Barnevernet i Norge har det dessverre altfor lettvint, uten noe skikkelig fungerende kontroll-organ som kan kikke dem i kortene. Noen få mennesker sitter både som sakkyndige i omsorgssaker, og også på andre siden, i fylkesnemnda. Det finnes dessverre alt for mange eksempler her i Norge på at barnevernet lever sitt eget liv, og i tillegg har Norge fått påpakning for ikke å følge FNs barnevernkonvensjon. Dette er fryktelig, det er farlig, og det er ikke bra for noen i dette landet. Spesielt ikke barn og barnefamilier.At media, som avisen «Fremover» i Narvik og de(ns) ansvarlige redaktør(er) faktisk kan forsvare og fremheve kun EN side av en barnevernsak, nemlig angivelig barnets side er helt grusomt og i tillegg skremmende for fremtidens barn og foreldre. Dette gjør media fordi de ønsker å ta del i vervingen av nye fosterforeldre i landet her. Det er uprofesjonelt (vær varsom-plakaten).
Enda mer skremmende er det at den siden av saken som liksom er barnets side, er en side av saken som ikke eksisterer. Altså, det er nå blitt avdekket at som en del av den landsdekkende kampanje for å verve fosterhjem blir barn som er i fosterhjem i dag brukt til å «reklamere» for fosterhjemsordningen. Barna blir intervjuet og forteller hvor fint og flott de har hatt det hos sine fosterforeldre, hvor takknemlige de er ovenfor dem og barnevernet. De har vokst opp i troen at hvis de hadde vært hos sine biologiske foreldre så hadde det aldri blitt folk av dem, fordi hos sine biologiske foreldre ville de vært overlatt til seg selv, uten omsorg og kjærlighet, og ingen voksne til å få dem til og fra barnehage og skole eller til å gi dem mat.
Det disse barna ikke vet er at de ble fratatt sine biologiske foreldre, fordi foreldrene var så «dumme» eller «svake» at de spurte barnevernet om hjelp til å ta seg av sine barn, i form av avlastningshjem, hjemmehjelp, støttekontakt og lignende. Det eneste barnevernet gjorde for å «hjelpe» var å tilby fosterhjem. Noe biologiske foreldre og familie ikke ønsket. Så da de biologiske foreldrene var så utslitt, svake og så langt nede som de kunne bli uten hjelp fra de som offentlig er ansatt til å verne barn, så dukker de, «barnevernet» opp som «en hjelpende» hånd og henter barna fra foreldrene. De regelrett knuser de som ligger nede, og sender barna deres bort. Videre i prosessen blir barna først brutt helt ned, så blir de bygget opp igjen i den tro at det beste for dem er fosterhjem, ikke familien. Familien får minimalt samvær, og barna blir lurt til å tro at de ikke fikk kjærlighet fra sin familie, lurt til å tro at foreldrene deres ikke gjorde alt for dem slik foreldre bør.
Det er denne artikkelen et godt eksempel på. Gutten kjenner ikke sin egen historie, og uten å vite det er han med på å henge ut sin egen mor og sin egen familie som en del av statens verving av fosterforeldre. Han husker ikke dette som står i artikkelen, men han har sagt det og tror på det fordi det er en barndom konstruert av fosterfar og barnevern, han har ikke hatt mulighet til å få høre fra andre som var der hva som er den virkelige sannheten. Den kontakt han har hatt med sin biologiske familie har blitt brukt til å ha det hyggelig, ikke til å rippe opp i gamle vonde ting, det skulle han få slippe til han ihvertfall ble myndig og voksen.
Nå leser folk «hans» historie og tenker at det er behov for og viktig og få flere fosterfamilier i landet her. Men er det det? Hvis det var så viktig, hvorfor kunne ikke guttens virkelige bakgrunn komme frem her? At mor hadde vært utsatt i en ulykke, og ba barnevernet om hjelp i en helt annen form enn at barnet skulle skilles fra familien sin, miste kontakt med alle som elsket han, miste hjemmet sitt og alt som noensinne hadde betydd noe for han. Hvorfor ikke fortelle at barnevernet knuste henne på en måte hun aldri er kommet over? Og for hvorfor?Artikkel for å verve flere fosterhjem i Norge.
Spørsmålet mange stiller er: Å legge ut bilde offentlig av fosterbarn og fosterforeldre, med fullt navn, og bakgrunnen for omsorgovertakelsen, som heller ikke er riktig, er ikke det brudd på taushetsplikten?? Og er dette propaganda for å skaffe flere fosterhjem?Der er helt for jævlig at en mor som mistet sine barn skal sitte igjen disse beskyldningene så mange år etterpå, og at barna hennes skal sitte å tro på denne usanne virkeligheten som er blitt konstruert. Og at denne feilaktige historien skal spres i dag og dermed tråkker på noen som har lidd nok. I artikkelen over leser vi som sagt et barns historie, og blir selvsagt glad for at han har hatt det bra i fosterhjem, at han ble reddet fra sin uansvarlige mor og har blitt denne kjekke gutten som han er. Folk tenker «oi, så bra», og noen lar seg verve til å søke om å bli fosterforeldre. Det de ikke vet er at det de leste i den artikkelen er så langt fra den virkelige historien som det går. For den virkelige historien er den i innlegget under.Gutten i artikkelen sin virkelige bakgrunn.
Et annet spørsmål som er blitt stilt: Hvordan kan en fosterfar som sier at han har et «far-sønn-forhold» til gutten ta del i denne ut hengingen av barnets mor og familie? Klarer ikke denne mannen sette seg inn i situasjonen som pappa og tenkt på ha hvis det var han som ble hengt ut på denne måten?!
Avisen ‘Fremover’ er i dag klaget inn til PFU! Grunnen til at jeg skriver om dette er for å gjøre alle jeg kan oppmerksomme på, og ikke la seg lure av solskinnshistorier om fosterhjembarn og barnevernsbarn. Før dere tror på det dere leser, så sørg for å få historien fra flere sider. Hvis dere ikke gjør det så blir dere lurt trill rundt. Vær heller skeptiske, og vær med på å gi familier i Norge mer makt, og mindre makt til barnevernet og media. Media kan ikke tråkke på mennesker på denne måten, og det skader heller ingen at barnevernet blir gransket, nedlagt og bygd opp på nytt, på en måte som gagner barna, på en måte som verner dem og familien.
Og til sist, joda, fosterfamilier er et kjempebra tiltak, men til barn som trenger det!
Leave a Reply