av Tor-Harry Lind
Da har det gått så langt at Vesterålen Barnevern har truet med å anmelde meg hvis ikke jeg sletter artikkelen på bvnr.net om Barnevernets overgrep og lovbrudd. Tilsvaret mitt er at jeg ser fram til å møte dem i retten, da alt vil komme for en dag, noe jeg tror fosterforeldrene til min datter vil komme meget dårlig ut av.
Jeg vil oppfordre andre til samme framgangsmåte, av den enkle grunn til at disse rettsakene antageligvis ikke vil være unndratt offentlighet, og jeg står gjerne frem som den som overprøver dette og eventuelt hvilken straff man får. Her er mitt tilsvar til Vesterålen barnevern :
Tor-Harry Lind
Drevassveien 901
8672 Elsfjord.
Vesterålen BarneverV/ Frank Tore Nilsen
8400 Sortland 24.02,2017
VERØRENDE HENVENDELSE OM FJERNING AV DOKUMENTER !
I siste tekstmelding meddelte du at Vesterålen Barnevernstjeneste vurderte politianmeldelse hvis ikke dokumentene ble sladdet eller fjernet.
Slik jeg ser det , er det fosterforeldrene som igjen har Vesterålen Barnevernstjeneste under press som de ofte tidligere har hatt.
Vesterålen Barnevernstjeneste har sett gjennom fingrene på både falske anklager til fylkesmannen , der dere vet at disse opplysninger ikke stemmer, og uten at dere korrigerer fosterfar i hans usannheter.
Vesterålen Barnevernstjeneste har i lengre tid ivaretatt fosterforeldrene på bekostning av både Rebecca og meg som far.
Jeg synes det er uholdbart at Vesterålen Barnevern sitter og bivåner at min datter på grunn av feilinformasjon og en nedsettende oppførsel ovenfor meg , har uttrykt at hun hater meg, og er av den oppfatning at jeg har ødelagt både hennes og Anders sitt liv.
Jeg ser dessverre ingen annen løsning enn å la disse dokumentene ligge i offentlighet, samt at jeg har en del annet materiale , der fosterfar fremstår nærmest som en diktator, og at han ikke har noen problemer med på lyve for å sette seg selv i et bedre lys.
Å bruke min datter mot meg på denne måten er direkte usmakelig, og både Vesterålen Barnevern og Fosterforeldrene er fullstendig klar over at de vil komme ennå dårligere ut av situasjonen hvis dette utvikler seg til å bli en sak for rettsystemet, samtidig som Vesterålen barnevernstjeneste også er klar over at det vil komme opplysninger fram som ikke akkurat stiller barnevernstjenesten i et godt lys.
Så til slutt vil jeg si at hvis Vesterålen Barnevernstjeneste er villig til å gjøre sin jobb og få avklart alle usannheter og begynne å arbeide for framtidig samvær, skal jeg igjen revurdere situasjonen.
Hvis ikke, så ser jeg fram til å møte både fosterforeldre og representanter for Vesterålen Barnevern i retten for å få avklart denne tvisten.
Det er ikke uten grunn at artiklene heter Barnevernets overgrep og lovbrudd på vår hjemmeside Bvnr.net
Med hilsen
Tor-Harry Lind
KOPI :
Advokat Paal Henrich Berle
Asbjørn Øyhovden Tv 2’
Etter å ha kjempet mot korrupte falske barnevernspedagoger med psykopatiske trekk som ikke nøler med å bryte både menneskerettigheter og norsk lov for å nå sine mål , har jeg nå fått nok.
Jeg har bestemt meg for å publisere dokumenter der den nakne sannhet kommer fram, og jeg håper dette fører til at flere vil følge etter. Hvorfor skal vi være redde? Hva mer har vi å tape? Hvis jeg mister min frihet i form av fengselsstraff , så kan ikke dette sammenlignes med det tapet jeg allerede har lidd.
Jeg er kommet til et punkt i livet der livsgnisten og gleden over livet er blitt erstattet med smerte og bitterhet .
Smerten over at jeg ikke har fått treffe min datter på fire og et halvt år grunnet løgner fra fosterforeldre og barnevernet har fått meg til å ta et standpunkt der jeg er villig til å gå i fengsel bare jeg får fortalt historien og offentliggjort lovbruddene og den offentlige mobbingen jeg har måttet tåle i 15 år.
Alt skal fram i lyset , og jeg kan forsikre leserne om at de ikke vil være i tvil om hvem som virkelig er de kriminelle og jeg vet at der er mange som vil kjenne seg igjen i min historie.
Derfor håper jeg at dette kan bli en side der mennesker kan fortelle sin historie og fremlegge dokumentasjon som bekrefter de overgrep våre barn blir utsatt for .
Dokumentene som er lagt på Bvnr.net
Denne historien begynner den 02.03.94.
Etter å ha levd 4 årav mitt liv liv preget av rus , fikk jeg en sønn. En sønn som jeg ikke var i stand til å ta meg av. Skyldfølelsen preget meg, og jeg bestemte meg for å endre mitt liv og min livsførsel. Lei av rusen og menneskene i miljøet fikk meg til å ta en avgjørelse som endret mitt liv.
Den 03.06. 1994 satte jeg meg på sykkelen i Bergen og syklet helt opp til Vesterålen , som var en strekning på 1400 km. For første gang i mitt liv kjente jeg på følelsen av frihet og fikk motivasjon til å forsøke starte på nytt.
Etter endt ferie returnerte jeg til Bergen , og traff der hun som ble mor til mine to yngste barn.
Vi bestemte oss for å forlate Bergen sammen og starte på nytt.
Jeg begynte på tømrerlinjen, og den 27.11.1997 fikk vi en sønn.
Etter endt utdannelse begynte jeg å jobbe som tømrer, og dette førte til at pendling ble en del av hverdagen. Da min samboer ble gravid igjen hadde jeg kommet så langt at jeg hadde fått setervikat og bil, samt at jeg hadde kjøpt hus på bygda der jeg har mine røtter.
Den 17.12.2002 ble min datter født.
Etter en stund merket jeg at min samboer hadde begynt å få tilbakefall og hadde begynt å drikke en del mens jeg var på jobb. Forholdet raknet, og vi ble enige om å gå hver vår vei. Jeg overtok omsorgen til vår sønn, mens mor fortsatte å ha omsorgen for vår datter.
Mor flyttet så ut , og jeg følte jeg hadde tatt den rette avgjørelsen.
Så , en kveld fikk jeg besøk av en ungdom som heter Jann. Han bare følte seg forpliktet til å opplyse om at min x satt hos hans far temmelig beruset, mens vår datter satt for seg selv midt på gulvteppet .
Jeg gikk bort og så med egne øyne hvor ille det var , og jeg ble sjokkert da jeg så mor sitte dritings i sofaen , mens min datter satt alene på gulvteppet . Jeg løftet opp min datter og kjente med en gang avføringslukten av en full bleie.
Jeg hadde intet annet valg enn å ta henne med meg hjem og skifte på henne og stelle henne. Med ett ringte telefonen, og det var operasjons sentralen i Harstad som ville ha en forklaring av meg om det var tilfelle at jeg hadde kidnappet min datter. Jeg forklarte situasjonen , og operasjonsleder innrømmet at han hadde hørt at mor var overstadig beruset.
Jeg ringte helsesøster i kommunen og ba om råd om hvordan jeg skulle håndtere situasjonen. Vi ble enig om en time hos henne to dager senere.
Dagen etter kom mor på døren tydelig preget av langvarig alkoholmisbruk, og jeg forklarte situasjonen for henne. Hun sa seg enig med å bli med til helsesøster.
Etter å ha vært ute en tur , kom jeg hjem til tomt hus og antok at mor var en tur hos min bestemor.
Da ringte telefonen igjen, og det var helsesøster som ville informere meg om at barna hadde det bra og at hun rådet meg til å anskaffe meg advokat.
Det viste seg at min x hadde diktet opp en historie om vold i familien og hadde tatt inn på krisesenteret på Sortland med begge barna.
Jeg gikk totalt i sjokk, og kunne ikke tro at dette hadde hendt.
Etter to dager fikk jeg telefon fra min x som ringte i fortvilelse og sa at barnevernet hadde vært og hentet begge barna på krisesenteret. De hadde reagert på mor og at hun var ruset, samt at hun behandlet vår sønn svært dårlig.
Det gikk da seks uker før saken kom opp i fylkersnemda, og de avgjorde at vår sønn umiddelbart skulle tilbakeføres til meg, da jeg hadde omsorgen for ham. Jeg var ikke på daværende tidspunkt i posisjon til å be om tilbakeføring av min datter, da mor hadde den daglige omsorgen.
Jeg vil i denne omgang konsentrere meg om hva som har skjedd i forbindelse med plassering av min datter, og barnevernets omsorgssvikt av henne.
Ettersom mor hadde den daglige omsorgen ble slutningen i fylkesnemda at min datter skulle plasseres i fosterhjem.
Jeg ble kontaktet av rystede beredskapsforeldre da de ble fortalt av han som ble og er hennes fosterfar at barnevernstjenesten hadde lovet at dette var en varig plassering. Han og hans fru hadde hatt en fosterhjemsplassering før som hadde endt etter tre år da barnet ble tilbakeført. Det som også er betenkelig er at fosterfar jobbet som vaktmester på barnehjemmet min datter var.
Fra tidlig i plasseringen har det vært anstrengt forhold mellom meg og fosterfar. I etterkant er det ikke vanskelig å se at han hele tiden har sett på meg som en trussel mot hans farsrolle.
I begynnelsen var samværene i fosterhjemmet. Jeg husker en gang vi måtte leke stillle da bestemor i huset lå syk.
En annen gang nektet han meg og min sønn å komme inn da han mente vi kom for sent. Min sønn gråt hjerteskjærende. Vi hadde reist i to timer for å komme på samvær.
Dagen etter måtte fosterfar bite i det sure eplet å komme med min datter slik at vi fikk gjennomført samværet vi hadde krav på.
Jeg husker med gru avslutningen av et samvær. Min datter ønsket at jeg skulle hjelpe henne med klærne. Fosterfar var rød i toppen og røsket med seg min datter. Idet han bråsnudde slo han hodet til min datter mot dørkarmen.
Under et annet samvær kom fosterfar løpende med youghurt,-ja, det var youghurttiden på dagen. Han hadde ikke skjønn nok til å i det minste ta med en youghurt til min sønn. Hadde han det hadde det kanskje kunne virket som omsorg og oppriktighet. Vi som har barn plassert under offentlig omsorg vet at fosterforeldre har ingenting med samværene å gjøre. Hans innblandinger og overtramp har aldri fått konsekvenser.
I 2011 var jeg på møte med saksbehandler. Hun fortalte meg at fosterfar mente at min datter burde skjermes fra meg, men at hun som saksbehandler ikke var enig i dette.
Dette var en advarsel om hva som var i vente.
En tid før dette så jeg meg nødt til å be om tilsyn under samværene, da rapportene inneholdt hentydninger. Etter at det ble oppnevnt tilsyn sluttet hentydningene og rapportene var av et annet innhold. Jeg legger ut alle tilsynsrapportene her og hvilke som er før og etter tilsynsfører vises i innholdet.
Jeg ble fra 2011 til 2013 ulovlig nektet samvær med min datterr i regi av fosterforeldre som presset Vesterålen Barnevern til å ta følgende skritt.
Jeg var i fylkesnemda i Bodø i 2014 for å fortsatt få samvær med min datter. Resultatet ble nedgang fra 5 til 2 samvær pr år. Samvær som ennå ikke har blitt gjennomført grunnet fosterforeldrenes kontroll av både min datter og Vesterålen Barnevern.
Her legger jeg ut noen av tilsynsrapportene der bevisene står i klar tekst !!!
Heretter viser tilsynsrapporter i forbindelse med hjemmebesøk i fosterhjemmet
Planlagt tilsynsrapport med ny tilsynsfører i forbindelse med samværssak i fylkesnemda
Dette er de tilsynsrapporter jeg foreløpig velger å publisere.
Senere vil jeg publisere tilsynsrapporter barnevernet hevdet ikke var å oppdrive før samværssaken i fylkesnemda. Etter 2 telefoner fikk jeg tak i tilsynsfører Sissel Lagesen, og da kom rapportene merkelig nok fort frem. Disse tilsynsrapporter viser forøvrig at Sissel Lagesen ble fratatt sin stilling som tilsynsfører grunnet det jeg tror er negativ omtale av fosterhjemmet i rapportene. Her kommer det tydelig frem at tilsynsfører kommer med kritikk av fosterhjemmet og etterspør bedre samarbeid med barnevernet.
Videre kommer det også frem at pga barnevernets lovnader til fosterforeldrene hadde en slik effekt at fosterhjemmet var i en utpressingssituasjon som gjorde at barnets beste kom i andre rekke.
Overgrepene bare fortsatte
Etter først å ha startet dette prosjektet er det nå ingen vei tilbake.
Jeg må innrømme at dette ikke er noen lett prosess for meg. Tårene kommer lett etter å se de overgrep og hjernevasking min datter blir utsatt for, både av fosterforeldre, barnevern og den nye tilsynsfører som er blitt oppnevnt i regi av vesterålen barnevern.
Den første saksbehandler Karin Andersen, som senere skiftet etternavn til Astrup gjorde så mange overgrep at hun fikk valget mellom å selv si opp sin stilling eller å bli oppsagt.
Hun valgte selvfølgelig å si opp sin stilling , og fikk jobb i barnevernet i Halden. Dette var i 2008, så hvor denne personen i skrivende stund jobber vet jeg ikke, da alle spor etter henne er godt skjult.
At Vesterålen barnevern velger å ikke gripe inn ovenfor fosterforeldre etter disse tilsynsrapporter er for meg helt uforståelig.
Denne gangen legger jeg ut tilbakeføringssaken i fylkesnemda fra 2006.
Her ser dere at kommuneadvokat Odd Drevland og saksbehandler Karin Andersen/Astrup (eller hva hun kaller seg nå er uvisst).
Det jeg vil påpeke er at det ikke ble reagert fra noen av partene at fosterfar løy om hvorfor han ikke jobber i full stilling. Dette var psykolog Karoliussen fullstendig klar over og jeg påpekte allerede da fosterfars lemplige omgang med sannheten.
Glein
8820 Dønna
Glein 10/7-2011
Helgeland politidistrikt
V/Politiadvokat Linda Frønes Rømma
Klage på avgjørelse om besøksforbud.
Jeg vil med dette klage på avgjørelsen om besøksforbud til Monika Iren Lind med barn.
Det er nå to måneder siden Monika Iren Lind var ansvarlig for å levere inn et feilaktig tips og
misbruke politiet der jeg angivelig skulle være i besittelse av narkotika, noe som førte til stor
ressursbruk fra politiets side.
Jeg ble stoppet og tatt med til urinprøver og bilen ble gjennomsøkt. Min 12-årige sønn som var med
meg var rimelig vettskremt. Jeg var i politiets varetekt i fire timer og 14 minutter, og min sønn
hadde sittet store deler av tiden alene i foajeen, uten at han visste hva som foregikk
Dette er bare ett av flere grove overtramp Monika Iren Lind har gjort ovenfor meg og min sønn.
Hun fremsetter usanne grove beskyldninger mot meg og forteller at jeg er en tyrann og en psykopat.
Hun gjør også hverdagen ekstra tung for meg her på Dønna ved at hun setter ut rykter om meg og
sverter meg bevisst for å stille seg selv i et bedre lys. Episodene begynner etter hvert å bli så
tallrike ,og påstandene og beskyldningene så grove at jeg opptil flere ganger har vurdert å anmelde
henne for ærekrenkelse og trakassering. Jeg har imidlertid valgt å se gjennom fingrene med dette,
og håpet at det ville roe seg og gå over av seg selv.
Den psykiatriske sykepleier i kommunen (Bodil Teigstad) har hatt kontakt med familien siden i fjor
høst. Jeg vil med dette gi fullmakt til at hennes taushetsplikt hva meg angår blir opphevet. Dette på
grunn av at Bodil nå er inne med sin kompetanse og har jevnlige samtaler både med Anders og
meg.
Jeg har mange ganger vært fortvilet og frustrert over påstandene og oppførselen til Monika, og jeg
har grått av fortvilelse når jeg har snakket med Bodil.
Det er til tider svært vanskelig for meg,da jeg sitter uten noe særlig nettverk på Dønna. Bodil
Teigstad har alltid vært tilgjengelig for meg i de vanskelige stundene, og jeg har aldri nølt med å
ringe til henne for å prate med henne når tingene har hopet seg opp for meg.
Det har vært mange episoder der Monika bevisst har vært ondskapsfull for å gjøre ting så vanskelig
som mulig for meg. Jeg har prøvd å få kontakt med henne flere ganger, blant annet for å en løsning
på deling av boet, men hun har hele tiden nektet å snakke med meg. Jeg har bedt henne pent opptil
flere ganger om vi i hvertfall kan skilles som venner, da det ikke er grunn for å være stygge mot
hverandre . Siste gang jeg prøvde å få kontakt med henne var den 24 mai, men etterpå har jeg gitt
beskjed til henne at hun må gå via min advokat hvis hun vil meg noe, for det er det svaret jeg har
fått når jeg har prøvd å snakke med henne.
Jeg kan ikke forstå på hvilket grunnlag politiet hevder at jeg vil begå en straffbar| handling ovenfor
henne eller barna, . Jeg antar at det er er basert på påstander fra Monika
. Det er nødt til å være påstander av svært alvorlig karakter i og med at reaksjonene fra politiet blir
såpass tydelig. Men hvor er det faglige grunnlaget for slik vurdering?
At politiet to ganger på kort tid blir brukt mot meg på denne måten av Monika synes jeg er meget
bekymringsfullt, og det får meg til å frykte for rettsikkerheten til Anders og meg.
Jeg ble rett og slett
redd da politiet kom på døren min og jeg kjente at jeg begynte å skjelve og jeg har mistet mye av
den tryggheten jeg hadde tidligere. Hvis politiet handler ut fra en overbevisning om at jeg er i stand
til å skade henne og ikke aller minst, hennes barn, så har jeg grunnlag for å være bekymret og redd.
Da Monika kom inn i mitt liv for tre og et halvt år siden var det med en historie der hun gav uttrykk
for frykt for sin mann Viktor Emilsen. Hun ga uttrykk for at han utsatte henne både for mobbing og
psykisk terror, samt at hun ikke turde å være i nærheten av han når han drakk. I løpet av de årene
jeg har bodd med Monika så har Viktor også opplevd å bli anklaget for seksuelt misbruk av sin
datter fordi Monika mener fast bestemt at dette har skjedd. Jeg opplevde da hvor følelseskald
hun var mot Viktor etter å ha vært gift med ham i ti år. Jeg vet nå at Viktor aldri har lagt hånd på
Monika. Men nå gjentar historien seg og denne gangen er det jeg som opplever disse usannhetene
og beskyldningene fra Monika.Jeg skjønner nå hvordan Viktor må ha hatt det. At jeg i tillegg har
dårlig samvittighet for at Monika har brukt meg mot Viktor gjør ikke saken noe bedre.
Jeg kan forsikre om at jeg aldri har vært stygg eller slem mot Monika, tvert i mot. Jeg ofret mye for
Monika og hennes barn. Da Monika ble syk så sa jeg til og med opp jobben min for å være hjemme
med barna hennes ettersom hun ikke var i stand til å klare det alene. De siste to årene har jeg vært
alene med alle 5 barna i 6 mnd på grunn av at Monika har vært innlagt på sykehus, samtidig som
jeg har restaurert hus fordi det plutselig ble en storfamilie i huset. At jeg også flytter ned til Dønna
etter hennes ønske for at hun og barna skal komme nærmere familien sin viser at jeg var villig til å
strekke meg langt for at hun og barna skulle ha det bra.
Vi har kjøpt dette huset sammen, og vi er ansvarlig for hver vår halvpart av lån ,forsikring,
kommunale avgifter og renovasjon til boet er delt. Jeg sitter med alle utgiftene alene fordi hun ikke
er villig til å betale halvparten av de utgifter hun fremdeles er ansvarlig for.
Når jeg lever under dette presset som jeg nå gjør , så blir ikke folkesnakket noe mindre av at det
kommer en uniformert politibil på døren hos meg. Samtidig vet jeg at Monika bruker dette for alt
det er verd, og nå kan hun vise frem papirer der det står at jeg sannsynligvis kan begå en kriminell
handling mot henne eller barna.
Det er også forferdelig å vite at hun har fire barn som hun påvirker og manipulerer med historier
om meg .
For 14 dager siden hadde Viktor to av deres felles barn, Borgar og Nanna Lill, i noen dager.
Monika har fortalt Viktor at jeg har vært veldig stygg mot barna deres. For å se om det kom noen
reaksjoner lot Viktor min Facebookside stå på pc’en sin. Da hans sønn så bilde av meg ,ropte han til
Viktor: ‘der er Tor’, og han sier samtidig at han vil flytte til meg for der var det godt å bo. Viktor
ringte til meg og forklarte hva hans sønn hadde sagt og spurte om jeg ville ta meg en tur bort til ham,
for barna hadde så lyst til å treffe meg. Jeg takket ja til dette. Barna
ble henrykte da de så meg, og yngste datteren spurte om jeg kom for å hente henne.
De var begge svært glad for å møte meg og begge tegnet masse tegninger til meg før jeg dro igjen.
Etter at Viktor hadde levert barna tilbake Monika etter samvær fortalte han henne at
jeg tilfeldigvis hadde kommet innom etter å ha vært i Mo, men han fortalte ikke at barna ville treffe
meg . Monika ble hysterisk rasende da Viktor sa at jeg hadde truffet barna og sa at hun skulle få
opprettet besøksforbud.
Jeg kan forsikre om at Monika er faktisk det siste mennesket jeg ønsker å snakke med eller treffe.
Jeg skulle bare ønske at hun kunne ha latt meg få fred og ro til å la Anders og meg fortsette med
vårt liv uten å være nødt å til stadighet oppleve baksnakking og beskyldninger fra henne. Etter alt
som er blitt sagt og gjort fra henne den senere tid har det på en måte gått opp for meg at Monika
viser tydelig psykopatiske trekk.
Det har i ettertid kommet fram hvilken psykisk terror hun har utsatt min sønn Anders for så snart
jeg hadde gått ut døren, Jeg har egentlig god grunn til å være sint på Monika når jeg tenker på hvor
ofte hun har slått sine egne barn også. Men det psykiske presset Anders har vært utsatt for fra
Monika må ha vært helt grusomt for ham, og han har heller aldri tort å fortelle meg noe som helst.
Det er svært tungt for meg å sitte og oppleve hvordan Monika har forandret seg etter amputasjonen
av foten, samtidig som hun er blitt avhengig av alle smertestillende medisiner som hun ruser seg på
i stedet for å spise dem for smertene.
Til nå så har jeg ikke sagt noe negativt om Monika og heller sagt minst mulig om henne til
utenforstående. Jeg har imidlertid vært helt ærlig i alt jeg har fortalt når jeg har snakket med faren
til Monika og Bodil Teigstad.
Til slutt vil jeg poengtere at jeg ikke ønsker kontakt med Monika i det hele tatt. Jeg har ikke prøvd å
kontakte henne siden 24 mai.For ordens skyld vil jeg nevne at min x sin yngste datter var uteglemt i
besøksforbudet, men jeg regner med at t hun også er å betrakte som en del av dette.
Jeg ser svært gjerne at dere kontakter Bodil Teigstad for å få et noe mere objektivt syn på saken.
Alt jeg ønsker, er å få anledning til å fortsette med mitt liv på en så fredelig måte som mulig og
kanskje være 100% støtte for min sønn Anders. Han er veldig glad for at Monika er ute av vårt liv.
Jeg kan også treffes på telefon 95092487 hvis det er noe dere lurer på, og så håper jeg dere har fått
forståelse av hvor skremmende det er for meg å for andre gang oppleve at dere som er lovens
håndhevere forhåndsdømmer meg på grunn av min fortid i kombinasjon av min ekskone’s behov
for å sverte meg. Derfor håper jeg at dere har innholdet i dette brevet i bakhodet hvis dere får nye
henvendelser fra Monika som går på meg og min person, og at politiet viser vurderingsevne og
ikke lar seg manipulere på slik måte som jeg føler det har skjedd, ikke bare en, men to ganger i
denne saken.
Vennlig hilsen
Tor-Harry Lind
Kopi: Adv .Paal Henrich Berle
Postboks2026
5017 Bergen
Barnevernstjenesten i Hald
v/Marita Breivik
Elisabeth Johansen
Rådhuset
8890 Leirfjord
Etter å ha vært alenepappa i 5 år, traff jeg en dame som etter eget utsagn ble utsatt for vold av sin mann. Hun hadde 4 barn med denne mannen, og det endte med at hun gikk fra ham og flyttet inn hos meg og min sønn sammen med hennes 4 barn.
Dette ble selvfølgelig en utfordring for spesielt min sønn som var vant å få all oppmerksomhet fra meg , men etter sakkyndig utredning konkluderte sakkyndig Øye Hansen at jeg var å anse som den store stabilisatoren i familien, og vi tok i mot hjelpetiltak , spesielt rettet mot min x sine 4 barn.
Da min sønn skulle begynne på ungdomsskole, fant vi ut at barna til min x kone ville få det bedre hvis vi flyttet nærmere hennes barns familie, og vi kjøpte hus på Dønna. Jeg leide da ut mitt hus i Vesterålen.
Jeg fikk jobb som tømrer i Sandnessjøen og trivdes forsåvidt bra, og jeg bringte og hentet hennes minste datter i barnehagen hver dag i tillegg.
Så…Den 28.04.2011 fikk je meg en overraskelse da jeg hadde hentet minstejenten i barnehagen.
Da jeg oppdaget at min x var på vei til krisesenteret og barna kom gråtende og sa de ikke ville flytte ble jeg helt satt ut.
Jeg gikk inn på soverommet og beynte å gråte , og hennes eldste sønn kom inn. Jeg takket ham for å ha fått blitt kjent med ham og sa at jeg kom til å savne ham.
De neste dagene er som et vakum for meg, men klarte å fortsette å jobbe.
Ryktene begynte å gå på Dønna om at jeg hadde mishandlet både min x og hennes barn, og jeg fikk virkelig oppleve bygdedyret på Dønna. Det var rett og slett tortur å bo der uten noe som helst slags nettverk.
Så fikk jeg telefon fra barnefaren til min x sine barn , der han fortalte at barna var på helgesamvær hos han, og at barna ønskett å treffe meg. De var helt vill da jeg kom, og minstejenta ropte : Kjæm du for å hent oss nu ?
Da min x fikk vite dette eksploderte hun, og noen dager senere troppet politiet opp med besøksforbud med begrunnelse at det var sannsynlig at jeg ville beå en kriminell handling mot min x kone og hennes barn.
Tilsvaret mitt kan leses under.
Etter dette begynte helvetet for alvor !
I august 2011 traff jeg Heidi, og det ble kjærlighet ved første blikk kan man si. Heidis historie med familievold og mishandling gjennom 13 år er vel kjent, og er årsaken til at BVNR ble startet. Det tok ikke lan tid før min x, samt ( Krøsa Maja ) begynte å levere inn anonyme o falske bekymringsmeldinger. I tillegg snudde psykriatisk sykepleier på Dønna og manipulerte min sønn. runnlaet for dette var at psykriatisk sykepleier hadde en sønn som ikk i min sønns klasse, og der strømmet inn bekymrinsmeldinger på sønnen til psykriatisk sykepleier. Jeg vil legge til at jeg kjente psykriatisk sykepleier fra hennes praksistid på Ila landsfengsel på 80 tallet, og hennes historikk skal jeg unnlate å uttale meg om i denne omgang.
Da psykriatisk sykepleier var under et enormt press grunnet omsorgssvikt av sin egen sønn , så valgte hun å ofre min sønn ,og love ham gull og grønne skoger.
Det ingen ofret en tanke , var at min sønns mor døde bare 4 mnd tidligere grunnet organsvikt.
Dette var aldri noe tema , og han fikk inen hjelp til å bearbeide sin sorg.
Han ble fortalt av både barnevern og psykriatisk sykepleier at hans mor døde av overdose , noe som ikke samsvarer med virkeligheten. Dette står også svart på hvitt i barnevernsjournalen .
Je sendte min sønn på vinterferie til mine foreldre i Vesterålen, og det var det siste jeg så til han på 2 år.
Min sønn ble først plassert på Rødvika på Fauske, før han ble sendt til KOA ved Finnsnes. Dette er en ikke godkjent institusjon , og har blant annet psykisk utviklingsheemmede pasienter, samt §12 sonere som klientell.
Døgnprisen var kr 19 000 pr døgn , dvs ca 7,3 millioner kroner pr år.
Der ble han utsatt for vold og ble undertrykt, samt at han ikke fikk tilsyn pga. at dette ikke er en godkjent barnevernsinstitusjon.
Etter akuttplasseringen av min sønn mottok Heidi dette brev fra enhetsleder i Vefsn Anne Lise Bangsund. Hun var saksbehandleren til Heidi, og det hører med til sjeldenhetene at en enhetsleder for barne og ungdomsavdelingen fungerer som saksbehandler. Dette i tille til at det var Bangsund selv som med støtte av 6 uniformerte politibetjenter var og hentet Heidis barn, samtidig som at hun uttalte at hun personlig skulle sørge for at Heidi ikke skulle få se sine barn igjen.
Grunnlaget for denne akuttplasseringen var at Heidi hadde vært utsatt for grov vold av barnefar.
Enhetslederen har selv en grumsete fortid , og har en sønn som da var narkoman og pushet stoff til mindreårige. Grunnlaet for at Bansund flyttet til Vefsn i utgangspunktet at hun hadde et forhold til en allerede gift mann.
Disse falske bekymrinsmeldinene kom fra min x kone, samt hun je veler å kalle Krøsa Maja.
At jeg var venn med Heidis x er oppspinn.
Vi var i flere år utsatt for drapstrusler fra Heidis x, og alt toppet seg da det rant over for meg , noe som førte til at jeg eksploderte og skallet ned Heidis x inne på politikammeret i Mosjøen.
Politiet hadde ved flere anledniner mottatt anonyme tips fra Heidis x , der han fikk fritt leide grunnet sin rolle som politi informant.
Dette brevet ble sendt Mosjøen politikammer etter at Heidis x hadde i samarbeid med enhetsleder i Vefsn (Anne Lise Bangsund) vært ansvarlig for at vår bolig ble stormet av 6 uniformerte politimenn i det vi var på vei til fylkesnemdssak i Bodø. At Heidis x var anmeldt av Bangsund og barnevernstjenesten for familievold, og måtte ha lukkede dører og politibeskyttelse grunnet trusler fra ham, var tydeligvis ikke noe problem lengre. Etter at Heidi hadde vært gjennom tre rettsinstansser for å få tilbake omsorgen for sine barn , førte da til at hun var å anse som en trussel for barnevernstjenesten. Vi ble dessuten stoppet og arrestert ved saltfjellet på vei hjem fra fylkesnemda tre dager senere grunnet tips fra Heidis x.
Selv om jeg i brev anmeldte barnevernstjenesten i Vefsn og fremla dokumentasjon på både usannhet i tjeneste, falsk forklaring og dokumentfalsk ble anmeldelsen umiddelbart henlagt.
Jeg finner det svært underlig at det ikke ble tatt skritt for å etterforske dette som falsk anmeldelse og falske anklager mot meg. Jeg uttrykte tidlig bekymring for hennes 4 barn, uten at barnevernet reagerte. Blant annet fordi min x var aktiv sammen med ( Krøsa Maja ) og leverte inn en mengde falske bekymringsmeldinger som aktivt ble brukt av barnevernstjenesten. Dette til tross for at barnevernstjenesten var fullstendig klar over at disse opplysninger ikke var sanne. Min x kone stakk så av til Gran Canaria som ikke har utleveringsavtale med Norge. Det som imidlertid skjedde senere er ganske oppsiktsvekkende og et bevis på grov tjenesteforsømmelse fra barnevernet i Vefsn. Bekymringsmeldingene fra min x sine naboer på Gran Canaria ble etter hvert så mange at barnevernet i Vefsn i samarbeid med Spansk politi reiste ned og hentet hennes 4 barn. Omsorgssvikten var så grov , og hennes yngste datter prostituerte seg for å få mat. Dette er så grovt og uforståelig på meg, og viser tydelig at barnevernstjenesten ikke har barnas beste som hovedmål.
Her skriver politimesteren i brevs form at barnevernets uttalelser i tingretten ikke er sanne. At de har avgitt falsk forklaring for å farliggjøre meg, og med dette vinne fram i barnevernssaken mot Heidi Røreng har aldri fått noen følger. Dette til tross for at der er god nok dokumentasjon for både usannhet i tjeneste, falsk forklaring og dokumentfalsk.
Jeg velger å se på dette som en falitterklæring fra politiet, og at de åpenlyst velger å trakkasere og forfølge meg. Hittil har jeg mistet to hus og blitt gjeldsslave grunnet politiets holdning og samarbeid med barnevernstjenesten.
Her bør man merke seg barnevernstjenestens uttalelser i forbindelse med sakkyndig utredning, der Marita Breivik skriver at rapporten ikke henger på greip , både hva innhold og konklusjon angår. Dette ene og alene grunnet at resultatet ikke ble som forventet. Her kommer det fram at egen agenda kommer foran barnas beste. Heia Breivik !! Hennes kompetanse overgår tydeligvis den sakkyndige sin kompetanse, da hun kan komme med en slik hårreisende uttalelse.
Her er et tydelig bevis på at det nytter å kjempe mot overmakten. Jeg vant fram, og fikk i ettertid ikke problemer med å få dekket reiseutgiftene. Da begynte de heller med samværssabotasje som har ført til at jeg ikke har fått treffe min datter på nærmere 5 år.
Man skulle tro at kamplysten forsvinner etter å ha blitt herset med i nærmere 15 år av barnevernstjenesten. Men etter å ha samlet dokumentasjon i alle år der jeg tydelig ser en sammenheng der det fritt benyttes kunstnerisk frihet for å få gjennomslag for sine saker uten å ta hensyn til barnets beste.
De påfølgende brev under vil vise tydelig at barnevernet bryter fosterhjemsavtalen, samt at de pålegger Heidi å betale alle utigifter selv i forbindelse med samvær.
Her dokumenteres brudd på fosterhjemsavtalen fra Vefsn Barnevernstjeneste med enhetsleders velsignelse og signatur.
Her dokumenteres utgifter på kr 33.125 som Heidi hadde hatt i forbindelse med samvær allerede i 2013. Å pålegge fosterforeldre utgifter i forbindelse med samvær er et brudd på fosterhjemsavtalen.
Her skriver Heidis sønn følgende :
Alt over er løgn.
Elisabeth Smedseng og Anne Lise Bangsund er de største løgnerne i verden !!
Jeg,heidi og Anders pyntet til jul den 23. Tor og Heidi var ikke avdrukket full.
Anders var på loftet, mens jeg var på kjøkkenet. Det eneste de drakk på stua var cola og julebrus.
Anders var oppe på grunn at han spilte på det nye spillet sitt ( Saints Row 3 ) !!
Leo Kristoffer!!
Jeg vil i neste kapittel konsentrere meg om å få fram de grove overgrepene Vefsn barnevernstjeneste er ansvarlig for. At de får fortsette uten reaksjoner fra påtalemyndigheten er for meg helt uforståelig !!
Ke fette fan e dæ her?? Ein teng e at du lægg ut dæ her. Men ikke faen om du får ha dæ legganes ute mæ METT FULLE NAVN i dæ! «Hennes yngste datter prostituerte seg for mat» E du skutt i høve? E va 7. E huske ALT. Jævla sykopat.