Assistentene til den utviste polske diplomaten mener barnevernet hever seg over loven og vil frata barna deres identitet. – Innvandrere har muligens et annet syn på staten, svarer direktoratet, skriver ABC Nyheter.
I løpet av fem år skal den utviste polske diplomaten ha gått inn i 375 barnevernssaker som involverer polske barn, ifølge polske Onet.pl. Etter flere klager fra sykehus og barnevernsinstitusjoner der han troppet opp, fikk norske myndigheter nok og kastet ham ut – eller erklærte ham uønsket, som det så fint heter.
Dette har ført til en diplomatisk krangel mellom Norge og Polen, der polske myndigheter gjengjeldte med samme mynt mot det norske konsulatet i Polen.
I Norge har kun 28 prosent av de med polsk bakgrunn tillit til barnevernet, 41 prosent hos dem med innvandrerbakgrunn, og 55 prosent i befolkningen ellers, viser tall fra Ipsos.
En psykolog som skal ha assistert konsul Slawomir Kowalski, Kamila Gryn, har gjort flere intervjuer i polske medier de siste dagene og ikke akkurat bidratt til å forbedre inntrykket. Det samme har Artur Kubik, en av grunnleggerne bak fagforeningen Solidaritet i Norge, som også skal ha samarbeidet med konsulen.
Kubik sier at handlemåten til det norske barnevernet minner om sikkerhetstjenesten, ved at de føler seg hevet over loven og tilbakeholder dokumentasjon. Han anklager dessuten barnevernet for å være ute etter å assimilere utenlandske barn.
– Assimilering
– Jeg tror at barnevernet har som mål å fullstendig assimilere innvandrerbarn, sier Kubik i et intervju med Onet.pl, det 6. største nettstedet i Polen med over 13 millioner brukere i måneden.
På spørsmål om hvorfor de gjør det, trekker Kubik fram Erna Solbergs nyttårstale om at Norge trenger flere barn.
SE VIDEO: Kort fortalt: Dette er Polens forhold til norsk barnevern:
– Nordmenn begriper ikke polske følelser
I et annet intervju med Wirtualna Polska forteller psykolog Kamila Gryn om et tilfelle der polske foreldre har sendt klage til skolen barnet går på, på grunn av mobbing. Skolen skal ha svart med å sende en bekymringsmelding om foreldre til barnevernet.
Andre tilfeller handlet om foreldre som har blitt arrestert og havnet på glattcelle med full nedstripping, og foreldre som ble forbudt om å klemme barna sine farvel når barnet skulle utplasseres, m.m.
– Nordmenn begriper ikke følelsene vi har overfor våre barn, sier hun.
ABC Nyheter har forgjeves prøvd å få kontakt med Kamila Gryn.
Enkelte polske kommentatorer mener imidlertid at Kowalski ikke har klart å oppføre seg i Norge og har sammenlignet ham med en «Chuck Norris» som setter Polen i forlegenhet. De gir likevel Norge kritikk for at de raskt tyr til omplassering av barn fra familier, mens det etter internasjonale traktater skal være aller siste utvei.
Kjent med kritikken
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) opplyser til ABC Nyheter at det er de enkelte kommunale barnevernstjenestene som må svare for spesifikke tilfeller. Dessuten er det Utenriksdepartementet som håndterer den konsulære saken. Imidlertid har Kristin Ugstad Steinrem, avdelingsdirektør for internasjonale tjenester i Bufdir, gått med på å svare på noe av kritikken.
Steinrem sier at mye av kritikken kommer fra foreldre og interesseorganisasjoner som mener barnevernet fatter gale beslutninger, og at det ikke tas hensyn til kultur og forskjellige måter å oppdra barn på.
– Innvandrere har et annet syn på staten
– Bufdir har over tid arbeidet med denne tematikken for å bedre tilliten til barnevernet. Dette har vært gjort gjennom referansegrupper, dialogmøter, bringe kunnskap og fakta til torgs og produksjon av informasjonsmateriell på forskjellige språk.
– Vi forstår at innvandrere i Norge kan ha et annet syn på staten, og statens rolle, enn personer som har vokst opp i en nordisk velferdsmodell. Samtidig er det slik at de som lever i Norge må følge norske lover og regler. Dette er informasjon personer som lever i Norge må tilegne seg om de ønsker å bo her. I Norge er det for eksempel forbudt ved lov å slå barn. Det er straffbart, og du kan havne i fengsel, sier Steinrem.
Hun viser til forskning om at det er stor frykt for barnevernet i enkelte innvandrermiljøer knyttet til forestillinger om at barnevernet tar barna fra foreldrene.
– Frykten er delvis fundert i myter, sier hun. – Barn med innvandringsbakgrunn er samlet sett ikke overrepresentert når det gjelder omfang av omsorgstiltak.
– Videre er det en myte at familier fra østeuropeiske land som Polen oftere blir fratatt barna sine av barnevernet. Tvert imot mottar barn med bakgrunn fra Polen i langt mindre grad tiltak fra barnevernet enn barn uten innvandrerbakgrunn, sier Steinrem.
Liten andel fra Polen
Ifølge Bufdir sine tall, blant de over 23.000 barna i Norge med polsk bakgrunn fra 0-17 år mottok 18 av 1.000 av barn med bakgrunn fra Polen tiltak fra barnevernet, hvorav 3 av 1.000 var under barneverntjenestens omsorg. Blant barn uten innvandrerbakgrunn er de tilsvarende tallene henholdsvis 26 og 8 av 1.000.
– Dette vil si at barn med bakgrunn fra Polen i langt mindre grad mottar tiltak fra barnevernet enn barn uten innvandrerbakgrunn. Ved utgangen av 2016 var det 72 barn som var omsorgsplassert under barneverntjenestens omsorg, sier Steinrem.
Leave a Reply