Tok til tårene i retten

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Wenche Gjønnes fikk en klem av dattera si, som satt på tilhørerbenken, etter partsforklaringa si.  

Wenche Gjønnes gråt da hun fortalte hvor belastende det siste året har vært for henne og familien.

Dattera er i tillegg blitt nektet jobb i Orkdal kommune.

– Det er vanskelig at saken har gått utover ungene mine. Dattera mi er utdannet barnevernspedagog, og har fått beskjed av barnevernet i Orkdal om at hun ikke får jobb der på grunn av meg, sa Gjønnes, og tørket tårer.

Tom Døsvik

Hun forklarte i retten i går at dattera ved to anledninger har søkt jobber i barnevernet i Orkdal, uten å komme i betraktning. Dattera har fått beskjed av barnevernsleder Tom Døsvik om at det ikke har noen hensikt at hun søker jobb i kommunen så lenge saken hvor mora er involvert pågår.

– Skremmer meg

– Det har vært et forferdelig år. Jeg har knapt vært ute og har sittet inne og tenkt; er jeg virkelig et så dårlig menneske? Det skremmer meg at noen få maktpersoner kan gå til det skritt å samle sammen så mye for å bruke det mot meg, sa Gjønnes.

Hun beskriver at hun har hatt ansvarsfulle oppgaver i Orkdal kommune siden hun ble ansatt i 2005, fått mye ros og positive tilbakemeldinger i medarbeidersamtaler. Noe som står i kontrast til oppsigelsen for ett år siden.

– Det er uforståelig at jeg i januar 2012 hadde tillit som leder for barnevernet, mens det i august var det opprettet personalsak på meg.

– Akuttvedtak var fattet

Gjønnes fortalte retten at hun går til psykolog etter det som er skjedd, og har fått beskjed av sin behandler om at problemene hennes er situasjonsbetinget.

Referatsaken sto sentralt under Gjønnes’ forklaring i går. Hun var, som tidligere, klar på sin versjon om at far ikke fikk noe valg i det omtalte møtet 28. juni 2011.

– Jeg var på tur tilbake fra et møte utenfor huset, da jeg fikk telefon fra Ellen Wahlmann om at hun ville ha meg med i møte med en far. Han skulle informeres om at det var fattet akuttvedtak om plassering av dattera hans, forteller Gjønnes.

Ellen Wahlmann

Da Wahlmann ble gjort kjent med at far var kritisk til at han ikke hadde fått noe reelt valg om å bli i Norge mens saken ble undersøkt, ble referatet endret, hevdet Gjønnes i retten.

Ville være lojal

I retten fortalte Gjønnes at hun sørget for at referatet ble endret slik hun fikk beskjed om.

– Jeg har sjelden diskutert Ellens beslutninger. Jeg var dønn lojal mot henne. Men jeg tenkte mye på at dette ikke var riktig. Hun ville endre referatet for å dekke over en feil.

– Ble far presentert for et valg om å bli i Norge? fikk Gjønnes spørsmål om i retten, og svarte:

– Nei, det ble ikke gjort. Jeg ble orientert før møtet om at far skulle reise neste dag, og han fikk ikke noe valg i det møtet.

Ulik lederstil

Samarbeidsklimaet mellom Gjønnes og den andre teamlederen, Karin Røttereng, ble også tema i forklaringene. Gjønnes beskriver at de to har ulik lederstil, og at hun ble usikker og redd i forhold til Røttereng fra første dag.

Karin Røttereng

Gjønnes ble konfrontert med at hun ved en anledning skal ha beskrevet lederstilen til Røttereng som nazi-stil.

– Det har jeg bedt om unnskyldning for. Jeg sa det fordi det kokte over for meg i en situasjon hvor Røttereng hadde korrigert veldig mye på et arbeid jeg hadde skrevet. Jeg følte at hun hesjet med meg, men jeg står ikke inne for det jeg sa.

Ukulturen som er beskrevet i tjenesten, er ifølge Gjønnes noe Wahlmann hadde med seg da hun ble ansatt.

– Jeg var en del av det jeg også. Jeg kan bekrefte at det kom en del frustrasjoner internt når vi kom tilbake fra vanskelige møter eller situasjoner. Men balansegangen mellom det som er en utblåsning, og det som er upassende, er en leders ansvar. Ellen burde gått foran med et godt eksempel, sier Gjønnes.

Lojaliteten

Beskyldningene om manglende lojalitet til ledelsen ble gjennomgått punktvis med Gjønnes i retten i går. I forhold til fleksitidsreglene tok hun til etterretning at hun måtte si i fra hvis hun skulle gå tidligere. Hotellovernatting som ikke var avklart, forklarer hun med at dette var noen hun var vant til å gjøre i forbindelse med møter som ble samlet opp over to dager i en annen by. Annonsering etter støttekontakt, som ikke var avklart med ledelsen, gjorde hun fordi det var veldig viktig å finne en støttekontakt i en krevende sak. Og hun sendte en mail om dette til lederne i etterkant.

Barnevernrettssaken

  • Wenche Gjønnes har gått til arbeidsrettssak mot Orkdal kommune etter at hun i mai 2012 ble oppsagt fra sin stilling i barnevernet.
  • Orkdal kommune ber om at kommunen frifinnes, at Gjønnes’ arbeidsforhold opphører og at hun må betale saksomkostningene.
  • Gjønnes mener hun er gjort til syndebukk for de kritikkverdige forholdene som er avdekket i barnevernet i Orkdal.
  • Kommunen på sin side mener at Gjønnes har gjort seg skyldig i illojalitet og at hun som saksbehandler går igjen i flere av Fylkesmannens tilsynssaker.
  • Den mye omtalte referatsaken står sentralt i rettssaken. Det foreligger to referater fra et møte som ble avholdt 28. juni 2011 på Orkdal rådhus med en far.
  • Dersom det første referatet hadde blitt stående, ville det ha avslørt at Orkdal kommune hadde forbrutt seg mot loven. Det bekrefter også Fylkesmannen i tilsynssaken.
  • Det springende spørsmålet er hvorfor referatet ble endret. Wahlmann og kommunen argumenterer med at det første referatet ikke ga et riktig bilde av det som hadde skjedd. Gjønnes og flere andre mener det ble endret for å dekke over et lovbrudd.

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

1 Kommentar

  1. Rettssaken om Orkdal barnevern. Bare måtte kommentere….
    «Utrolig bra at noen i barnevernet står frem og forteller om løgner og manipulering av fakta for å lure foreldrene, og om misbruk av tvangsmidler til å true foreldrene med. Det er meget utbredt at barnevernet truer foreldre med å underkaste seg, hvis ikke – ta vi barna dine.
    Å fjerne et barn fra sin familie urettmessig burde vært straffet på linje med grov vold, eller strengere – fordi skadene for barnet er større.
    Hvor er hylekoret til barnevernet her – om de stakkars barna som lider så grusomt..? Og hvor er politi- og påtalemyndighetene i disse tilfellene?
    Dette bør og skal ramme den enkelte saksbehandler, at de «bare gjorde jobben sin» – er ikke et argument som har verdi i vår tid.
    Barnevernet har spesialisert seg på å avdekke usynlig omsorgssvikt – nå må noen gjøre en grundig undersøkelse på hvorvidt barnevernet i det hele tatt evner å gi bedre omsorg – enn den angivelige «dårlige» omsorgen de fjerner barna fra.
    Med andre ord – har barnevernet noe annet enn teoretisk «kunnskap» om barnets beste? Eller har de bare en fiks ide om hva det er?
    7 av 10 barn under deres omsorg ender opp som nav klienter. (NIBR 2005/12)
    Mishandling og seksuelle overgrep er betydelig større under bv’s omsorg enn i hjemmet.
    I dag er mer enn 10 000 barn under bv’s omsorg. Knappe 10 -15% av disse dreier seg om vold, overgrep og tungt rusmisbruk – resten, 7 – 8000 barn blir fjernet som beskrevet i artikkelen.
    På løgner, manipulering og konstruert omsorgssvikt som ikke engang de nærmeste ser.
    Selvfølgelig kan ikke Norge signere tilleggs protokollen til FN’s Barnekonvensjon slik at barn får klagerett til FN dersom de blir utsatt for grove krenkelser av deres rettigheter – det ville kostet altfor mye, mye mer enn vi har råd til av både penger og internasjonalt omdømme – eller rettere sagt- fordømmelse.
    Vi ser alle frem til den dagen man kan straffeforfølge hver enkelt saksbehandler.

    Irene Hov

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*