Folkehelseinstituttet (FHI) har skapt et inntrykk av at forskningen på fagfeltet er in-konklusiv. Barnelovutvalgets flertall bruker rapporten til å argumentere for at forskningen er sprikende – og derfor ikke kan gi støtte til delt fast bosted når barneloven skal revideres.
Innlegg: Eivind Meland, allmennlege og professor emeritus ved Universitetet i Bergen (UiB)
I ET INNLEGG i Dagens Medisin hevder Nora Blaasvær og medarbeidere at jeg misforstår prosjektplanen for en systematisk review-undersøkelse om delt bosted etter skilsmisse. De anvendte Grade-kriteriene for å kvalitetsbedømme aktuelle studier.
Ifølge disse kriteriene vil alle ikke-randomiserte studier få «lavt» eller «svært lavt» kvalitetsstempel.
BEDØMMINGEN. Vi bruker derfor andre vurderinger for å bedømme årsakssammenhenger i epidemiologiske studier:
- Er utfallet målt etter eksposisjonen?
- Er det kontrollert for faktorer som påvirker både eksposisjon og utkomme? Er slike faktorer målt før utkomme?
- Er det konsistens i funnene?
- Er det dose-/responssammenheng mellom eksposisjon og utkomme?
- Samsvarer funnene med plausible vitenskapelige forklaringsmodeller?
- Er den undersøkte populasjonen representativ for den generelle befolkning?
KONKLUSJONEN. Jeg har vært førsteforfatter av en oversiktsartikkel, hvor vi dokumenterte en sannsynlig årsakssammenheng mellom grad av gjensidig kontakt mellom barn og begge foreldre og barns psykiske og sosiale helse etter skilsmisse (2).
Blaasværs forfattergruppe har forkastet samtlige 61 studier unntatt fem studier på barn mellom 0 og seks år. De konkluderer med at funnene er inkonsistente. To av studiene er av svært dårlig metodisk kvalitet, og har vært kritisert i det internasjonale fagmiljøet i lang tid. Også Blaasværs systematiske oversikt innrømmer dette.
To av studiene er av svært dårlig metodisk kvalitet, og har vært kritisert i det internasjonale fagmiljøet i lang tid
SELEKTIVT. Til tross for dette har Folkehelseinstituttet (FHI) med denne oversikten skapt et inntrykk av at forskningen på fagfeltet er in-konklusiv. Barnelovutvalgets flertall bruker denne FHI-rapporten til å argumentere for at forskningen er sprikende og derfor ikke kan gi støtte til delt fast bosted når barneloven (NOU 2020: 14) skal revideres (1).
De bygger på forskningsfunn fra svært selekterte studier.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanse:
1) Frantzen T, Ansar N, Andersland GK, Bendiksen LRL, Emberland M, Selvåg AM, et al. Ny barnelov – Til barnets beste. I: Barne og familiedepartementet. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon; 2020.
Leave a Reply