[Dette brevet ble sendt daværende Barne- og Familieminister Solveig Horne for to og et halvt år siden. Hun svarte ikke på det, til tross for at hun etter Forvaltningsloven var forpliktet til det. Ingen av de to følgende Barne- og Familieministrene senere har heller svart]
Jeg er bestemor til to sjarmerende jenter, og bor i Odessa, Ukraina.
Vi har en anstendig familie, alle har høyere utdannelse, med normal mental helse, gode folk. Mitt eldste barnebarn studerer ved BI i Bergen. Min datter er uteksaminert fra universitetet i Odessa og utdannet psykolog.
Min datter Darya Lipich giftet seg med norsk statsborger Lars Storstrand. De har to barn, Jeva, født i 2009, og Kira født 2011. Familien bor i Karmøy Kommune.
- mai 2017 inntraff tragedien. På forespørsel fra Jevas kontaktlærer, besluttet Barnevernet å utvise min datter fra huset. I Norge har hun ingen, hun har nå i to måneder bodd hos fremmede. Hun har ingen penger, og får ingen støtte fra NAV, fordi «hun ikke er separert fra sin mann».
Barna får lov til å treffe henne to ganger i uken. Hun får knapt komme hjem for å skifte klær og hente ting, og behandles som en farlig kriminell.
Årsaken til dette marerittet er at hennes eldste datter Jeva, skal ha sagt til læreren at moren skriker til henne.
Det fins ingen bevis for barnemishandling. Dette er bekreftet av lege. Barna er friske og utvikler seg normalt. De elsker sin mor og ønsker å være sammen med henne.
Hva er årsaken til dette overgrepet? Jeg hadde en familie og plutselig kollapset alt. Barna er atskilt fra sin mor, og mann. Jeg kan bare anta at grunnen er min datters nasjonalitet. Hun er russisk.
Jeg er enig at de kulturelle forskjellene og andre livsanskuelser er en av grunnene til at Barnevernet er spesielt oppmerksom på blandede familier. Men forskjellige mennesker har ulike tilnærminger til barneoppdragelse. I russisk kultur er tilnærmingen strengere, noe som bør tas hensyn til når man jobber med disse familiene — for å hjelpe dem, i stedet for å ødelegge familien.
For meg er det tydelig at ansatte i Barnevernet, særlig på små steder, mangler kunnskap og kompetanse til å arbeide med mennesker med ulike kulturer og hjelpe dem. De virker svært fiendtlig innstilt.
Jeg vet hva som er best for barn – å vokse opp i den biologiske familien. Dette er sant, ingenting kan erstatte mor-barn-forholdet.
Jeg har lest mye om rettssystemet i Norge. Anonyme anmeldelser virker utelukkende negativt, og har blitt sammenlignet med nazistenes Gestapo. Hvis mor blir kastet på gaten, må hun kanskje endatil leve som en løshund?
Jeg har venner og slektninger som bor i Europa, de er rystet over Barnevernets aksjon mot min datters familie.
Jeg ber deg, hjelp meg! La barna få sin mor tilbake. La psykologer samarbeide med foreldrene for å hjelpe å overvinne ulike forståelser innen barneoppdragelse, uten at mor blir kastet ut av huset. Det er ikke annet enn barbari.
Jeg håper sunn fornuft kommer til å seire. Min datter har ikke begått noen forbrytelse. Det er galt å behandle folk som har en annen forståelse av livets realiteter på denne måten.
Advokat (forhenværende dommer i det ukrainske rettsvesenet)
Leave a Reply