FOTO: NRK
Barneombud Reidar Hjermann mener det er farligere å vokse opp som barnevernsbarn i noen kommuner enn andre, og vil ta fra dem ansvaret for barnevernstjenesten.
Om kort tid går Hjermann av som barneombud, men da Riksrevisjonen torsdag kom med en alarmerende rapport om barnevernstjenesten, så han seg nødt til å kaste ut en brannfakkel:
– I dag er det farligere for barn å vokse opp noen steder i Norge enn andre steder i Norge hvis man er i behov for barnevernstjenester, sier Hjermann.
– Henlegger bekymringsmeldinger feilaktig
Riksevisjonen har undersøkt det kommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler i perioden 2007 til 2011, og har avdekket flere kritiske mangler:
- Mange barn som trenger hjelp fra barnevernet, blir ikke fanget opp tidlig nok. I fjor tok gjennomsnittlig 17 prosent av undersøkelsene for lang tid.
- Tilbudet om hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig
- Mange av tiltaksplanene har dårlig kvalitet, de beskriver ikke hva hjelpetiltaket skal føre til for barnet og hva som er kriterier for at målet skal oppnås.
- Tiltak kan pågå i lang tid uten at barneverntjenesten har vurdert om hjelpen virker etter hensikten, fordi det i mange saker ikke blir gjort evaluering.
- Mange bekymringsmeldinger er henlagt feilaktig, istedenfor å bli fulgt opp med en undersøkelse, eller at mer informasjon fra melder blir innhentet før meldingen blir henlagt.
- Mange undersøkelser gjennomføres uten at barneverntjenesten har snakket med barnet eller vært på hjemmebesøk
- Det er store forskjeller mellom kommunene. Noen holder barnevernlovens frist i alle saker, mens andre kommuner bryter fristen i et flertall av sakene.
Hvert eneste år hjelper barnevernet i overkant av 50.000 barn, og antallet har økt de siste årene. Hjermann mener at situasjonen nå er så ille at kommunene ikke lenger bør sitte med ansvaret for det kommunale barnevernet.
– Det kommunale selvstyret og de oppgavene som foregår der ute er jo vår hellige ku her i Norge. Å påpeke feil og mangler ved dette gjør ofte vondt langt inn i folkesjelen. Men vi er nødt til å gjøre det likevel, for her er det mange barn som lider voldsomt, sier han.
- LES OGSÅ:
De store forskjellene mellom kommunene fører til at barn i en svært sårbar situasjon nærmest havner i et lotteri, mener barneombudet.
– Barnevern i krise
– I dag er det farligere for barn å vokse opp noen steder i Norge enn andre steder i Norge hvis man er i behov for barnevernstjenester, sier han.
– Hvorfor det?
– Rett og slett fordi noen kommuner har et så lite fagmiljø i barnevernstjenesten at det er flaks eller uflaks det beror på om den eller de som jobber der faktisk klarer de oppgavene som er.
Linda Hofstad Helleland (H) i Stortingets familiekomité nøler ikke med å bruke sterke ord om situasjonen i barnevernet.
– Vi har et barnevernssystem som er i krise. Og det har det vært for lenge uten at regjeringen har tatt tak i det. Det kan jo se ut som om barns rettigheter ikke er like mye verdt som voksnes rettigheter, sier hun.
Hovedproblemet er ifølge Høyre-politikeren at regjeringen har støvsugd barnevernkompetansen rundt om i kommunene og samlet det i et uoversiktlig barnevernsbyråkrati.
- LES OGSÅ:
– Dermed mangler vi nok kompetente folk som er i stand til å følge opp barna tidlig nok, og forstå hvilke tiltak som skal settes inn, og om slike tiltak skal følges opp.
Ruzzel Abueg, leder i Landsforeningen for barnevernsbarn, har selv følt Riksrevisjonens anmerkninger på kroppen.
FOTO: BENDIKSBY, TERJE / SCANPIX
Først da hun var 14 år grep barnevernet inn og ga henne et nytt hjem. Selv mener hun det burde skjedd mange år tidligere. Men ingen gjorde noe før hun selv meldte fra.
Krever strakstiltak
– At jeg fikk hjelp mye seinere enn det som var nødvendig, gjør jo at jeg har mye større bagasje å bære på nå. Mye av det kunne vært unngått, rett og slett, og det er ting og minner som jeg må jobbe med hver dag.
Hun etterlyser mer initiativ fra omgivelsene for å unngå at flere barn opplever det samme som henne.
– Folk som er rundt barna må tørre å si fra, sier hun.
Riksrevisor Jørgen Kosmo er bekymret over funnene i rapporten.
– Det bekymrer oss selvsagt, for når du får en melding skal du både ha ressurser, saksbehandlingskapasitet og kompetanse til å vurdere meldingene, og ikke bare henlegge dem uten å gjøre meget grundige undersøkelser, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
- LES OGSÅ:
I noen kommuner bryter de konsekvens tidsfrister for å hjelpe barna. I gjennomsnitt bryter de tidsfristen i barnevernloven i 17 prosent av sakene.
– Det er svakheter i systemet som i siste instans går ut over de barna som blir utsatt for omsorgssvikt og har behov for støtte på ulike måter, sier Kosmo.
Riksrevisjonen mener regjeringen må gjøre langt mer for å bedre situasjonen i barnevernet. Problemene er så alvorlige at strakstiltak må på plass. Men statssekretær Kjetil Andreas Ostling i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet mener regjeringen allerede er godt i gang.
– Derfor har regjeringen satt i verk den største satsingen på barnevern på 20 år. Regjeringen har satt inn 290 millioner kroner til om lag 500 stillinger og kompetansehevende tiltak. Det vi ser er at kompetansehevingen virker – flere barn får den hjelpen de har krav på tidligere.
Leave a Reply