , politifolkene utstyrt med ladde håndvåpen som de pekte på faren til barna med mens det eldste barnet på 12 årvar i ferd med å besvime av skrekk , han trodde foreldrene skulle bli skutt. Moren kom til Norge som vietnamesisk båtflyktning og sier selv at det var mere menenskelige forhold i krigen mellom USA og Vietnam enn det er i Norge . Denne saken har keg sendt til Strasbourg og håper på mere menenskelighet her , ettersom de har tapt hver rettssak til nå.
    Her kan dere lese «historien»:https://www.facebook.com/groups/svalland/doc/211413652222191/
    Jeg anbefaler alle som kommer i kontakt med barnevernet om ikke å møte alene , ta med opptaker og helst advokat , fordi fremgangsmåten som blir brukt er slik:
    Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte.

    I stor grad benyttes telefon.

    Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.

    Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.

    Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.

    Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.

    I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger.

    Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg «mot»:http://www.norgespartiet.no/component/content/article/193.html
    Jeg var på ett møte i Barnevenrpanelet der Helen Bjørnøy var leder og hun skrev i sin rapport at bekymringsmeldingene kommer fra barnevernet selv og at «DÅRLIG ØKONOMI» ER OMSORGSSVIKT» ,
    42 % av barna som blir tatt av barnevernet er barn av enslige foreldre eller foreldre med en lav økonomi .
    De som rømmer til utlandet er heller ikke trygge , fordi sjømannsprestene bl.a i Spania er angivere .
    Generalsekretær i Sjømannskirken, Audun Myhre, forteller at flere av foreldrene har rømt fra det norske barnevernet.

    – Stortinget og norske politikere har vært opptatt av å gi en tydelig melding om at nordmenn som reiser utenlands må klare seg selv. Men disse barna som vi snakker om – de velger ikke å reise utenlands. De blir tatt med. Da oppstår det en gråsone i forhold til de voksne som kan klare seg selv og disse barna som ikke velger å reise utenlands og ikke er i stand til å klare seg «selv»:http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.8378614
    Mitt brev til han finnes «her»:https://www.facebook.com/notes/may-harriet-seppola/brev-til-generalsekret%C5%93r-i-sj%C3%B8mannskirken-i-spania-audun-myhre-/10151222468859826
    Hvis barnevernet får problemer med å fjerne barn , bruker de fosterhjemstjenesten Uma , a.s der barnefjerner OLE MARTIN HEJLL jobber på landsbais for å fjerne så mange barn som mulig. Han har spesialisert seg på enslige mødre , legger an på dem først , går ikke det er det fylkesnemda neste.
    Ole Martin Hejli vet en masse om hvordan barnefamilier skal forfølges på kryss og tvers av kommunegrenser. Ingen skal slippe unna. Det skal ikke nytte å flytte bort fra en kommune som er i ferd med å gjøre stor skade.

    Ole Martin Hejll er intet ubeskrevet blad i våre kretser.

    Jeg sakser litt fakta/selvskryt om Hejll fra en artikkel i Aftenposten:

    Quote:

    Hejll har drevet med barnevern siden 1987 og har jobbet med barnevernssaker i 60 – 70 ulike bydeler og kommuner i Norge.

    De siste årene har han drevet et konsulentfirma som blant annet gir råd til kommuner i vanskelige barnevernssaker. Han har undersøkt ca. 2000 familier rundt om i landet og plassert rundt 200 barn i fosterhjem eller institusjoner. I tillegg har han vært partsrepresentant i barnevernssaker i fylkesnemnder, tingretter og lagmannsretter.

    Hejll tar til orde for at stadige flyttinger er skadelig for barn: «de stadige flyttingene fører til at mange av disse ungene slutter å knytte seg til nettverk og personer på stedene de kommer, siden de ofte bare er innom på en kort visitt. »

    Men naturligvis nevner han ikke at barn som er i barnevernets varetekt flytter mest av alle barn.

    Hejll er en notorisk familieknuser. Men han tjener godt på det – det skal han
    «ha»:https://www.facebook.com/groups/379904838745540/doc/396078673794823/

    • Takk Maja for din avslørende kommentar. Allt skal fram til lyset. Ingenting skal forbli bak tausheten. Jeg håper at vi har krefter til å avsløre så lenge at Helga Pedersen kaster opp.
      Barnemordere i systemet skal tas ved å nevne dem med navnet.
      Takk skal du ha.

  4. Barnehandel og blodpen ger lønner seg innen barnevenret, De biologiske foreldrene er bare surrogater som gjør de praktiske oppgavene for å fø ungene. Statens forlengede arm i omsorgsarbeidet er NAV (Arbeids – og velferdsetaten), helsestasjon, barnehage, skole og selvfølgelig det allestedsnærværende barnevern. Disse legger beslag på over en tredjedel av det norske statsbudsjettet (1.064,9 milliarder kroner for 2013); barnevernet alene, 12 milliarder kroner.
    Denne artikkelen forsøker å avsløre snikinnføringen av milliardbudsjetterte og stort sett virkningsløse kommunistiske prinsipper i omsorgen for familier og barn i Norge innenfor en såkalt «norsk modell». Vi snakker om Arbeiderpartiets ikke-eksisterende og iskalde ” familiepolitikk”, med et oppblåst kommunalt, fylkeskommunalt og statlig barnevern som lederstjerne.
    Tross flere hundre milliarder kroner til disposisjon, mest gjennom NAV, klarer ikke statens omsorgsapparat å hjelpe eksempelvis familier som faller utenom de vedtatte normene eller har spesielle behov, slik som aleneforeldre, som i dag må leve i fattigdom i ett av verdens rikeste

    «Til barnets beste» – staten som omsorgsperson

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*