Venil Thiis slutter som advokat
– Jeg har fått nok
– Det tar på å kjempe for dem Kongen kaller de sterke, men som er dømt til å tape i rettsapparatet. Det sier Venil Katharina Thiis, som verken er utbrent eller har møtt veggen. Likevel legger hun ned advokatpraksisen.
Jula har hun brukt til å rydde papirer og kaste binders.
– Den første saken om omsorgsovertakelse som jeg førte i 1992 etter den gamle loven, vant min klient. Nå i november vant jeg igjen– det var min siste sak. Alle sakene i fylkesnemnda mellom disse sakene har jeg tapt. Ikke én gang har det blitt nei til omsorgsovertakelse.
– Hva skulle barnevernet gjort i stedet?
– De må legge en god plan for hvordan de kan hjelpe disse foreldrene. I stedet legges planer for omsorgsovertakelse. For meg er det et grusomt paradoks at jeg har klienter i den mye omtalte Oslovei-saken som nå får en halv million fordi de ble dårlig behandlet – og så skjer det samme i dag i kommunal regi, bare med ny innpakning.
– Hvilken innpakning er det du snakker om?
– Det er masse fine ord i nemnda. Du har psykologer som engasjeres av kommunene og som har en vesentlig del av sitt inntektsgrunnlag derfra. I neste sak er de beslutningstakere som sakkyndige meddommere i fylkesnemnda. I retten sier de at bare det blir omsorgsovertakelse skal barna få trygghet og raushet. Sannheten er at barna ofte flyttes fra fosterhjem til fosterhjem og kanskje også til barnevernsinstitusjon. Fosterhjemmene er både bra og dårlige. Men fosterhjemmet er alltid en vanskelig setting for en som kommer utenfra og som har opplevd traumet å bli tatt fra sine egne foreldre. Man er også mye mer sårbar for seksuelle overgrep i fosterhjem – kontrollen med vold og overgrep er ikke god.
– Peker du nå på psykologene som de verste i systemet?
– Psykologene bidrar til det lekre innpakningspapiret i sølv, gull og med sløyfe på med sine honnørord og sitt maktspråk.
– Mener du at man tar altfor mange barn fra foreldrene sine?
– Ja. De burde fått hjelp der de er, på en enkel og god måte. De som blir fratatt sine barn er ofte flotte, velmenende mennesker som ikke helt klarer hverdagen og som selv ber om hjelp – og blir dolket i ryggen. Uten at barnevernet har forsøkt å legge en god plan for dem.
– Men handler ikke det om en etat i krise, med for lite folk og penger?
– Det handler om hva man bruker ressursene på. Det er en enorm byråkratisering, de som innstiller på omsorgsovertakelse, har ofte knapt møtt barna. Mens de barna som virkelig har det vanskelig – de som står i oppgangen i nattdrakten fordi far er full og slår – de får sjelden hjelp. For disse foreldrene lager bråk og da vegrer man seg, hevder advokaten, som merket seg Kongens nyttårstale.
– Hans påpekning av at de personene som omtales som svake grupper egentlig er de sterke, er veldig sant. I stedet opplever jeg en grunnleggende mangel på respekt for folk som har kommet seg gjennom ekstremt tøffe ting, og som likevel har klart seg.
– Men består ikke barnevernet av hardt arbeidende, ofte idealistiske mennesker?
– Jeg ser jo bare én del av barnevernet, de som er aktive i forbindelse med tvangssakene. De som driver godt forebyggende arbeid, som jobber hardt, gir nærhet og gjør en uvurderlig innsats, har ikke jeg møtt så mange av i rollen som advokat. Men samtidig mener jeg det må være noe grunnleggende galt med hele systemet.
– Hvilke motiv skal man ha for å kjøre i gang omsorgsovertakelse uten at det er strengt nødvendig?
– Det handler om maktmennesker i et system som har behov for å heve seg over andre. En klient hos oss opplevde å komme i møte hvor hun fikk beskjed om at de ville anlegge sak for å ta fra henne barnet. Møtet ble avsluttet med at barnevernets representant ville ha en klem. Jeg vet ikke hva det er – dumskap eller en fullstendig forvillet rolleforståelse. Jeg mener barnevernet burde erstattes av et nytt system. Det må være et system bygd opp på en helt annen måte hvor adgang til tvang forbeholdes ekstremtilfellene. Troen på at tvang løser konflikt er merkelig. Man trenger ikke ta vekk mora fra et barn for å gi barnet gode oppvekstvilkår – så lenge mora ikke slår barnet. Man må bare være flinke til å følge opp og putte inn det som mangler underveis.
– Det virker som du er veldig opptatt av foreldrene?
– Jeg er ikke opptatt av å slåss for at udugelige foreldre skal få fortsette å ødelegge ungene sine. Men det er svært sjelden jeg ser det. Og jeg spør meg: Hvor er de sakene med seksuelle overgrep? Barnevernet skal verne barn mot det verste av det verste. Men jeg har nesten aldri vært borti en sak hvor barna blir tatt fra foreldre på grunn av seksuelle overgrep. Det skyldes selvsagt ikke at overgrepene ikke skjer, men at barnevernet har svært dårlig kompetanse på feltet.
– Og nå orker du ikke mer av dette?
– Klientene kommer til meg med klokkertro på rettsapparatet – og så blir resultatet aldri noe annet enn fortvilelse. Nå er det ikke alle som skal vinne. Men når jeg ser at det blir urimelig, stygt og partisk, når hele saksgjennomgangen bare er en forestilling med et gitt resultat. Da tenker jeg: Dette orker jeg ikke mer av.
– Har det blitt verre?
– Før kunne jeg for eksempel si til et overgrepsoffer i en straffesak at dette tror jeg vil gå bra. Den siste tida har jeg bare sagt at du må være forberedt på alt – du må være forberedt på det mest vanvittige resultat. Jeg vet ikke om det er jeg som har forandret meg eller om det er apparatet som har blitt verre. Jeg tror dessverre det siste. Rettssikkerheten har blitt svekket.
– For hvem?
– For dem Kongen kaller de sterke. For dem som er mest avhengige av at systemet skal fungere – de som er utsatt for det offentlige maktapparatet.
Hvordan Barnevernet misbrukes er ikke noe nytt,og i alle fall ikke noe overraskende.Nærmest hver dag kommer det skrekk historier om dette.Systemet er overmodent for reformer.
Og da tenker jeg at Nå som regjeringen ønsker innspill i politireformen har vi en Eneste sjangse til og splitte påtalemakten fra Barnevernsaktørene ! Nå er politiet fritatt for og skulle forfølge psykisk syke -og dette må da være minstekrav til at skal gjelde for barn og deres foreldre også ! For dette er da ikke vanskelig for justisminiteren og forstå at ikke går opp i det hele tatt : at Når en anmelder for kidnapping og overgrep mot og på egne barn : blir automatisk en anmeldelse på Politiet :som er Med på og utføre overgrepene . De er lovpålagt og bistå denne barnehandel organisasjonen. Og hvordan dette Kjempetrikset kom seg inn i dette systemet er meg en gåte at ikke ble oppdaget paradokset ved -av justismyndighetene (!) Annet enn at «noen» Faktisk Forsto nytten av dette ! Så det scitzofrene i dette for politiet er at når de ser urett blir anmeldt : så ser de også at deres egne oppgaver blir anmeldt. Og dette må MÅ vi nå klare og separere forvrrelsen i !
Splitte barne»vernet» fra politiassistanse er Første bud !
Hvis noen skriver dette litt tekkeligere enn jeg er i stand til -så er vi nærmere målet ! Det er også overgrep mot politiansatte og skulle utføre dette mot barn. Og ikke minst for barn og oppleve at POLITIET mener og deltar i noe de ikke kan forstå at skjer. Min datter har bæsjet på seg -som liten- gjemt seg under sengen -når politiet er sendt ut for og kidnappe henne ! Og hun sier det som 22 år gammel kvinne : at det og se politiet den dag i dag gir skrekk, og det limbidiske system går i fullt modus . Ødelagt for livet. Av en syk kvinnes fantasier og desperate forsøk på og ikke miste ansikt for ti år siden. Vi har levet dette hver time hver dag i ti år. Det har ikke vært et minutts pause. Og det vil det helker ikke bli før rettferdighet fyldest ! Drapsforsøk og det Mest utrolige dere kan tenke dere i dette. Avklipte tlf ledninger – dataer/pc er som hele tiden crasher. Jo takk : denne organisasjonen Skal stoppes med ethvert middel !
Det advokaten her skriver er veldig riktig og passer veldig godt til en historie som nå har pågått i 4 år og ennå ikke har fått en ende.
Jeg er vitne til en stygg sak i en liten kommune i Sør Trøndelag. Et fraskilt par med to sønner, begge nå over 12år. Etter et avsluttet samboerskap la
Mor til disse barna inn en bekymringsmelding til barnevernet om at far angivelig skulle ha hatt utuktig omgang med barna, noe som var løgn fra ende til annen, men som selvfølgelig barnevern og politi måtte ta på alvor. Det viste seg at både barnevern og politi avsluttet saken omgående etter at barna hadde blitt hørt, og alle forstod at mor til barna kun hevdet dette for å få fullt samvær med barna og den økonomiske fordel dette ga henne.
I tillegg er mor kommuneansatt i en liten kommune og har sine kollegaer i «sin hule hånd». Hun benytter sin stilling og hevder fremdeles sin historie for å få oppmerksomhet og medfølelse. Manipulering er et uttrykk jeg vil bruke, og det har ført til at selv tingrettsdommen om at far skal ha samvær med begge barna ikke blir fulgt og med barnevernets velsignelse. Far blir ærekrenket på alle fronter både av kommunen og barnevern og kun ene og alene fordi mor sin
løgnhistorie får lov å leve i dette miljøet. Det ene barnet (den yngste) har stått i mot sin mor og forlangt å få være hos far og er hos ham fra torsdag til mandag annen hver uke, dersom ikke mor bestemmer seg for at han ikke skal dit. Dette barnet ønsker å være hos far hele tiden eller i hvert fall i langt mer tid enn nå. Den eldste er frarøvet samvær med far og er ikke selv sterk nok til å stå i mot en manipulerende mor.
Far har forsøkt alle veier frem til rettferdighet, men når mor sitter i sin stilling i kommunen og kan trenere saker og manipulere saksbehandlere og barnevern, helsearbeidere, skole osv. så har ikke far en mulighet, selv ikke den tingrettsdommen om samvær med barna blir etterfulgt av mor og barnevernet støtter mor i det. Det viser seg at i denne kommunen er det
kun et menneske som blir lyttet til og barna lider selvfølgelig under det å ikke få nok samvær med far slik de egentlig ønsker.
At en mor kan være så stygg mot sine egne barn er for meg helt uforståelig, men dette er faktisk tilfelle og med barnevernets velsignelse. Selv kommunens administrasjon har i en annen sak forskjellsbehandlet far sett i forhold til andre borgere i denne kommunen. En sak media har slo stort opp for få år siden. Det gjelder en boligsak hvor noen beboere nå har fått erstatning men ikke den far jeg skriver om her. Nei, han skulle i hvert fall ikke få erstatning, fikk han vite på «bygda» av en person som ikke er ansatt i kommunen. Hvilken farlig makt enkelte mennesker kan ha. Mor klarte til og med å få Presten til å forsøke å fjerne far i fra kirken når den eldste stod til konfirmasjon. Her er det så mange saker i løpet av 4 år og som barnevernet støtter at det blir til at folk ikke kan tro at det er sant rett og slett, men jeg vet at det er riktig og er vitne til dette.
Hvem kan klare å få endret slike forhold når ingen lytter til barna og far, og mor bruker all sin makt i sin stilling? En anmeldelse av mor er jo ingen vits, for i rettsvesenet er det jo barnevernet som blir lyttet til og de støtter mor selv om de vet at hun lyver og har
bekreftet det? Jeg vet at mor risikerer 6mnd fengsel dersom noen klarer å nå frem med saken og fått rettferdighet for barna/ far og fått full renvasking i all offentlighet. Noe han absolutt burde hatt i dette lille samfunnet. Tenk hvilken byrde han har på sine skuldre, men allikevel klarer han å stå oppreist og jobber aktivt for sine sønner i skolesammenheng, selv om mor hindrer han i å få treffe sin eldste sønn. En sterk mann.
Min mors mor – min tante: Moy Grete Johnsen – har bedrevet akkurat dette som du beskriver . Den store undervisningsinspektøren som fordi hun fikk det for seg at JEG hadde ødelagt ekteskapet hennes (hvordan jeg som lite barn skulke få til dette er jo bare et tegn på hvor syk hun må være) men med full kontroll på barnevernsansatte i kommunen så sitter jeg fremdeles med integriteten og økonomien – og ikje minst barnas liv i ruiner -enda de nå er «voksne» -så er det Mye her som Må ryddes ! Og noen Må ta det ansvaret – selvom vi Klarer og stoppe denne skiten – så er det en rekke etterfall /virkninger som Må ryddes ! Det er noe kommunalt som foregår seg – med noe bestilte årsverk og litt slike ting. Og Moy Grete hadde tidligere møtt en Mona Stephensen/Steffensen -som jeg har forsøkt og finne noe mer på enn at hun er inne i Flere kommuner på høyere plan. Og i lys av den svt dokumentaren (finnes på nett tv) om «kvinnen som skapte Thomas Quick » så kan vi elegant dra paralellen over i barnevernsproblematikken. Denne svært forvirrede kvinnen (som skapte Thomas Quick) satte et Helt lands rettsystem på hodet -og egentlig To med Norge ! Og jeg ser hennes svært syke ideer lever enda-i usa hvor de skal «helbrede» homofile -ser jeg i andre dokumetarer om andre temaer. Jeg Anbefaler på det Sterkeste og se denne svenske dokumentaren. Og tenke på at vi er et Svært lite land. Og minner om at Hilter også klarte noen harde stunt her i verden med ytterst få men gale medhjelpere !