Som relativt ung lærer opplevde jeg en maktdemonstrasjon uten like. Man lærer at man skal ha respekt for andre offentlige instanser i kommunen, og barnevernet og skole skal samarbeide.
En dag sto jeg og underviste i naturfagtime, elevene fulgte med, det var en god time og det var mye muntlig aktivitet. Idyllen ble brått brutt da det banket på døra. Der sto to kvinner fra Barnevernet. De spurte etter ei jente i klassen. De trengte å prate med henne umiddelbart.
«Kan det vente til timen er ferdig om ti minutter?». Det var umulig, måtte jeg vite, for de kom jo fra Barnevernet!
Jenta så usikkert på meg. Hun var engstelig. Resten av klassen fulgte med. Jeg prøvde å protestere ytterligere uten hell. Jenta måtte ut av klasserommet.Alle lurte på hva dette dreide seg om.
Hun pratet med disse strenge damene som var uten utdanning, i cirka ti minutter. Timen ble ferdig, jeg løp ned på møterommet. Der kom jenta ut sammen med disse maktsyke damene. Saken var oppklart, sa de. Jenta hadde ropt til moren sin under en krangel dagen i forveien.Nabo hadde sendt bekymringsmelding.
Hvorfor måtte jenta utsettes for denne hendelsen midt i timen? Jeg kan aldri tilgi meg selv for at jeg ikke greide å stoppe disse damene. Jeg glemmer aldri blikket til jenta.
Leave a Reply