Tilsynet er privatisert og helt tilfeldig

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Hege Sundt, tidligere generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening, frykter det vil komme nye barnevernskandaler. FOTO: HÅKON JACOBSEN
Hege Sundt, tidligere generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening, frykter det vil komme nye barnevernskandaler. FOTO: HÅKON JACOBSEN

– Det er jo det som er selve skrekken for oss som har jobbet med dette i mange år: At tilsynet er altfor tilfeldig slik at overgrep og sterk mistrivsel ikke blir avdekket. Vi risikerer igjen å få granskninger og skandaler, slik som vi opplevde i institusjonene.

Det sier Hege Sundt, forfatteren bak rapporten «Jeg husker ikke navnet hennes engang». Rapporten omhandler fosterbarns fortellinger om tilsynsførerordningen, og den er skrevet på oppdrag fra Landsforeningen for barnevernsbarn og Norsk Fosterhjemsforening. Sundt har selv vært generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening –  en forening som er en pådriver for bedre kontroll med fosterhjemmene.

Bryter loven

Nesten 90 prosent av alle 10 485 barnevernsbarn som er hentet ut av sine biologiske hjem, bor i dag i fosterhjem. Disse er barnevernets ansvar, og de skal etter loven følges opp av tilsynsførere. Problemet er at det svært viktige kontrollsystemet ikke fungerer, ifølge et titall kilder Adresseavisen har snakket med. I motsetning til statlige tilsynsinstitutt, eksempelvis Helsetilsynet, Mattilsynet og Datatilsynet, fins det ingen krav om kvalifikasjoner til de som skal utføre tilsynet. Det fins ingen krav om at de uerfarne tilsynsførerne skal få oppfølging. Og årlige nasjonale tall fra landets fylkesmenn forteller at over en tredjedel av barna ikke engang får det tilsynet loven gir dem rett til.

Tilfeldig

Hege Sundt kaller tilsynsordningen i dag helt tilfeldig, nærmest en privatisert ordning hvor enkeltpersoner, uten noe miljø rundt seg, får et svært stort ansvar. I fosterhjemsforskriften står det at det skal føres tilsyn så ofte som det er behov for det, minimum fire ganger.

–  Tilsynsførerne kan gjøre en god jobb som støttekontakt. Men det er svært sjelden de kan fungere som den uavhengige rådgiveren for barnet, og som den kontrolløren de er ment å være. Hvordan skal en person som møter et barn fire ganger i året kunne føle at noe er galt? Barn som ikke har det bra i fosterhjemmet forteller ikke det til personer de ikke kjenner og vet om de kan stole på, poengterer Sundt.

– Overlatt til seg selv

Anne Marie Verpe er høyskolelektor ved Høgskolen i Volda og har vært tilsynsfører i 30 år. Hun er svært kritisk til den manglende oppfølgingen, og mener det fører til stor utskiftning av tilsynsførere:

–  Tilsynsførere får altfor dårlig oppfølging. Dette er en kontroll i private hjem, det er en utfordrende oppgave å utføre. Min erfaring er at dette er den delen i barnevernet som følges dårligst opp. Man er overlatt til seg selv. Tilsynet er stebarnet i barnevernet, mener Verpe.

–  Er du trygg på at ordningen fungerer såpass bra at alvorlige forhold i private hjem blir avdekket?

– Nei, det føler jeg meg overhodet ikke trygg på. Det vi kan være sikre på er at det finnes fosterforeldre som behandler barnet på måter som kan hemme positiv utvikling. Det har kommet opp saker der barn har vært utsatt for ulike former for overgrep mens de har bodd i fosterhjem.

Men dette klarer ikke en tilsynsfører som er der fire ganger i året å avdekke, med mindre barnet selv sier fra. Dette handler om tillit, sier Verpe, som mener økt antall tilsyn og bruk av uanmeldte tilsyn er endringer som må på plass.

– Eget tilsynsinstitutt

I Hege Sundts materiale var det én tilsynsfører som hadde varslet om uholdbare forhold i fire år, uten å bli hørt av barnevernstjenesten. Til slutt tok han på egen hånd barnet ut av fosterhjemmet til et besøkshjem.

–  Det er ingen som kontrollerer om det blir gjort noe med forhold tilsynsfører varsler om. Tenk deg den stakkars lille tilsynsføreren på 22 år som er redd for å gjøre noe feil. Det er tøft å skrive rapporter som kritiserer fosterforeldre, eller barnevernet, det er tøft å si fra. Og ingen vet hva som skjer etterpå, sier Sundt, som mener det bør lages et eget tilsynsinstitutt, som Mattilsynet.

Anne Marie Verpe sier at hun lenge har undret seg over hvorfor det ikke er formelle krav til uvarslede tilsynsbesøk i fosterhjem – slik det er for institusjoner.

–  Hvorfor denne forskjellen, undres hun –  som selv har positive erfaringer med å komme på uventet besøk.

Hun sier at rekruttering og opplæring av fosterforeldre har fått et løft via det såkalte Pride-programmet som Bufetat står for.

–  Kvalitetssikringen etter at barnet har flyttet inn i fosterhjemmet, er den største utfordringen til barnevernet.

– Lukket sfære

Adresseavisen har snakket med flere advokater som har representert barn som er blitt sviktet og misbrukt mens de var under offentlig omsorg. De er svært kritiske til at svært sårbare barn ikke følges opp etter at de er tatt ut av sine biologiske hjem.

–  Jeg har jobbet med denne typen saker i mange år, og min erfaring viser at barnevernet ofte ikke følger opp slik de skal når barna først har kommet i fosterhjem. En del barn flytter dermed fra vanlig omsorgssvik til offentlig omsorgssvikt. Og det siste er jo verre, dette er barn som allerede er sviktet og skadet, sier advokat Eva Frivold. Hun har fått mange henvendelser fra barn som har hatt det vanskelig i fosterhjem eller avlastningshjem og som ønsker å gå til sak mot kommunen. Men kravene til dokumentasjon er så strenge at hun avviser de aller fleste av dem.

–  De opplever at de voksne ikke tror på det de forteller. Veldig mange av barnevernsbarna har store psykiske problemer og sliter med mange vonde opplevelser. Det kan være vanskelig å tro på et slikt barn når voksne fosterforeldre som er valgt ut av barnevernet sier det motsatte av dem, påpeker Frivold.

Advokat Ane S. Tømmerås frykter det kan være vanskelig å tro på fosterbarn, særlig når «de gode hjelperne» sier at de lyver.

– Jeg er oppriktig bekymret for hva som skjer innenfor den private barnevernsfæren. Når det gjelder institusjonene, er kontrollrutinene nå gode, men det er de ikke når det gjelder omsorg i private hjem. Det er en lukket sfære der det fremdeles kan skje grove overgrep uten at det oppdages. Det som tidligere skjedde på institusjonene, kan nå skje i private hjem, sier Tømmerås, som mener loven er for svak når det gjelder tilsyn.

 

lajla.ellingsen@adresseavisen.no

mari.by.rise@adresseavisen.no

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

1 Kommentar

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*